Pages Navigation Menu

Stavanger museum

Stavanger museum

Velkommen til et museum av godt, gammeldags merke. Det er som et Kinderegg der innpakningen utgjøres av to velkjente museumselementer: En naturhistorisk del og en kulturhistorisk del. Den tredje delen er en nyvinning og svært populær blant gjestene: Norsk barnemuseum. 

Stavangers museum ble oppført i 1893, bygget ut mot sør i 1930 før et nytt påbygg ble reist i 1964. De første delene utgjør sammen med det nærliggende teater, turnhall og sykehus Stavangers monumentale «akropolis». Den siste utbyggingen stenger delvis for noe av den monumentale opplevelsen. Likevel, det er en flott trapp opp til inngangen, to kanoner flankerer den svære døren og innenfor har vi en like mektig trapp rett fram. Her finner vi en filmsal/foredragssal til høyre, museumsbutikk til venstre og en kafé rett fram. Sistnevnte er kompakt, men har et greit utvalg i spennvidden vafler til bøtter med instant noodles.

 

Stavanger Museum, første byggetrinn (Narvesen postkortarkiv)

Stavanger Museum, første byggetrinn (Narvesen postkortarkiv)

 

Nå skal vi ta for oss avdelingene i tur og orden. Vi skal først ut i naturen.

 

Naturhistorisk avdeling

Denne delen av Stavanger museum er den kanskje artigste av avdelingene på museet, noe ufrivillig riktignok. Vi starter nede i underetasjen med den permanente utstillingen «Skeive dyr og smilende skjeletter«. Jeg vet ikke helt hva skjevheten viser til, men det er ikke homofili i dyreriket om man skulle fundere på det. Det hadde forsåvidt vært et interessant valg. Derimot har museet valgt å ikke gjøre noen valg. De har simpelthen beholdt sin utstilling bortimot uendret gjennom de siste tiårene.

Her finner vi et finnhvalskjelett, men også et (nyere) menneskeskjelett. Vi finner også utstoppete dyr, mer eller mindre eksotiske. Dette er i grunnen helt greit, for både store og små vil ha godt av å se hvor stor en leopard faktisk er. Så kan vi bære over med at en hest må være stoppet ut av den gladeste amatør. (Heldigvis fant jeg ved siste besøk at den utgamle løven som stod lenger oppover i etasjene, syntes å være fjernet. Eller simpelthen smuldret opp.)

I etasjen over, altså der vi entrer museet, finner vi innenfor museumsbutikken en avdeling med «Fuglene våre«. Også denne må ha overlevd av rent skolepedagogiske hensyn, for den inneholder en lang rekke utstoppede fugler. De fleste er fra nærområdene, men også noen som er blitt fraktet langt av lei. Kondorfugl for eksempel. Av nyere dato har man lagt inn en seksjon med ringmerking på Revtangen på Jæren. Innholdsmessig er heller ikke denne seksjonen noe man bruker lang tid på. Det er ikke grunn til å tro av vi vil få endringer her på lenge, for museet gjør et stort nummer av at de i dag har ansvar for å organisere den norske ringmerkingsvirksomheten.

 

Rogaland - Stavanger - Stavanger Museum - Naturhistorisk avdeling - Fugleutstillingen

Et rett koselig tablå i fugleavdelingen: Fotografier av barn som kikker ut på småfugler som forsyner seg på fuglebrettet.

 

I neste etasje, og vi holder oss hele tiden til nordenden av museumsbyggets eldste del, finner vi nå skiftende utstillinger. Ved siste besøk, i mars 2016, er det en stor og positiv oppdagelse her. Utstillingen «Verdens viktigste rom» handler om verdens største sikkerhetslager for frø, på Svalbard. Selve «rommet» er bygget som et rom, et hvelv, der vi på videoskjermer blir fortalt om hvordan man arbeider for å ta vare på jordens artsmangfold, på dette området. I tillegg, og det er det første vi oppdager, er det en seksjon der vi selv kan plante frø, eller kjøpe med oss ferdige planter som vokser under kunstig belysning. Dette er virkelig bra.

Forøvrig må det være tillatt å si at fornyelse i liten grad kjennetegner naturhistorisk avdeling. Det virker som at de rene tilfeldigheter lå bak utviklingen av samlingene i museets barndom, såvel som å være sterkt preget av enkeltpersoners faglige egeninteresser. Først var det insekter, siden 1918 var det fugler – og slik har det forblitt i hundre år. Det er i seg selv musealt, og bør oppsøkes før noen finner på en ny idé.

Vi skal videre til neste avdeling, men i praksis har vi allerede besøkt den, for kulturhistorisk del holder til i delvis samme etasjer.

 

Kulturhistorisk avdeling

Denne delen dekker to etasjer. Fra inngangspartiet skal vi opp en trapp til andre etasje, og deretter opp enda en trapp til hele tredjeetasjen. Det første vi møter er den faste utstillingen «Fra fortidslandskap til oljeby» og handler om Stavanger. Det er hovedlinjene som her presenteres, i bilder, med gjenstander og med informative tavler. For den som vil er det mye nyttig og god kunnskap å få med seg her. Stavanger har et maritimt museum, et hermetikkmuseum og et oljemuseum som er spesialiserte innen sine områder. Ingen andre tilbyr som Stavanger museum tilbakeblikket til middelalderen, ei heller den store sammenhengen. Selv om utstillingen er besøkt før, tåler den gjensyn.

