Pages Navigation Menu

Stavkirkenes Fugl Fønix, Fantoft

Stavkirkenes Fugl Fønix, Fantoft

En tidlig sommerdag i 1992 ble stavkirken satt i brann og omtrent ingenting stod å redde. Norge gikk fra å ha 29 gjenværende stavkirker til 28.

 

Tragedien

Det ble bygget over 1000 stavkirker i middelalderen, kanskje opp mot 2000. Bygningsmetoden hadde dessuten i 1979 funnet veien inn på UNESCO sin verdensarvliste, med Urnes stavkirke som representant for alle.

Som en Fugl Fønix gjenoppsto likevel kirken på Fantoft fra asken fem år etter. Siden 1997 har vi igjen kunnet valfarte inn i skogholtet på Fantoft i Bergen for å beskue en meget vakker kirke. Som offisiell middelalderkirke regnes den likevel ikke lenger. Her på Sandalsand vil du finne presentasjoner av mange stavkirker, og Fantoft inkluderes herved i det fornemme selskap.

 

Hordaland - Bergen - Fantoft stavkirke

Silhuett av Fantoft stavkirke med dragehoder til å holde unna onde makter

 

Gleden

Vi kan glede oss over at kirken er bygget etter alle kunstens regler, mest mulig tro mot den kirken som ble påtent. Vi kan glede oss over dragehodene, over spiret høyt der oppe, de sponkledde takene og den tjærebredde kledningen, over smijernsbeslagene i dørene, og over utskjæringene inne og ute.

Det er derfor ikke merkelig at Fantoft er på cruiseturistenes liste over severdigheter i Bergen. Mange av dem er jo vant til kopier av norske stavkirker fra Statene, og ganske sikkert også i alle de kinesiske kopibyene som er bygget opp i løpet av det siste tiåret. Selv for denne forfatteren som har besøkt ti andre stavkirker, gjør det godt å komme hit, og kirkens private eier skal ha takk for å ha bygget den opp igjen.

Vi skal imidlertid ta noen byks tilbake i tid. Til den gang Fantoft stavkirke ikke het det, og ikke stod her i Bergen heller.

 

Hordaland - Bergen - Fantoft stavkirke

Det skal hogges en del spon for å få et slikt tak.

 

Opprinnelsen

Det var nemlig på Fortun i Sogn at kirken ble oppført i siste halvdel av 1100-tallet. Etter som århundrene gikk ble kirken ombygget og utvidet, slik det skjedde med mange av de andre stavkirkene. Blant annet var det lagt inn et nytt kor i laftverk, og på 1600-tallet hadde man satt opp et tårn på vestsiden.

På 1800-tallet var kirken i Fortun blitt for liten og sognet bygget en ny. Den gamle ble stående, ble vedlikeholdskrevende, og begynte å lide en heller ublid skjebne. Den ble nemlig plukket fra hverandre. Det sies at døpefonten havnet som trau for husdyr på en gård.

 

Fortun

Den gamle Fortun stavkirke i Sogn. Bilde tatt i 1873, ti år før deler av den ble flyttet til Fantoft. (Foto: Wikimedia Commons)

 

Ryktene om denne skjebnen kom til Bergen på et tidspunkt i landets historie da nasjonalromantikken blomstret og ønsket stod sterkt om å ta vare på det opprinnelig norske. Konservator Lorange i Bergen knyttet kontakt med konsul Fredrik Gade som eide Fantoft gård.

I 1883 fikk konsulen kjøpt kirken og flyttet den samme år til sin eiendom sør for Bergen sentrum. Vi skal huske på at det var på nøyaktig samme tid at Fortidsminneforeningen kjøpte stavkirken på Gol og flyttet den til Folkemuseet på Bygdøy, med økonomisk bistand fra Kong Oscar II. Konsul Gade engasjerte fagfolk til å demontere kirken på Fortun og frakte delene til Bergen. Det var imidlertid kun de opprinnelige delene som var interessante.

