Sandalsand Global >>
Det sies at Harald Hårfagre etablerte seg med en kongsgård på Utstein etter slaget i Hafrsfjord, og det var på tuftene av kongsgården at en gruppe munker fra Augustinerordenen fire hundre år senere fikk bygge et kloster. Bli med til Utstein kloster.
I denne artikkelen får du lese om hvordan det er å komme til klosteret i dag, men først skal vi se litt på bakgrunnen.
Utstein kloster den gang det var kloster
Utstein kloster ble anlagt en gang etter 1260, og da som en gave fra kong Magnus Lagabøte. Imidlertid strides de lærde og enkelte hevder at munkevesenet her på stedet ble etablert hundre år tidligere. Vi skal la akkurat den diskusjonen ligge. Derimot er det rimelig trygt å kunne slås fast at kongsgård hadde det vært en stund, og at det var selveste Harald Hårfagre som anla den allerede på slutten av 800-tallet.
Etter hvert som kirkevesenet bygget seg opp med trostilhengere, landeiendommer og politisk makt mot slutten av vikingtiden oppsto det også enkelte uoverensstemmelser med den verdslige makten. Det gikk så langt at Kong Sverre ble lyst i bann i 1194 i en maktkamp med erkebiskopen.
Hånd i hånd med kristningen av landet fikk vi en bølge av innvandrende kirkelige ordener. De bygget opp en hel rekke klostre i middelalderens Norge. Det var i hovedsak Benediktinere, Dominikanere, Cistersiensere og Augustinere som gikk igjen av de katolske ordnene. Det var gjennomgående munkeklostre som ble bygget opp, men vi finner også enkelte nonneklostre rundt om i landet.
Augustinerne på Utstein kloster hadde sine nærmeste ordensbrødre på Halsnøy i Kvinnherad. Der startet de opp allerede på slutten av 1100-tallet, altså (kanskje) hundre år før Utstein, men det var Utstein som ble størst.
Dessuten er det Utstein som i dag kan smykke seg med tittelen av å være landets eneste bevarte middelalderkloster.
Kloster- og kirkebygging på den tid
På denne tiden i norsk historie gikk det altså for seg en storstilt utbygging av kirkevesenet i Norge, ikke minst gjennom etablering av kirkebygg. Mellom 1150 og 1250 ble det bygget omkring 300 kirker i stein, hvorav halvparten er bevart i en eller annen form idag. 10 av dem finner vi i Rogaland. Les mer om Rogalands steinkirker fra middelalderen.
De langt fleste kirkene ble oppført med tre som byggemateriale. Konstruksjonene ble gradvis foredlet, og vi fikk etter hvert den teknikken som resulterte i stavkirkene. I dag regnes de som verdensarvsteder. Av de opprinnelige mellom 1000 og kanskje opp i mot 2000 stavkirkene, er det i dag kun 28 igjen og ingen i Rogaland.
Klosterkirken på Utstein er av stein, nok det gjeveste byggematerialet på den tid. Augustinermunkene gjorde ikke noe av byggearbeidet selv. Grunnen er delvis at de var få, det skal ikke ha vært mer enn 12 av dem faktisk. Den andre, og kanskje viktigste grunnen, er at denne munkeordenen etterlevde en streng formaning om å vie all sin tid til bønn, skriftlesning og messer.
Ren latskap kan man kalle munkeordenens regler om å ikke ha fysisk arbeide, men det sysselsatte i hvert fall lokalbefolkningen. Faktisk ble klosteret så rikt at det kunne brødfø 250 mennesker. Det skulle ikke vare evig.
Tiden etter reformasjonen
Som kjent fant kongen i København ut at Martin Luther var en fornuftig mann, og i reformasjonens ånd forbød han munkevesenet. Vi skriver da 1537. Dertil konfiskerte, eller det vi i dag pent kaller eksproprierte, han all kirkelig eiendom i kongeriket Danmark-Norge. Kongen ble enda mer velholden, og paven hadde ikke noe å stille opp med her langt mot nord.
Vips var det slutt med Augustinerne på Utstein kloster.
