Pages Navigation Menu

Stavkirkene i Norge

Stavkirkene i Norge

Stavkirkene er det norske bidraget til verdens kulturarv. Byggeteknikken var kjent andre steder i Nord-Europa også, men ble svært populær i Norge. De fleste gjenværende kirker finner vi her.

Det antas at det mellom år 1130 og 1350 ble bygget minst ett tusen og kanskje dobbelt så mange stavkirker i Norge alene. I dag er det bare 29 kirker igjen, 28 av dem i Norge. Den eldste, mest dekorerte og mest intakte kirken, Urnes, har blitt innskrevet på UNESCO sin verdensarvliste.

Denne artikkelen gir en kort innføring i byggeteknikk og kirkehistorie, og har en presentasjon av de 10 stavkirkene forfatteren har besøkt.

This article is also available in English.

Alle stavkirker i Norge er merket på kartet under med grønne markørene. Markører med kirkesymbol indikerer Sandalsands besøk. Kartet er interaktivt på den måten at du kan zoome deg inn og ut, og klikke på hver markør for litt informasjon. Kartet kan også åpnes i nytt vindu.

 

 

Byggingen av stavkirker

Den grunnleggende byggeteknikken

«En stavkirke er en kirke bygget av tre med en bærende konstruksjon av staver (stolper) som står på liggende sviller eller syllstokker og bærer stavlegjer. De konstruktive leddene i veggen danner rammer med en utfylling av stående planker eller tiler. Stavene har gitt navn til kirketypen.» (Wikipedia)

Stavkirkene stammer fra to eldre byggeteknikker, som bare stykkevis og delt har blitt funnet under dagens stavkirker.

«Palisadekonstruksjonen» er kjent fra vikingtiden. De delte tømmerstokkene i to, kjørte dem ned i bakken og la et tak på toppen.

Den neste teknikken gikk ut på å plassere en horisontal sville nederst, og deretter de vertikale stolpene oppå for å danne veggen. Bare hjørnestolpene var i kontakt med jord, derav uttrykket «stolpeteknikk».

Det neste steget var en gradvis overgang til det som karakteriserer «stav»-kirken. Her ligger både den horisontale svillen nederst langs veggene og hjørnestolpene på et underlag av steiner. Det at man dermed kunne fjerne trevirket fra direkte bakkekontakt bidro uten tvil å øke konstruksjonens levetid.

 

Sogn og Fjordane - Luster - Urnes stavkirke

Stavkirken i et nøtteskall. Denne nordlige veggen av Urnes stavkirke viser alt: De vertikale stokkene står plantet i en horisontal sville, og både den horisontale svillen og hjørnestolpene hviler på steiner. Videre ser vi en utskåret treportal til pynt og svart tjære påsmurt overflaten for ytterligere beskyttelse.

 

Typer av stavkirker

Man deler vanligvis stavkirkene i to typer.

«Enskipete kirker» har ingen innvendige stokker til å holde opp taket, kun veggene. Noen av kirkene er kvadratiske, andre rektangulære, og noen i denne gruppen har faktisk også en enkeltstokk i midten til å støtte opp under taket. 14 av de 28 gjenværende kirkene er av denne typen.

Den andre typen er en mer komplisert konstruksjon og kalles en «kirke med hevet midtrom». 11 av de 28 kirkene har denne karakteristiske konstruksjonen. (Disse tallene summerer ikke opp til 28, og jeg har ikke forklaring på hvorfor.)

 

Sogn og Fjordane - Lærdal - Borgund stavkirke

Takdetalj fra Borgund stavkirke

 

Bruk av trevirke

De gamle vikingene visste hvordan de skulle velge sitt tømmer. For stavkirkene hogget de malmfuru som vokste høyt til fjells. Dette tømmeret hadde vokst sakte og var rik på kjerneved, hvilket gjør det svært hardt og slitesterkt. Stokker fra slike trær ble brukt til de delene av kirken som var særlig sårbart for været.

 

Dekorasjoner på innsiden og utsiden

Stavkirkene er ikke overdådig eller fargerikt dekorert. De mest beundrete elementene er sannsynligvis de utskårne portalene, hvorav den på Urnes er den mest bemerkelsesverdige.

 

Sogn og Fjordane - Luster - Urnes stavkirke

Detalj av ornament på Urnes stavkirke

 

Historien om stavkirker

Den historiske perioden de dukket opp i

Norge ble i stor grad omvendt til kristendommen gjennom påvirkning fra Storbritannia. Man sier ofte at det siste slaget mot hedningene ble utkjempet på Stiklestad i året 1030, da kong Olav ble drept og senere helliggjort. I de følgende årene ble det satt opp en rekke kirker, og stavkirkene som vi kjenner dem i dag, stammer fra om lag et hundre år etter dette slaget. Disse middelalderkirkene var selvsagt tungt påvirket av kristendommen, men også keltisk ornamentikk og norrøne tradisjoner og mytologi har funnet sin plass i utsmykningen.