Man la derfor vekt på å rekonstruere kirken slik man trodde den opprinnelig hadde vært. Mangler ble lagt til, og som for Gol stavkirke hentet arkitekt og håndverkere inspirasjon fra Borgund, en kirke som har gått nesten uendret gjennom århundrene. I ettertid finner fagfolk at det ble begått en del feil på 1880-tallet, både stilhistorisk og bygningsmessig.

 

Hordaland - Bergen - Fantoft stavkirke

Fra alteret i kirken. Krusifikset skal være berget fra den originale kirken

 

Etter brannen i 1992

Gjenoppbyggingen etter brannen i 1992 vektla å gjenskape en identisk kopi av versjonen fra slutten av 1800-tallet, men kunnskap om kirkebygging av dette slaget hadde jo gått tapt i årenes løp. Følgelig sitter vi igjen med en kirke som på et vis er forsøkt gjenskapt to ganger fra originalen i middelalderens Sogn – og med en del mangler i så måte.

Ikke desto mindre gikk man grundig til verks. Det ble hentet 350-400 år gamle furutrær som hadde vokst i 400 meters høyde i Kaupanger i Sogn. Det er godt gjort å ha så gammel produksjonsskog i landet, men det var nå en gang slik gammel furu man brukte i gamle dager også. Den såkalte malmfuru vokser langsomt i slike høyder.

Videre var det faktisk noen få objekter som overlevde brannen. (En del tremateriale ble etter brannen plassert i en garasje, men også den brant.) Alterkrusifikset kunne restaureres, det kunne også ønskesteinen på veggen utenfor likdøren. Den var en gang i tiden blitt hentet helt fra Jerusalem av pilegrimer. Dessuten finner vi på en liten haug ved siden av kirken et gammelt steinkors fra Tjora i Sola. Det var kjekt å oppdage, for her på Sandalsand er Rogalands middelalderske høykors tidligere beskrevet i en egen artikkel. Dette korset utfyller det puslespillet.

Kirken fra 1883 og den fra 1997 ble begge vigslet og benyttet fra tid til annen til kirkelige formål, så vel som å være der for ettertiden og besøkende. Vi gleder oss over den og initiativene til å ta vare på en umistelig del av Norges kulturarv.

 

Hordaland - Bergen - Fantoft stavkirke - Steinkors fra Tjora

Det originale steinkorset fra Tjora

 

Taksponene på Fantoft ligger tett i tett, ser perfekte ut, og framstår som maskinproduserte. I gamle dager ble de hugget for hånd. Måten man her synes å ha gjort det på Fantoft er selvsagt kostnadseffektiv, men bryter mot et stadig mer vektlagt prinsipp i spørsmålet om bevaring, nemlig kravet om prosessautentisitet. Måten å framstille et produkt på skal være tro mot originalen, både gjennom materialvalg (slik som gammel skog) og bearbeiding med bruk av tradisjonelle verktøy. Dette bidrar til at kompetansen omkring gamle teknikker og tradisjoner opprettholdes og videreføres, og kan dokumenteres.

 

Selvsagt er ikke dette et enkelt mål å nå, men forfatteren mener å erindre at man i Borgund la stor vekt på å følge (det man tror var) gamle framstillingsmåter ved hogging og høvling av takspon. Borgund viser individuelle forskjeller mellom sponene, og ved å klikke på bildene over får man fram klare variasjoner mellom fire norske stavkirker.

 

Praktisk

Fantoft stavkirke ligger i Bergen kommune, Hordaland. Kartet under viser vei.

 

 

Les bakgrunnsartikkelen om stavkirker i Norge på Sandalsand for å øke din kunnskap om dem. Artikkelen inneholder en rekke lenker til videre fordyping. Konsulter dessuten hovedsiden om Religion for mer relatert stoff.

Den som vil lese seg opp på Fantoft stavkirke spesielt, bør klikke på disse lenkene: Kunsthistorie.comWikipedia, og Bergen byleksikon.

Se flere bilder under:

 

Kommenter