Pages Navigation Menu

Vigatunet i Hjelmeland

Vigatunet i Hjelmeland

Du verden så flott det er at nasjonen evner å ta vare på slike klenodier. På Viga finner vi et gårdstun som har stått omtrent uendret siden 1821, og med et interiør som preges av at her skal ingenting kastes før det faller sammen – og knapt nok da.

 

Bakgrunn

På Viga i Ryfylke (Rogaland) har det bodd folk siden Jesu tid. Arkeologer har gjort sine funn som dokumenterer det, men vi skal til et gårdsbruk som regnes tilbake til 1500-tallet. I historisk tid var det et av de største i Hjelmeland. Gårdsfolket og de som gjorde tjeneste her, drev åkerhold og husdyrhold. Fruktdyrking var her også, noe man i moderne tid har raffinert til det ytterste.

Det er Ryfylkemuseet som eier og driver Vigatunet. De etablerte i 1990 en frukthistorisk hage bestående av over 100 trær med tradisjonelle pære-, eple- og plommesorter fra Ryfylke. Selve tunet ble fraflyttet i 1955 og museet tok over i 1970. Det som er særlig spennende med museet er at den siste eier deponerte en stor mengde av inventaret, og at inventaret var gått i arv i generasjon etter generasjon. På Viga kastet man ikke ting.

Dessuten, og det er det aller mest bemerkelsesverdige, står husene slik de ble stående etter en utskiftning i 1821. Da ble bygningene flyttet og så å si parkert her oppunder det bratte berget. Hovedhuset ble skapt som en sammenføyning av gamle og nye stuer. Et nytt gårdsbruk ble bygget opp like bortenfor og holdt fram med å være av det store slaget. I 1850-årene var det to drenger og to jenter på gården.

Er det rart vi trer inn mellom husene med andakt?

 

Rogaland - Hjelmeland - Vigatunet

Det ble sikkert holdt andakt her i våningshuset på Viga i gamle dager.

 

Opplevelser

Så er det altså slik at vi tar en avstikker fra Nasjonal turistvei Ryfylke (Rv 13) ned hit til gamleveien mellom Fister og Hjelmeland, og deretter en godt skiltet avstikker inn til en bitteliten parkeringsplass under en svær blodbøk.

Vi merker umiddelbart at her er det blitt gjort en del de senere år for å motvirke et stort vedlikeholdsetterslep. Det gjelder kledning, det gjelder tak, det gjelder ganske mye i grunnen. Ryfylkemuseet har nedlagt en betydelig innsats i kroner og timer for å restaurere det gamle tunet, og det er vel og merke et museum som utmerker seg i valg av metoder – autentisk skal det være.

Tunet består av seks bygninger tett ved hverandre, foruten tørkehus, kvernhus og naust utenfor selve tunet. De seks bygningene er hovedhuset som er oppført og utvidet flere ganger, et eldhus, stabbur, løe med låve, et uthus, og Sisselastova som ble flyttet hit av en helt spesiell årsak. Årsaken var at en kone ikke lenger orket å bo med sin mann, tok med seg huset og flyttet inn på Vigatunet. Dette huset fungerte forøvrig senere som både skolestue og gjestestue.

Røykstova som i 1821 ble ene halvpart av hovedbygningen, regnes som den eldste delen, fra 1600-tallet. Eldhuset midt i tunet fungerte som kjøkken i alle år, og skal også være svært gammelt.

 

Rogaland - Hjelmeland - Vigatunet

1781 står det her, på denne kisten. Og den skal være fra stedet.

 

Det gir en god opplevelse å bare vandre mellom bygningene, men dersom du kommer hit i åpningstidene vil du også få et inntrykk av interiøret og få lese deg opp på informasjonsplakatene som er oppslått i Sisselastova og låven. Bruk litt tid på detaljene: Se på lafteteknikken, hvordan stabburet har naturlig lufting i gulvet, og den utstrakte bruken av skiferheller på takene. Ellers i Ryfylke og Rogaland gikk man over til å bruke teglsteinstak ut på 1800-tallet.

Legg også merke til hvordan noen av bygningene er malte, andre ikke. Så vidt jeg forstår er de umalte byggene også innsatt med noe for å framstå som umalte og samtidig bevare dem. Jeg tenker her på Træe på Jæren som en parallell.

 

Praktisk

Vigatunet ligger til bilvei, og den går omtrent parallelt med Rv 13. Kartet viser beliggenheten.

 

 

Det er altså Ryfylkemuseet som forvalter Vigatunet. De skriver både om historikk og gir viktig praktisk informasjon på sine tiltalende nettsider. Nasjonalbiblioteket gir med sine digitalbøker mulighet til verdifull tilleggsinformasjon, også ut fra bidrag knyttet til Ryfylkemuseet. Les om Viga i bøker om taktekking, kulturhistorisk veibok og bygdebok. Vi var uheldige og gikk glipp av aktivitetsdagen tidligere, men var heldige å treffe en guide som gjenåpnet låste dører for vår skyld og tok oss med på en guidet omvisning. Ære være ham for det og tusen takk!

Se også omtalen hos Ryfylke turistinformasjon. Finn andre artikler fra HjelmelandSandalsand, og andre gårdstun landet over. Sjekk også ut artiklene om andre gårdstun som Ryfylkemuseet driver, for vi husker med glede tidligere besøk på Jonegarden, Litunet og Kolbeinstveit lenger inne i Ryfylke.

Vår omviser på museet anbefalte oss forøvrig å kjøre over broen til Randøy og til høyre. Da kommer vi fram til Ølesund og kafeen Krambulemmen. Det var et godt råd, for vi fikk et velsmakende måltid med strålende utsikt ut fjorden. Her serveres det norsk tradisjonsmat og det passer jo aldeles utmerket etter et besøk på et gammelt gårdstun.

Se flere bilder under. Klikk og bla mellom dem.

 

Kommenter