 

Hvorfor de sluttet å bygge dem, og hvorfor så mange ble revet

Fra begynnelsen av det 12. århundre til rundt 1350 ble det bygget mer enn tusen stavkirker i Norge, kanskje så mange som 2000. Så kom Svartedauden og rammet landet hardt. Befolkningen ble sterkt redusert. Fra 1348 til 1350 er det antatt at hele 60% av befolkningen døde som følge av pesten. Over de neste 300 årene rammet også flere andre pestepidemier landet (og Europa).

Dette bidro i stor grad til å svekke Norge som et selvstendig land, og det falt under dansk og senere svensk styre. I denne situasjonen var det ikke behov for flere kirker og faktisk ble antall menigheter slått sammen som en følge av befolkningsnedgangen.

Vedlikehold av eksisterende kirker ble neglisjert, og reformasjonen fra midten av 1500-tallet stilte andre krav til kirkene. Nådestøtet kom på midten av 1800-tallet da nye forordninger gjorde det klart at større menigheter trengte større kirker. De resterende 28 kirkene ligger alle (bortsett fra de som er flyttet til sentrale museer) i avsidesliggende og fattige områder av landet, noe som trolig bidro til en slags bevaring av dem opp gjennom århundrene.

Det var ikke før sent på 1800-tallet at ideen om å bevare stavkirkene som et nasjonalt kulturminne vokste fram.

 

Sogn og Fjordane - Sogndal - Kaupanger stavkirke

Middelaldernoter på veggen inne i Kaupanger stavkirke

 

Endringer i utseende over år, rekonstruksjon og dekonstruksjon

Stavkirkens konstruksjon er enkel og gjenkjennelig. Når man ser på kirkene, utvendig og innvendig, er likevel det dominerende inntrykket et ganske annet: Variasjon. Ikke to av dem ser like ut, og noen ser ikke ut som en stavkirker i det hele tatt. Den eneste fellesnevneren er den grunnleggende stavkonstruksjonen.

Noen kirker har blitt fjernet fra sin opprinnelige plassering, og satt opp andre steder. Alle 28 har blitt rekonstruert, restaurert og endret flere ganger gjennom århundrene.

 

Bevaring av stavkirkene i dag

Alle gjenværende stavkirker er i dag viktige nasjonale kulturminner. Urnes stavkirke er også innskrevet på UNESCOs verdensarvliste som representant for alle.

Ganske mye frivillig og offentlig innsats (og penger) går med til bevaring av kirkene. Hovedtanken er ikke å gjenopprette en tidligere (original) tilstand, men å bevare kirkene som de er nå, ved å bruke de samme gamle teknikker, verktøy og trevirke som de gjorde 900 år siden.

 

Oversikt over alle de 28 stavkirkene

Tabellen under viser grunnleggende faktainformasjon om de 28 stavkirkene vi har igjen i Norge. Fantoft stavkirke utgjorde nummer 29 før den ble brent ned til grunnen – og senere gjenoppbygget. Den teller ikke med her. Likeledes har jeg ikke tatt med Vang stavkirke, den som nå heter Wang og ligger i det nordlige Polen. Dit ble den flyttet midt på 1800-tallet.

Det må bemerkes at dateringene er høyst usikre. Jeg har tatt utgangspunkt i boken til Leif Anker (se bibliografi nederst) og gjort et valg. Litteraturen flommer over av årstall, og mange lokale synes å tolke byggingen til et så tidlig tidspunkt som mulig. Byggingen fant i stor grad sted før vi fikk skriftlige kilder, og man har i ettertid vært vant med å tidfeste med basis i kunnskap om stilhistorie, arkeologiske undersøkelser eller gjennom nyere prøver av trevirket. Det som ytterligere kompliserer bildet er at mange bygningsdeler ble hentet fra enda eldre kirker og satt sammen med nyere.

I tabellen under kan du sortere som du ønsker. Lenker går til spesialartiklene som forfatteren har utarbeidet for noen av de besøkte kirkene. Disse presenteres også nedenfor.

