Pages Navigation Menu

Uthavnene Loshavn og Korshamn

Uthavnene Loshavn og Korshamn

Ytterst i skjærgården på Sørlandet finner vi de små uthavnene. Det var her de søkte ly og kunne ankre opp for natten eller mens uværet gled forbi, seilskipene i gamle dager. Vi skal nå besøke to av dem, og fortelle litt om de andre også. 

 

Bakgrunn

Ettersom uthavnene ga jevnlig tilsig av seilskip på vei rundt sørlandskysten, fra Ytre Oslofjord til Rogaland, vokste det på 1700- og 1800-tallet også fram en bosetting i havnene som kunne betjene skipene som ankret opp. Forsyningstjeneste ble opprettet, overnatting, bevertning og lostjeneste ble tilbudt, og uthavnene ble bosted for de som selv seilte til sjøs eller drev fiske langs kysten. Det betydde også at driftige personer i de små samfunnene kunne bli ganske så velstående.

Under Napoleonskrigen 1807-1814 blokkerte den engelske flåten Skagerak og kongen i København begynte å utstede kaperbrev. Det var en offisiell bekreftelse på at en skipper kunne bedrive sjørøveri. Det var noe som disse uthavnene virkelig profiterte på, og det var ikke få skip som ble godkjent, redere som ble rike, og velstand som ble skapt langs kysten. Uthavnene vokste, det kom poståpneri, skoler, skipsverft, tollboder og mer.

 

Aust-Agder - Tvedestrand - Lyngør

Dette bildet er fra en rimelig kjent uthavn, Lyngør i Tvedestrand kommune. Den besøkte vi ikke denne gang.

 

Etter som tiårene gikk ble det dampskip som kom til å trafikkere den landnære skipsleden. De behøvde ikke like sterkt som seilskipene nødhavner, og etterhvert gled de små havnene inn i en dvale. Noen klarte seg noenlunde greit, for de fikk eller hadde veiforbindelse til fastlandet. Mange av dem fikk først et nytt liv i moderne tid, og da med fritidsbosetning i sommerhalvåret.

I dag er mange av havnene underlagt vernebestemmelser, enkeltbygg kan være fredet, og de gamle boligene er omgjort til fritidsboliger. De er blitt de reneste ferieparadiser med sine 200 eller 300 år gamle bygningsmiljø.

Det pågår et arbeid for å innlemme uthavnene, eller i det minste noen, på UNESCOs verdensarvliste. Det arbeidet bør absolutt krones med suksess. Fylkeskonservatoren i Vest-Agder har i samarbeid med nabofylket gitt ut en veileder for uthavnene på Sørlandet.

 

Uthavnene er kan hende Sørlandets viktigste og mest verneverdige kulturmiljøer. Med sine tettbygde trehusmiljøer, med hus mer eller mindre vegg i vegg og så å si på bryggekanten, sitt spesielle kulturlandskap og sine minner etter flere hundre år med havnevirksomhet, losing og handel representerer de miljøer som i denne spesielle tapningen bare finnes her. (Fylkeskonservatoren i Vest-Agder)

 

Veilederen lister opp hele 22 havner fra Lyngør i øst til Kirkehamn på Hidra i Flekkefjord i vest. Ny Hellesund mellom Mandal og Kristiansand er kanskje den som er mest kjent og som først kan bli totalfredet som helhetlig bygningsmiljø. Vi var på biltur fra Lista til Mandal og oppsøkte to av havnene. Loshavn sør i Farsund kommune og Korshamn i Lyngdal kommune. Vi burde ha oppsøkt Svinør og jeg har tidligere hatt gleden av å besøke Lyngør.

Resten av artikkelen er en førstehåndsberetning om Loshavn i Farsund kommune og Korshamn i Lyngdal kommune.

 

Loshavn

Vest-Agder - Farsund - Loshavn

Her har vi Loshavn, og vi ser at det er åpent hav rett der ute. Derav navnet uthavn. Vi ser også at det går greit å gå langs sjøkanten her, forbi alle husene som ligger tett ved hverandre.