Øverste etasje tar oss i ulike tablåer inn i både det fornemme borgerhjem og storbondens stue. Vi er i tiden etter 1600. Her kan vi også vandre inn i det som museet kaller «Et byhistorisk teater» der vi i figurer og scenografi framvises hverdagsliv og yrkesliv i siste del av 1800-tallet. Bli kjent med bøkkerne og «ungane i gadå». Stilfull, dempet belysning gjør at vi bærer over med at informasjonsplakatene er uleselige.

 

Rogaland - Stavanger - Stavanger Museum - Kulturhistorisk avdeling

Dette er en bøkker. Han laget tønner.

 

Vi skal ikke glemme at Kulturhistorisk avdeling også tilbyr levninger fra fortidens fascinasjon for fremmede kulturer: Selvsagt finner vi en samuraiuniform og selvsagt noen masker fra øyer på andre siden av kloden.

«Den Kombinerede indretning» var tidligere et sykehusmuseum, men er nå under (langvarig) innlemming i Stavanger museums lokaler i Muségata. I trappeoppsatsene finner vi en del utstyr utstilt i montre, men det meste er pakket bort. Det vi finner av relevans er en meget god utstilling om «Livets under» og handler om graviditet, fødsel og jordmortjeneste gjennom tid og rom. Her finner vi både en praktisk orientert mekanisk innretning a la Kama Sutra som skal vise unnfangelse, en stork med baby i nebbet (endelig en kreativ utnyttelse av fuglesamlingen) og fortellingen om hvordan Anne-Cath. Vestly ble mobbet da hun på femtitallet fortalte det norske folk at barn ikke kom med storken.

 

Norsk barnemuseum

Etter initiativ fra Stavangers selvutnevnte klovn, Per Inge Torkelsen, ble det i 2001 åpnet et museum i byens kulturhus med basis i hans samling av leketøy. Den var blitt svært stor og vokste ut av Torkelsens hjem. Etter ti år flyttet museet til Muségata og fikk lokaler i to plan der. Barnemuseet med det pretensiøse fornavnet «norsk» består egentlig av to deler.

Bak kafeen kommer vi først inn i den faste utstillingen benevnt «Det var en gang en tresko». Den handler om Stavangermannen Åsmund S. Lærdal som fra krigens dager utviklet leketøy som skulle bli allemannseie i Norge og en stor eksportvare. Anne-dukkene og Tomtebilene er noe som skaper sterke følelser hos kvinner respektive menn som har levd en stund. Lokalene viser også mer, nemlig en rekke montre med spill og leker fra ulike produsenter landet over. Barn (og voksne med barnet i seg) får prøve seg både i praktiske øvelser, datatekniske øvelser og mere til. Lokalene kan formelig flomme over av barn i alle aldre.

 

Rogaland - Stavanger - Stavanger Museum - Norsk barnemuseum

En enorm Anne-dukke er bare noe av det vi finner i barnemuseet.

 

«Det lille barnemuseet» ligger i andre etasje og inneholder en stor eventyrborg å klatre rundt i, en skolestue og en fotoutstilling. Byoriginalen Lars Lende er viet særskilt oppmerksomhet. De mest spennende delene for barna selv synes å være borgen, utkledningskostymene, røret å krabbe i og tegnebordet. Utendørs finner vi forøvrig «Den Kulturhistoriske lekeparken» med oppfordringer til spill og lek i stor skala. Dette er en virkelig artig variant.

Norsk barnemuseum er variert, spennende og populært. Her står barnevognene oppmarsjert og barna har ingen vansker med å underholde seg selv. Voksne vil enkelt finne annet å underholdes og informeres av, blant annet plakater, møbler og utstyr fra oppvekstvilkår i Stavanger «før i tiå».

 

Konklusjon

Det er noe «meta» over Stavanger museum i Muségata, og denne besøkende sliter litt med å være entusiastisk over stedet. Den naturhistoriske delen, og delvis den kulturhistoriske, synes å ha stivnet så mye i sine former (utstillinger) at det i seg selv blir musealt, altså verdt å besøke nettopp fordi det er så gammelt (gammeldags).

Samtidig er det viktige saker som presenteres, i seg selv. For variasjoner i måkearter er jo det. Men er det måkeartene som er det viktige å bringe ut til folket når vi i et lokalt museum skal framvise vår natur? I form av utstoppede varianter med klisterlapp på? Dessuten: Hvor lenge skal en permanent utstilling få lov til å være permanent før den permitteres?

Stavanger museums utstillingslokaler fortjener ikke bare et besøk, men flere. For variasjonen er spennende, innholdet viktig, og omfanget så stort at man klarer ikke fordøye alt på en gang. Derfor vender jeg selv tilbake.

 

Praktisk

Stavanger Museum er organisatorisk del av MUST Museum Stavanger som også inkluderer Stavanger kunstmuseum, Ledaal, Breidablikk, Norsk hermetikkmuseum, Utstein kloster og mer til. De har en utmerket og informativ nettside.

 

 

Leter du etter mer å oppleve i Stavanger? Sjekk andre artiklerSandalsand.

Se flere bilder under.

 

Kommenter