 

KirkeKommuneFylkeByggeår
Borgund stavkirkeLærdalSogn og Fjordane1180-1190
Eidsborg stavkirkeTokkeTelemark1250-1300
Flesberg stavkirkeFlesbergBuskerud1160-1190
Garmo stavkirkeLillehammerOppland1200-1300
Gol stavkirkeOsloOslo1250
Grip stavkirkeKristiansundMøre og Romsdal1300-1400
Haltdalen stavkirkeTrondheimSør-Trøndelag1170
Hedalen stavkirkeSør-AurdalOppland1163-1170
Heddal stavkirkeNotoddenTelemark1200-1250
Hegge stavkirkeØystre SlidreOppland1220
Hopperstad stavkirkeVikSogn og Fjordane1130-1150
Høre stavkirkeVangOppland1180
Høyjord stavkirkeAndebuVestfold1200-1350
Kaupanger stavkirkeSogndalSogn og Fjordane1140
Kvernes stavkirkeAverøyMøre og Romsdal1300-1537
Lom stavkirkeLomOppland1160-1180
Lomen stavkirkeVestre SlidreOppland1190-1200
Nore stavkirkeNore og UvdalBuskerud1168
Reinli stavkirkeSør-AurdalOppland1330
Ringebu stavkirkeRingebuOppland1220
Rollag stavkirkeRollagBuskerud1250-1300
Rødven stavkirkeRaumaMøre og Romsdal1300
Røldal stavkirkeOddaHordaland1200-1250
Torpo stavkirkeÅlBuskerud1165-1200
Undredal stavkirkeAurlandSogn og Fjordane1150-1200
Urnes stavkirkeLusterSogn og Fjordane1132
Uvdal stavkirkeNore og UvdalBuskerud1170
Øye stavkirkeVangOppland1200-1250

 

Ti stavkirker

I den alfabetiske listen over de ti stavkirker som forfatteren har besøkt, kommer Borgund først og Urnes sist. Disse to og Kaupanger ble oppsøkt på en enkelt dag på en biltur til fjordene i Vest-Norge sommeren 2012.

Disse tre kirkene er de eneste jeg helt bevisst har lagt opp en tur for å besøke. Resten har vært steder jeg på ferier i Norge har gjort naturlige pauser på, for å beundre disse fantastiske bygningene. Noen av dem husket jeg bare igjen etter å ha bladd gjennom fotoalbumene under utarbeidelsen av denne artikkelen.

Forfatterens 10 av 28 besøkte stavkirker er, i alfabetisk rekkefølge:

 

Borgund

 

Borgund stavkirke ligger i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Kirken er nærmere presentert i en spesialartikkel. Den starter slik: Borgund stavkirke dateres tilbake til slutten av det 1100-tallet. Kirken hadde en strategisk beliggenhet på den gamle ferdselsveien over Filefjell, mellom øst og vest i Norge. Dette er en helt fantastisk skjønnhet. Det er den best bevarte av alle stavkirkene, og den ser ut som en stavkirke skal se ut.

 

Eidsborg

Telemark - Tokke - Eidsborg stavkirke

Eidsborg stavkirke

 

Eidsborg stavkirke ligger i Tokke kommune i Telemark. Kirken er nærmere presentert i en spesialartikkel. Den starter slik: Her har vi en av landets minste stavkirker, men høyden på spiret, svalgangen og plasseringen oppe på bakketoppen gjør at den framstår som større.

 

Garmo

Oppland - Lillehammer - Maihaugen - Garmo stavkirke

Garmo stavkirke fra Lom

 

Garmo stavkirke fra Lom i Oppland fylke ble bygget på 1200-tallet og har blitt flyttet til Maihaugen i Lillehammer. Kirken er nærmere presentert i en spesialartikkel. Den starter slik: Det er fantastisk at den gamle kirke er tatt vare på for ettertiden, og at den er gjort tilgjengelig for oss alle på Maihaugen friluftsmuseum i Lillehammer. Der er imidlertid noen «men» knyttet til stavkirken.

 

Gol

 

Gol stavkirke finner vi i Oslo. Kirken er nærmere presentert i en spesialartikkel. Den starter slik: Gol stavkirke er ikke bare blitt flyttet, men den er også blitt replikert opptil flere ganger. Vi skal nå bli kjent med originalen. Det er nemlig en av de vakreste stavkirkene vi har.

 

Heddal

Telemark - Notodden - Heddal stavkirke

Heddal stavkirke

 

Heddal stavkirke ligger i Notodden kommune i Telemark. Kirken er nærmere presentert i en spesialartikkel. Den starter slik: Det ligger en svært staselig stavkirke like vest for Notodden. Den ble bygget en gang på begynnelsen av 1200-tallet, er landets største, og har dessuten svært vakre dekorasjoner både inne og ute.

 

Kaupanger

 

Kaupanger stavkirke ligger i Sogndal kommune i Sogn og Fjordane. Kirken er nærmere presentert i en spesialartikkel. Den starter slik: Kaupanger stavkirke i Sogn og Fjordane ble bygget rundt 1140 og er en av våre eldste. Den har vært ombygd og utvidet, og ble også malt hvit som andre kirker i Norge på 1800-tallet. Men den middelalderske konstruksjonen er intakt, og den regnes som en godt bevart kirke.

