Pages Navigation Menu

Svolvær – lysets by

Svolvær – lysets by

Kjært barn har mange navn. Norges minste storby kalles den også. Vi skal til Svolvær, største by i Lofoten med sine omlag 4500 innbyggere, og et flott utgangspunkt for å utforske Lofoten.

I denne artikkelen skal du først få lese litt fakta om byen, deretter hvilke opplevelser du kan få ved å oppholde deg her noen timer eller dager, og så til slutt litt praktisk informasjon og diverse lenker. 

 

Bakgrunn

Svolvær var krongods fram til 1763 og fikk løyve til å drive gjestgiveri og handel fra 1781. I 1918 ble byen ladested og på nytt gitt status som by i 1997. I vår tid er Svolvær kommunesenteret i Vågan kommune og har en rekke andre offentlige kontorer i sin midte. 

Det var Lofotfisket som for århundrer siden la grunnlaget for en bosetting på de øyene som i dag utgjør byen. Den har særlig siden første del av 1800-tallet bygget seg opp som Lofotens største fiskevær, og har med det også kunnet utvikle en fiske- og verkstedindustri. Svolvær har gode samferdselforbindelser med omverdenen, til værs, til sjøs og på landeveien.

Turisme er en viktig næring, og har hatt en rivende utvikling de siste årene. Byen skryter også av en aktiv tilstedeværelse på kultursektoren med Nordnorsk Kunstnersentrum, flere gallerier, Lofoten Krigsminnemuseum og et nytt kulturhus.

 

Nordland - Vågan - Svolvær - Svinøya Rorbuer - Svolværgeita

Fiskehjell og utsikt mot Svolværgeita

 

Opplevelser

Naturen rundt Svolvær er spektakulær og oversiktsbildene fascinerer en hel verden. På landsiden ligger byen beskyttet til mot uvær fra vest, takket være høye fjell. Mot nord kneiser Fløyfjellet med den ekstremt fotogene klippeformasjonen Svolværgeita, 569 meter over havet. Den øverste delen består av to «horn» på 20 meters høyde, men bare to meter fra hverandre. For å komme opp må man ha klatreerfaring og -utstyr. De som kommer så langt vil lett falle for fristelsen til å hoppe mellom hornene. Førstemann til topps kom dit i 1910.

Mot øst ligger en serie lavtliggende holmer og øyer og beskytter byens sentrum. De er knyttet til sentrum gjennom broer og fyllinger og utgjør i realiteten Svolværs fremste aktivum i form av interessante opplevelser. 

Det er helt greit å vandre langs kaikanten i sentrum i sommersesongen og se på fritidsbåtene. Det er også interessant på et vis å vandre gatene innenfor. Men byen byr ikke på så veldig mye mer for besøkende. Her må jeg bare skyte inn at kulturbyggene lot vi være under vårt besøk. 

 

Nordland - Vågan - Svolvær

Havnepromenaden i Svolvær

 

Derimot var det en svært positiv opplevelse å vandre fra ende til annen på Svinøya og forlengelsen ut til Kjeøya, på øyene like utenfor Svolvær. Vi bodde på etablissementet kalt Svinøya rorbuer, dog ikke i en virkelig rorbu. Ikke desto mindre finner vi her en rekke autentiske rorbuer fra 1800-tallet merket med Olavsrosa av Norsk kulturarv. Herfra har vi utsikt inn mot byen, mot Svolværgeita, og en riktig lang og god spasertur ut til skulpturen Fiskerkona av Per Ung, ved innseilingen til Svolvær og ytterst på moloen utenfor Kjeøya. Vi finner en lang rekke med fiskehjell, under vårt sommerlige besøk stappfullt med torskehoder. Det er dette området som er opprinnelsen til Svolvær som senter for Lofotfisket, og det er dette som er Svolværs kulturelle og historiske kjerne. Men: Vi er altså utenfor selve sentrum av dagens by, over en bro. 

Hurtigruten skriver at «det finnes butikker, gallerier, kafeer og restauranter over hele byen. Lokalbefolkningen pleier å gå ut til lunsj og i helgene yrer av liv.» Hvor tar de det fra? Ingen i Norge pleier å gå ut til lunsj, og heller ikke i Svolvær. Det yrer ikke av liv og kafeer, og restauranter er det definitivt ikke over hele byen. Under vårt besøk prøvde vi ut Børsen Spiseri på Svinøya, med best skåre på Tripadvisor. Min vurdering: Strålende. Vi bodde her også og fikk dermed med oss frokosten på kjøpet. (Kort sagt: Svinøya tar kaka hva gjelder opplevelser i Svolvær og anbefales sterkt for opplevelser, overnatting og mat.) Videre prøvde vi Fellini, nummer to hos Tripadvisor, med utrolig kjedelig lokale, veldig ordinær mat og treg service. Dessuten tok vi en pizza hos velkjente Peppes, med enda tregere service. 

 

Praktisk

Svolvær ligger langs E10 og Nasjonal turistveg Lofoten. Hit kommer man med fly, båt (inklusive Hurtigruten) og bil. Dessuten er det en god del som sykler sørover i Lofoten. Svolvær ligger i nordre enden av øyriket Lofoten. 

 

 

For den som vil holde seg orientert om hva som skjer anbefaler jeg Svolvaer.net. Selvsagt har Wikipedia, Store Norske Leksikon også sine oppslag. Sjekk dessuten ut Lofoten startside, og eventuelt også den såkalt offisielle turistsiden

Sistnevnte er smittet av sykdommen jeg velger å benevne produktifiseringsyken i norsk turistinformasjon: Alt er reklame; bare det som bedrifter kan selge skal vises fram; ingen informasjon er nøytral, objektiv eller uavhengig; flimrende oppslag er rotete framstilt og uten informasjonsverdi. Dersom du velger å søke «Svolvær» på den nettsiden, er alt du får opp betalte annonser fra selskaper som selger en eller annen utflukt fra Svolvær – absolutt ingenting (nada, nothing, rien, nicht) om hva Svolvær faktisk har å tilby. Dersom du roter deg fram til pdf-en som kan lastes ned, kan du lese i ro og mak noe mer bakgrunnsinformasjon – men også denne er ubehjelpelig.

Utvikling og markedsføring av Lofoten og Svolvær som turistdestinasjoner kommer definitivt ikke innenfra byen eller regionen. De er avhengige av internasjonale heiagjenger i for eksempel Lonely Planet og National Geographic. Du trenger altså uavhengige kilder til å planlegge ditt eget besøk. En av kildene er den siden du nå er på, Sandalsand. Her vil du kunne lese uhildet informasjon om den kommunen vi nå er i, Vågan, såvel som en lang rekke tilsvarende artikler fra den reise som lå til grunn for akkurat denne artikkelen, nemlig en reise til Ofoten, Lofoten og Vesterålen – med en sving innom Sør-Troms.

Her finner du en serie bilder fra Svolvær.

 

Kommenter