Pages Navigation Menu

Til fots langs Akerselva

Til fots langs Akerselva

Gammel og blå flyter Akerselva på sin drøye åtte kilometer lange ferd fra nord til sør i Oslo – elva som skiller øst fra vest i byen i mer enn en forstand. Tidvis kaster vannet seg utfor stup i et av de mange fossefallene, de som på 1800-tallet ga grunnlaget for industriell aktivitet og rask boligreisning langs store deler av elveløpet. I vår tid er Akerselva et strålende rekreasjonsområde fra ende til annen. 

 

Bakgrunn

Industriell produksjon er i stor grad erstattet med en blanding av kontorer og annen lettere næringsvirksomhet, og boliger. Det er forbundet med positivitet å bo og virke langs elva, forurensningen er bortimot forsvunnet, laksen kommer for å gyte, elvepadlerne kan prøve seg opp til de nederste fossefallene, og vi andre kan på en og samme tur både oppleve flere generasjoner av industrielle revolusjoner, Oslo bys historie, og vakker natur.

For vi skal på en vandring også i både historisk og fysisk forstand. Langs elva møter vi spor av 1700-tallet sagbruk og industribygg i tre, 1800-tallets fabrikker av rød murstein og høye fabrikkpiper, og 1900-tallets og vårt eget århundres industri og annen næringsvirksomhet. Boligområder av ulike slag følger oss fra sving til sving, vi observerer eller krysser et nesten utall bruer langs vår ferd, og et snes fossefall attpåtil. Mye er gjort for å tilrettelegge for fotvandring langs elva, mye er også gjort for å gi nytt liv til de gamle industribyggene.

Det er ganske så fristende å skrive inngående om alle de inntrykk som melder seg på vandringen nedover elva, for de er ganske så betydningsfulle i både Oslos og Norges historie. Det er samtidig en fare for at denne artikkelen vil bli for lang. Altfor lang. Jeg har derfor valgt å begrense meg til noen overskrifter, inkludere en rekke bilder, og avslutte artikkelen med lenker til utmerket videre lesning.

 

Akerselva, du gamle og grå, Akerselva, deg holder jeg på. Selv om Donau er aldri så blå, kan i skjønnhet den aldri deg nå. Slike farger visst aldri man så, som hvor du munner ut på skrå i den yndige duftende vrå mellom Nyland og H.A.H. (Vilhelm Dybwad)

 

Frysja

Vi starter like godt turen ved kollektivknutepunktet Kjelsås stasjon. Hit kommer man med NSB sin Gjøvikbane, Kjelsåstrikken og rutebussene 22, 25 og 54. Like nedenfor ligger Norsk Teknisk Museum, et usedvanlig godt valg om man vil på museum, eller som et første stopp på turen nedover elva. Akerselva sitt startpunkt er like ovenfor, men det går greit å starte elvevandringen her og gå ned til Brekkedammen. Gressbakkene, svabergene og elvas stillhet her brytes bare av et yrende folkeliv og badende besøkende på varme sommerdager, og så av Brekkefossen da. Den stuper vertikalt over kanten på demningen og renner videre nedover mot Stilla. 

Dit skal vi, for i Stilla var det også populære badeplasser så langt tilbake som på 1930-tallet. Denne delen av Akerselva var ikke den gang like forurenset som lenger nede. Frysja var forøvrig et tidlig navn på Akerselva. Etter det vandrer vi langs elvebredden i et ganske så grønt og stille område nedover Grandalen, før vi får sivilisasjonen mye tettere på.

 

Nydalen

I vår tid har Nydalen kommet til allmenn beskuelse og berømmelse gjennom egne TV-programmer, men det var lenge siden det ble virkelig liv her. Nydalens Compagnie ble bygget i 1845–46 og Christiania Spigerverk i 1853. Denne tidlige industrielle virksomhet skulle komme til å sette dype spor, både gjennom de bygninger som fremdeles står, og den utvikling som kom til å prege andre deler av Akerselvas løp, lengre nede. 

Fabrikkene i Nydalen har nå fått nytt liv, og snart kommer vi til Bjølsen. Det fortelles at vi nå er inne i den delen av Akerselva som har hatt flest og mest varierte virksomheter gjennom historien. Papirmølle, tekstilfabrikk, beinmølle, tapetfabrikk, bomullsveveri, oljemølle og såpekokere. Vi passerer Lilleborg fabrikker som dessverre også har hatt sine svin på skogen, eller elva, med utslipp. 

Videre passer det kanskje godt her å nevne at vi underveis i vår vandring langs Akerselva møter på en rekke bruer og fosser, store som små, elegante og mindre elegante. 