 

Lom

Oppland - Lom - Lom stavkirke

Lom stavkirke

 

Lom stavkirke i Oppland ble bygget i den andre delen av det 12. århundre. Dette er en av få stavkirker med de karakteristiske dragehodene.

 

Rollag

Rollag stavkirke i Buskerud er liten enskipet kirke oppført i andre halvdel av det 12. århundre, men ikke mye står igjen fra den tiden. (Jeg har ingen egne bilder av denne kirken, bare et svært gammelt og kort videoklipp av ingen offentlig interesse. Google Pics søk.)

 

Røldal

Hordaland - Odda - Røldal stavkirke

Røldal stavkirke

 

Røldal stavkirke ligger i Odda kommune i Hordaland. Kirken er nærmere presentert i en spesialartikkel. Den starter slik: Landets tredje viktigste pilegrimsmål gjennom middelalderen lot seg ikke stoppe av gjentatte forbud mot slike aktiviteter. I vår tid har til og med statskirken velsignet pilegrimsvandringer til denne beskjedne kirken fra 1200-tallet.

 

Urnes

 

Urnes stavkirke ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane og dateres tilbake til første halvdel av det 12. århundre. Kirken er generelt ansett som den eldste av de 28 stavkirkene og er anerkjent for sitt meget fine trearbeid. Utskjæringene er fantastiske. Kirken er nærmere presentert i en spesialartikkel. Den starter slik: Urnes stavkirke er et verdensarvsted, utvalgt av UNESCO som et sted av enestående universell verdi og dermed en helt sentral del av verdens kulturarv. Les også Sandalsands engelskspråklige introduksjon til UNESCO-oppføringen av Urnes.

 

Videre lesing

Dette betyr at for forfatteren gjenstår det å besøke følgende stavkirker: Flesberg, Grip, Haltdalen, Hedalen, Hegge, Hopperstad, Høre, Høyjord, Kvernes, Lomen, Nore, Reinli, Ringebu, Rødven, Torpo, Undredal, Uvdal, Øye. En slik ambisjon mangler, så leseren får konsultere andre kilder.

Hvis du er interessert i å lese mer om stavkirkene kan du sjekke ut de kildene jeg selv konsulterte i utarbeidelsen av denne artikkelen.

  • Wikipedias artikler om stavkirker på engelsk, norsk og svensk.
  • Fortidsminneforeningen som eier og driver ni stavkirker.
  • Stavkirke.info som er et nettsted drevet av Jørgen H. Jensenius.
  • Begrepet «Stavkirke» i Store Norske Leksikon.
  • Stavkirker, omtale på nettstedet til norske reiselivsmyndigheter.
  • Riksantikvaren har informasjon om sitt restaureringsprogram.
  • «En arv i tre : de norske stavkirkene» av Ola Storsletten (Aschehoug, 1993) har et flott format med grundige omtaler og nydelige bilder. Den er kanskje ikke tilgjengelig for salg annet enn i antikvariater. Til gjengjeld går lenken til digitalisert versjon hos Nasjonalbiblioteket.
  • «De norske stavkirkene» av Leif Anker (ARFO, 2005) er det mest omfattende og oppdaterte oppslagsverket om de norske stavkirkene. Boken presenterer oppdatert informasjon fra forskning, omtale av stavkirker generelt og gir grundige presentasjoner av alle kirkene. Denne står i hyllene hos bokhandlerne og hos meg, og finnes ikke digitalt tilgjengelig.
  • «Stavkirker i Norge» (1892) av Lorentz Dietrichson er det klassiske oppslagsverket om denne tematikken. Lenken går til digitalisert versjon hos Nasjonalbiblioteket.

(Denne artikkelen ble først publisert på den engelskspråklige delen av Sandalsand. Du har nå lest en oversettelse og videre bearbeiding.)

Inntil 1992 hadde Norge 29 stavkirker, ikke 28 som i dag. Da ble nemlig Fantoft stukket i brann og gikk som konsekvens ut av listen. Den er senere blitt bygget opp igjen, så les den interessante historien om Fantoft stavkirke.

Dersom du er interessert i andre kirker fra middelalderen, er dette nettstedet rimelig fullt med artikler om en annen type kirker enn stavkirkene. Vi snakker da om steinkirker. Les først introduksjonsartikkelen til Norske steinkirker fra middelalderen.

Denne artikkelen er del av tematikk knyttet til religion – særlig knyttet til bygningene. Les mer og finn enda flere artikler i menyvalget om Religion.

 

Bildekavalkade over norske stavkirker

Helt til slutt skal du få en serie med bilde fra stavkirkene. Gå til menyvalget som heter Bilder med merkelapper, og velg «stavkirke» i ordskyen som kommer opp.

 

Kommenter