Bygningene på Klosterøya fikk ulike eiere, stort sett lensherrer fra Danmark som ikke hadde interesse av bli boende her. Utstein sto derfor ubebodd, men gjerne med en lokal fut som forvalter av gårdseiendommen. I alle fall sto klosterbygningene i all hovedsak ubebodde. Det betød at forfallet satte inn.
Det kan være verdt å merke seg at i den mørkeste delen av klosterets historie, etter reformasjonen, var det enkelte eiere som så sitt snitt til å utvikle den tidligere klosterkirken til å bli en sognekirke. En arv er kirkegården ute i dagens parkområde, en annen er altertavlen og prekestolen fra 1600-tallet. Sistnevnte inngår i det kunstuttrykk som fascinerende nok betegnes som Stavanger-renessansen. Gottfried Hendtzschel var mannen bak prekestolen. Legg også merke til den svære døpefonten i stein inne i kirken. Den skal være fra 1100-tallet og har vært med å påvirke spekulasjonene om at klosteret faktisk oppsto tidligere enn allment oppfattet.
Garmannfamilien kom til en ruin
Det skulle gå to hundre år før det begynte å bli skikk på de andre bygningene, og det skulle bergensere til. Den rike Garmannfamilien overtok det tidligere klosteret med landeiendommer i 1706 og Christoffer Garmann flyttet hit i 1750. Det var han som begynte restaureringsarbeidet av hele klosteranlegget. Utstein skulle igjen bli et sted å bo, men da måtte det temmelig store endringer til, mente man den gang. Man kan for øvrig i dag se gravsteinene til Garmann-familien like ved vestinngangen til klosterkirken.
Det fortelles dessuten at Garmanns frue går igjen i gangene og stuene som Den hvite dame.
Det tidligere klosteret skulle forbli våningshus for gården helt fram til 1930-årene. Før det hadde imidlertid Schanche-familien overtatt gården, i 1885. Gradvis ble klosterbygningene overført fra familien til staten, først kirken og deretter resten av bygningsmassen.
I dag er Utstein kloster del av Museum Stavanger og omfatter de tidligere klosterbygningene og parkanlegget rundt.
Hva kan man oppleve på klosteret i dag?
Anlegget består av flere deler. Vi har for det første kirken som ligger langstrakt mot nord.
Den er hele 37 meter lang og består av to deler med et tårn i midten. Akkurat det skal være en svært uvanlig sak blant norske kirkebygg. De to delene ser samtidig svært så ulike ut.
Videre har vi de andre bygningene rundt klostergården.
Billettluka ved inngangen til klostergården er av nyere dato, men bygningene innenfor er langt eldre. Når vi kommer inn porten har vi kirken på venstre hånd. Til høyre (mot sør) har vi blant annet refektoriet (munkenes matsal) med sin (dagens) inngang fra bortre ende av klostergården. Himlingen der inne er utsøkt.
Rett i mot (mot øst) finner vi en rekke beboelsesrom i andre etasje som er innredet slik de var, eller kunne ha vært på 1700- og 1800-tallet den gang Garmann-familien bodde her. I etasjen over ligger det soverom som er tilgjengelige for overnatting til dem som måtte ha anledning.
Abeddens hus er det første vi kommer til etter å ha parkert nede i sjøkanten, sør for klosteranlegget. Der det før sto en ruin er det nå oppført et nybygg i gammel stil. Man har gjort seg flid med å få det man har antatt var abbedens hus, mest mulig middelaldersk. Det gjelder eksteriøret vel og merke. Innvendig er det moderne innredet med tanke på utstillinger og møtevirksomhet.
Trærne i parken
De store bøketrærne i parken har en eiendommelig historie. På Christoffer Garmanns tid (1770) forliste et hollandsk skip med varer fra Frankrike til St. Petersburg ved Bokn. Det heter seg at skipet var lastet med blant annet bøketreplanter. På auksjonen som fulgte forliset fikk Garmann tilslag på deler av lasten. De praktfulle bøketrærne er blitt 250 år gamle. Garmann var imidlertid ikke eneste kjøper av disse plantene, andre havnet i Byparken, Ledaal og Møllebukta i Stavanger.