 

Vi var altså på biltur. Første dag hadde brakt oss til kaperbyen Farsund og opplevelsen av en herlig sørlandsby med rike redertradisjoner. Vi dro videre utover Lista, men startet dagen med et kvarters kjøretur ned til Loshavn. På veien ligger Eikvåg, en annen av uthavnene. Den er mye mindre, men har til gjengjeld et fantastisk herskapshus bygget i 1771-72 av en av Lundfamilien, herskerne i Farsund. Vi stoppet ikke der, men kjørte rett til Loshavn.

Den går for å være en av de best bevarte langs denne kyststripen. Der har vært fast bosetting siden 1700-tallet og som navner tilsier var det både lostjenester og havnetjenester her. Særlig aktiv og velstående ble Loshavn i kaperårene på begynnelsen av 1800-tallet. En av de mest driftige var Tønnes Tønnesen, og han bygde et stort to-etasjers hus rett i fjæra, et hus som nå er fredet.

Befolkningsmessig har det gått nedover med Loshavn. I følge en huseier vi møtte er det nå ingen fastboende på stedet. Der var 212 i 1865 og 124 i 1910 kan vi lese.

På et høydedrag over havnen ligger Batteri Loshavn. Det skal visstnok ha vært i kamp mot engelskmenn som hadde sett seg lei på kapervirksomheten. Kanonene sendte dem på flukt. Tyskerne bygde ut batteriet under Andre verdenskrig. Dit opp dro ikke vi.

I stedet kjørte vi så langt vi følte vi kunne og fant en ledig parkeringsplass blant alle de som har sin fritidsbolig her, rett ved postkassene. Deretter var det bare å gå ned til sjøkanten. Det forunderlige er at mens hele sjøkanten ser ut til å bestå av boliger tett i tett, så ligger det en sementert vandringsvei langsmed leia. Husene ligger gjennomgående etter hverandre, for det er for bratt like bak sjøkanten til at det går to i dybden.

Stien på rundt en meters bredde går dels helt i sjøkanten og dels inn blant boligene. Vi gikk til endes og nøt opplevelsen til det fulle. Returen gikk samme vei, bare litt lenger, opp gjennom hagene og tilbake til utgangspunktet. Det er tettbygd her, men du verden så sjarmerende.

Les mer om Loshavn på Wikipedia og ikke minst på lokalsamfunnets egen Loshavnsidene.

Her skal du få flere bilder fra Loshavn. Klikk og bla.

 

Korshamn

Vest-Agder - Lyngdal - Korshamn

Hit inn skal vi, på stien midt i blant husene i Korshamn.

 

Når vi kjører omlag rett sør for Lyngdal, også det i Vest-Agder, kommer vi etter hvert over brua til Revøy. Ved enden av Fv552 ligger Korshamn, en av de gamle uthavnene langs sørlandskysten. I likhet med Loshavn er vi også her inne i et sund, i le for de verste stormene som kan rase like utenfor. I motsetning til Loshavn ligger det bebyggelse på begge sider av sundet. Vi fristet lykken ved å vandre langs den landfaste delen.

Korshamn framstår nok som mindre autentisk enn Loshavn. Det er positivt at der er en større parkeringsplass, og det er positivt at det er rorbuer til utleie her – tydeligvis med småbåter inkludert. Akkurat det var ikke vårt anliggende.

Vi var mest interessert i de husene som er knyttet til den gamle uthavna, og de finner vi helt mot sør. Som i Loshavn er det bare å gå ned til sundet og vandre langs sjøkanten på stien/turveien/framkomstruten alt etter hva man skal kalle den. Det er her de lokale, eller rettere sagt eierne av fritidsboligene må gå, og derfor gjør også vi tilfeldige besøkende det. Kikk gjerne innom nærbutikken og kjøp en is eller hva det måtte være. Kjøp gjerne noe hos håndverkeren/kunstneren litt lenger inne. Nyt for all del utsikten og de velstelte hagene som popper opp her og der.

Korshamn er sjarmerende til fulle, men jeg holder en liten knapp på Loshavn for sammenligningens skyld.

 

Les mer

Vi er på biltur mellom Lista og Mandal. Bilturene er omtalt i to artikler, og byene i tre spesialartikler.

Les om flere Byer og steder i Norge, på Sandalsand.

 

Kommenter