 

Sagene

Neste del av strekningen, fra Bentsebrua til Sannerbrua, fikk oppleve en industriell virksomhet veldig tidlig. Det var oppgangssagen som la grunnlaget for 21 sagbruk i 1743 og litt flere i 1820, langs Akerselva, og de fleste her ved Sagene. Gjett hvorfor bydelen fikk sitt navn.

Vi passerer Myrens verksted, Myraløkka og etter hvert Vøyenbrua. Ved Vøyenfallene lå det spinnerier og når vi nærmer oss enda flere gamle fabrikker får vi også opp et viktig monument og et sted å innta en kopp kaffe. På Beierbrua finner vi skulpturen «Fabrikkjenter» og en byste av Oscar Braaten. Hønselovisas Hus som kaffen inntas i, er kjent fra Braatens diktning. 

 

Jenta legg hendene på murveggen utanfor. Let dei baka seg i sol. Murveggen er så god og varm. Der nedunder stryk Akerselva framom, grå og skiten etter fabrikkane, men idig og arbeidsfrisk. Ho har enno mangt eit tungt tak å ta på vegen nedetter, før ho kan få kvile. Det ligg fleire fabrikkar nedanfor. (Utdrag fra Heimreisa av Oscar Braaten)

 

 

Grünerløkka

Den delen av byen som ligger øst for elva har gitt sitt navn til neste etappe. Vi skal først over Åmot bru (eller Aamodt om man vil), den som ikke tåler taktfast marsjering i følge et skilt. Stilig er den lell. Senere kommer vi til Kuba, hvor det en gang lå et gassverk. Deretter følger en ganske så spennende foss, Nedre Foss, som er endepunktet for gyteivrige laks og padlende mennesker. Den tidligere mekaniske bedriften Vulkan har blitt omformet til et fornøyelsesområde med mye mer.

Flere svinger og broer senere bringer oss videre ned mot denne vandringens siste del.

 

Vaterland

Vi er i grunnen kommet ned til det område hvor elva ikke lenger lar seg følge til fots. Der det strøket som kalles Grønland bryter av i østlig retning finner vi en liten park, og ellers ikke et spesielt trivelig område å oppholde seg i. Herfra og ned til Operaen renner elva i en kulvert, kun tilgjengelig for de med kano eller kajakk.

 

Praktisk

Elva er om lag 8 km lang, mens turveien som ikke helt slavisk følger den og samtidig går litt på kryss og tvers, er på 9 km. De fleste vil nok være mest tilbøyelige til å følge elvas retning nedover, men det er jo hipp som happ. Dessuten behøver man aldeles ikke å gå alt på en gang. Opplevelsene er så mange at det er tilstrekkelig å ta for seg av godbitene smått om senn.

Kartet under viser min rute fra kollektivknutepunktet på Kjelsås, ved Teknisk museum (se rutetider på Ruter) og ned til Grønland. Gå gjerne opp til Maridalsvannet for å få med hele strekningen. Grønland var et naturlig stoppested, for videre ned til Bjørvika er det fremdeles ikke udelt enkelt å komme. Her går nemlig elva, som nevnt, inn i en tunnel et stykke videre mot utløpet i fjorden. Følgelig blir også den kartfestede vandreruten på 8 km.

 

 

Der er mange kunnskapskilder å øse av for den som vil lese seg opp på Akerselva, dens historikk og severdigheter i vår tid. Her får du noen av dem jeg har konsultert.

Av bøker vil jeg her trekke fram et lite knippe hvorav to er digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket.

Begge er noen år gamle, så det kan være verdt å ta seg en tur i bokhandelen for å se etter Kjell Egil Sterten sin bok om «Akerselvas bruer og fosser» (2016).

Oppland - Lillehammer - Lillehammer kunstmuseum - Den gamle fabrikk Akerselva (Frits Thaulow)

Den gamle fabrikk Akerselva (Frits Thaulow)

Kunstnere har til alle tider latt seg besnære av elvas fossefall, broer, fabrikker og folkeliv. Dagbladet omtaler en utstilling i Arbeidermuseet på Sagene som gjennom hele 2017 vil ta for seg bildende kunstneres gjengivelser. Fotografiet til venstre tok jeg på Lillehammer kunstmuseum.

Hva med skjønnlitteratur om Akerselva? Av de fremste er Oscar Braaten sine beretninger om arbeiderkultur og -tilværelse på østkanten. Han beskrev elva som «kanskje den nyttigste og mest arbeidsomme elva i Norge». Det norske teatret hadde i 2015 en oppsetning om «Elva som deler byen«.

Les flere artikler fra Oslo her på Sandalsand.

 

Kommenter