Opplevelser rundt Utstein kloster
Dagens 10. generasjon av Schanche-familien driver gården rundt klosteranlegget. Når man kommer landeveien fra Mosterøy ser man tydelig at gård og kloster ligger midt på en langstrakt forsenkning, beplantet med høye trær. Den vakre beliggenheten bærer preg av en portal mot nord, med to høydedrag som portstolper på hver sin side. Høyden til venstre (vest) heter Kneberfjellet (79 moh.) og til høyre har vi Ramnafjellet (77 moh.).
Det var på nordsiden av klosteret, nede ved Taravika at klosteret hadde sin adkomst sjøveien – for så vidt den eneste mulige kommunikasjonsåren på øyriket her ute. Også Garmannfamilien var nordorientert, og da mot Bergen. Til Stavanger dro de aldri.
Ellers finner i nærområdene gamle boplasser, fornminner, rydningsrøyser, hustufter og vakre steingarder.
En plakat ved parkeringsplassen beskriver disse sistnevnte delene som «Utstein kulturmiljø». Området er nemlig et av tolv fredete kulturmiljøer i Norge. Dessverre er det til lite glede for oss besøkende, for lenger enn klosterparken slipper ikke allmennheten til. Piggtråd og advarende skilt hindrer nærkontakt med natur og kulturhistorie utenfor klosterparken.
LES MER: Fredete kulturmiljøer i Norge
På Halsnøy kloster har de nylig hatt hell med seg i samarbeid med grunneier, å legge til rette for en turvei gjennom natur- og kulturlandskapet. Det burde definitivt være mulig også her på Utstein. Den ferdselsrett allmennheten har etter friluftsloven i Norge, er blitt tolket sterkt innsnevrende på Utstein. Det fortjener ikke dette flotte turmålet.
Bli en pilegrim du også
Pilegrimsvandringer er blitt den store slageren gjennom de siste par tiårene. Når nordmenn flokker til pilegrimsledene i sør-Europa, er det ikke unaturlig at tradisjonen vekkes til live også her nord. Først og fremst var det Nidaros pilegrimer vandret til i vårt land, men ulike initiativer rundt om i landet har gjort at vi har et helt vell av pilegrimsvandringer. Begrepsbruken står kanskje i ferd med å bli litt vel inflatert. Fra å være vandring til en relikvie er det nå blitt en vandring til hvilken som helst kirke.
I Rogaland finner vi kart, opplegg og skilting knyttet til blant annet Kongevegen på Jæren, Avaldsnes på Karmøy, Stavanger sentrum, stavkirken i Røldal, og altså her ute ved Utstein.
Noen hundre meter før vi kommer til klosteret er det stilt et helt gammelt skolehus til disposisjon for vandrere, Pilegrimsgarden som den kalles.
Finn fram til Utstein kloster
I kartet under ser vi klosterets plassering og en skravering som viser utstrekningen av Utstein kulturmiljø, slik Riksantikvaren har definert det.
Les og oppdag mer
Det er mulig å parkere på en ganske stor parkeringsplass kloss inntil klosteret, men også ved Pilegrimsgarden før vi kommer hit. Det siste gir kanskje den beste opplevelsen, for det er vakkert utsyn som møter oss når vi runder svingen og ser fram mot klosteret.
Foruten overnatting på Pilegrimsgarden kan vi få både overnatting og servering på Utstein kloster hotell i overgangen mellom Mosterøy og Klosterøy. Maten er god, prisene i øvre sjikt av steder med søndagsmiddag. Det er også mulig med en helt unik overnatting i klosteret, men da bare som del av en gruppe på konferanse eller selskap. Ta kontakt med hotellet.
Den som vil ha en naturopplevelse i tillegg bør ta seg en tur ut til Fjøløy og kikke både på fyret og på det tidligere kystfortet som nå er åpnet for allmennheten.
Følg ellers med på MUST (Museum Stavanger) sine sider for å se om der er arrangementer på Utstein. Kirkekonserter er ikke uvanlige.
Denne artikkelen er del av flere serier på Sandalsand: Steinkirker fra middelalderen, Rogalands klostre og steinkirker og Klostre i middelalderens Norge.
Nevnes må også at Toppen Bech i 2006 besøkte klosteret som ledd i serien Herskapelig.
Bildene under kan åpnes i en større versjon. Bla mellom dem.
