Pages Navigation Menu

Verdens og Norges dokumentarv

Verdens og Norges dokumentarv

Alle er kjent med UNESCOs verdensarvliste med over tusen steder av enestående universell verdi. Den inneholder både kulturell arv og naturarv. Mindre kjent er UNESCOs liste over menneskehetens dokumentarv.

 

Verdens dokumentarv

UNESCO er den store forvalteren av verdensminnet i form av dokumentarven. Det er ingen konvensjon som ligger til grunn for dette, i motsetning til Verdensarvkonvensjonen (1972) og konvensjonen om vern av immateriell kulturarv (2003). Derimot er det et program som heter «Memory of the World» (MoW), opprettet allerede i 1992.

Internasjonalt teller listen ca. 300 elementer, et svært lavt antall må vi vel si. Vurderer vi det positivt, kan vi kanskje konstatere at kvaliteten på materialet er høy og at terskelen for innskriving tilsvarende. Det er på den annen side godt mulig at ordningen er lite kjent, eller ikke har en tilstrekkelig høy status til at deltakende nasjoner velger å prioritere den.

Det er et beskjedent antall dokumenter som foreligger fra Norge i den internasjonale listen. Fem er tatt med så langt.

 

Henrik Ibsen: Et dukkehjem

Les UNESCOs oppslag om Henrik Ibsen: A Doll’s House.

Dette dokumentet er Ibsens originalmanuskript fra 1879 til skuespillet «Et dukkehjem», hans store gjennombrudd i Europa som skuespillforfatter. Manuskriptet oppbevares på Nasjonalbiblioteket.

 

Originalmanuskriptet. (Foto: Wikimedia Commons, åpen lisens)

 

Roald Amundsens Sydpolekspedisjon (1910-1912)

Les UNESCOs oppslag om The Roald Amundsen’s South Pole Expedition (1910-1912)

Dokumentet omfatter originalt filmmateriale fra Amundsens Sydpolekspedisjon. Opptakene dokumenterer viktige hendelser på den første sydpolekspedisjonen. Den korte filmen nedenfor er antatt å være kinoversjonen. Det er Norsk filminstitutt og Nasjonalbiblioteket som oppbevarer originalmaterialet.

 

 

Sophus Tromholts Samling

Les UNESCOs oppslag om The Sophus Tromholt Collection.

Fotoarkiv med negativer og originalportfolio fra vitenskapsmannens og fotografens opphold i Kautokeino og andre steder i Finnmark og samiske Finland, 1882-83. Arkivet på ca 300 bilder forvaltes av Universitetsbiblioteket i Bergen. Under ser du ett av hans bilder, ytterligere sju finner du på Flickr og nesten alle på UBB.

 

Portrett av to samiske jenter fra Kautokeino, Anna Aslaksdatter Gaup og Anna Johnsdatter (Jonsdatter) Sernby (Somby). (Foto: Sophus Tromholt. UiB, åpen lisens)

 

Lepraarkivene i Bergen

Les UNESCOs oppslag om The Leprosy Archives of Bergen.

Lepraarkivene dokumenterer gjennombruddet for den vitenskapelige forståelsen og beskrivelsen av spedalskhet (lepra). De er fordelt på flere offentlige arkiver i Bergen. Det heter seg: «Kampen mot lepraen på Vestlandet på 1800-talet var ei storstilt satsing for den unge nasjonen Noreg, og i fleire tiår var Bergen eit internasjonalt senter for lepraforsking. Bergen hadde då den største konsentrasjonen av spedalske i Europa, og på dei bergenske institusjonane var eit levande forskingsmiljø.»

Selve arkivet består av arkivsaker fra flere leprainstitutter, inklusive tre leprahospitaler i Bergen, samt noen private arkivsaker og da særlig tilhørende involverte lepraleger. 

 

 

Hordaland - Bergen - St. Jørgens hospital - Lepramuseet

Motiv fra det tidligere St. Jørgens hospital, og nå Lepramuseum i Bergen. Arkivene herfra inngår i verdensarven.

 

Thor Heyerdahls arkiv

Les UNESCOs oppslag om The Thor Heyerdahl Archives.

Arkivene gir innsikt i livsverket til en av det 20. århundrets store formidlere og kjente oppdagere. Arven forvaltes av Kon-Tiki museet og Nasjonalbiblioteket.

 

Oslo - Bygdøy - Kon-Tiki museet

Den kjente oppdageren og vitenskapsmannen Thor Heyerdahl, i sitt bibliotek, ved sitt skrivebord, som dukke i Kon-Tiki museet. Hans arkiv er del av verdensarven.

 

Norges dokumentarv

Vi har altså kun «avlevert» fem samlinger av arkivobjekter til innskriving på den internasjonale listen. Disse inngår i en liste vi har på nasjonalt nivå. Den har langt flere elementer til tross for at den startet først i 2012.

Norges dokumentarv er den norske tittelen på registeret. Per 2017 inneholder den 101 dokumenter. Vurderingene og avgjørelsene fattes i en nasjonal komite. Medlemmene kommer fra Riksarkivet, Museumsforbundet, Sametinget, Riksantikvaren, Landslaget for lokal- og privatarkiv og Nasjonalbiblioteket.

Nominasjonene fremmes av institusjoner, gjerne flere i sammen, annethvert år. Se listen over institusjoner og hvilke dokumenter de forvalter. Se også Norges dokumentarv på Facebook.

Det er ganske spennende lesning å bare ta for seg overskriftene og ingressene. Tenk: Børge Lilleliens radiokommentar da Norge slo England i fotball, er inkludert. Det er også stiftelsesprotokoller for både partiet Venstre og LO, for å nevne et par til. Et fjerde eksempel er grunnloven av 1814, brukt som illustrasjonsbilde til denne artikkelen.

Les oppslaget om verdensarvsteder i Norge og oppslaget om vår immaterielle kulturarv.

(Denne artikkelen ble først publisert i august 2016, og oppdatert i februar 2017 med nye tall for innskriving i den norske listen, samt flere referanser og illustrasjoner.)

 

Kommenter