Skulpturvandring i Sandnes sentrum

Dette er en kombinert skulpturvandring og byvandring i Sandnes. Ruten tar oss langs Langgata med noen sidespor, fra Sandvedparken i sør til den skulpturen som illustrerer denne artikkelen, Pottemakeren, i nord. 

Det ligger et kart nederst på siden, og framstillingen viser i tekst og bilde hver av de 27 skulpturene (og ytterligere andre kunstverk) vi møter på vår vei. Bildene kan klikkes på for en større versjon. Merk at artikkelen ble første gang publisert i mars 2015. Den er senere blitt oppdatert.

Sandvedparken og Skeianetunet

Vi starter denne skulpturvandring i Sandnes i Sandvedparken mest av praktiske årsaker (parkering). Det er forresten en strålende vandringstur i seg selv å gå oppover elva her, men det er en annen historie. Helt nede ved elva finner vi to skulpturer.

Møte (Kat. 3)

På en øy i elva ser vi to metallklosser i blått og rødt som lener seg mot hverandre, men uten å berøres. 1997. Kunstner: John Th. Josefsen.

Solen (Kat. 3)

Litt lenger nede i Storåna, nesten der den forsvinner ut av syne, ser vi første ledd i Planetstien, denne vitenskapelige stien gjennom vårt solsystem som ender med Pluto ved Stokkalandsvatnet. Gå en meter på bakken her, og du har gått en million kilometer i verdensrommet.

Vi skal imidlertid gå adskillig kortere, nemlig slakt oppover mot Skeianetunet. Det er de idylliske, gamle trebygningene oppe ved Jærveien.

Søyle (Kat. 3)

Allerede før vi kommer opp møter vi den første søylen, mens den som er avbildet her står inne på tunet. To svarte søyler, uten flere dikkedarier. Det skal godt gjøres å forstå hva kunstneren har ment, om han da har ment noe med dem. 1994/95. Kunstner: Bård Breivik.

Gutt med fløyte (Kat. 1)

Etter overraskende mye modernisme treffer vi endelig på noe vi kan forstå, en god gammeldags nipsfigur. Gutten er naken, spiller tverrfløyte og sitter på en sokkel på plenen. 1960. Kunstner: Ada M. Madssen.

En bauta med ansikt

Bautastein med relieffportrett: J.A. Budde (Kat. 5)

Det er noe staselig med bautasteiner. Vi ser denne høye steinen fra gutten over, og når vi runder bautaen ser vi ansiktet til Budde stikkende ut. Hvem var så denne karen? Jan Adolph Budde (1811-1906) var i 32 år leder for landbruksskolen på Austrått. Han var opprinnelig teolog, men hadde interesse for landbruk. Han tilskrives en sentral rolle i utviklingen av det moderne jærske landbruket, og hadde en finger med i mye av utviklingen i Sandnes og Høyland. Det var Budde som skrev søknaden om bystatus for Sandnes i 1860. 1911. Kunstner: Gustav Lærum.

Over veien fra rådhuset

Når vi står her med Budde i ryggen, ser vi direkte over mot Rådhuset i Sandnes. Slik ser det ut. (Eller slik så det ut, den gang denne artikkelen ble publisert i 2015. Det er senere flyttet, eller rettere sagt funksjonen er flyttet til et flott nybygg nede i Vågen. Hva som er skjedd med den kunsten som nevnes i det følgende vet jeg ikke.)

Rådhuset i Sandnes

På plenen foran Rådhuset ser vi en skulptur.

Lensmann M.A. Grude 1848-1913 (Kat. 2, byste)

Også Grude fikk stor samfunnsmessig betydning i siste del av 1800-tallets Høyland og Sandnes. Lensmann var han i 24 år, og før det var han amtsagronom. Martin Adolf Grude var engasjert i skogplanting på Jæren, planting av marehalm for å stoppe sandflukten på Jæren, og hadde en rekke verv i offentlig og privat virke.

Ved rådhusets inngang

Oppe ved hovedinngangen til rådhuset finner vi en nesten ekstrem tetthet av skulpturer og desslike. Vi starter med selveste symbolet på byen og det som framkommer i byvåpenet.

Sandnesgauken (Kat. 1)

Opprinnelig et reklameprodukt for tegl- og keramikkindustrien i Sandnes, ble gjøken av leire etterhvert symbolet på byen. Sandnesgauken hadde slik sett sin opprinnelse midt på 1800-tallet, men det var først i 1972 at det ble offentlig godkjent symbol. Det var i 1985 til byens 125-årsjubileum at en bank ga denne bronseskulpturen i gave. Kunstner: Stein Emanuel Simonsen.

Høylandsfrisen (Kat. 3)

Langs veggen til høyre for hovedinngangen finner vi denne frisen, bestående av flere deler. Fra høyre mot venstre vises byens industrielle utvikling fram mot fabrikker. Det var opprinnelig en gave til Høyland kommune, men den har smykket det nye rådhuset i den sammenslåtte kommunen fra 1975. Kunstner: Tone Thiis Schetne

Stangelandssteinen (Kat. 3)

Denne runesteinen står i trappa til venstre ved inngangen. Om du ikke forstår runeskrift, skal du derfor vite at det står: «Torbjørn Skald reiste denne steinen etter Sjø-Tore, sin sønn, som falt i Danmark.» Så vet vi det. Vi vet imidlertid ikke helt når den ble hugget, men det antas å ha vært en gang på 900-tallet. Kunstneren er ukjent.

Aaslaug Aasland (Kat. 5 – relieff)

Vi vender oss så rundt og ser rett på denne steinen med ansiktet til Aaslaug Aasland på. Juristen fra Sandnes var landets første kvinnelige statsråd. Det var i 1951, men egentlig tiltrådte hun med tittelen bestyrer i 1948. Dessuten ble hun første kvinne til å fungere som statsminister. Det var i 1953. Dette minnesmerket foran rådhuset ble avduket i 2013. Kunstner: Hugo Frank Wathne.

Husk dette

Da er vi på denne skulpturvandring i Sandnes ferdig med de sørligste skulpturene i Sandnes sentrum. Vi har en liten transportetappe bortover Jærveien foran oss før neste pulje. Husk at det ligger et kart nederst på siden her, og at miniatyrbildene kan klikkes på for en større versjon.

De første i Langgata

Langgata, like ved krysset med Oalsgata.

Helt i sørenden av Langgata, Sandnes sin handlegate nummer 1, stod for et par år siden et føll i bronse. Det er nå fjernet og jeg aner ikke hvor det eventuelt er satt opp i stedet. Denne delen av Langgata har fått en oppgradering i det siste. Inn er kommet ny gatemøblering, beplantning og ulike former for kunstverk nedfelt i bakken. 

Kontur (Kat. 3)

Bildet viser et todimensjonalt kunstverk nedfelt i grunnen. Som vi skal se, vil vi finne flere av dem bortetter Langgata, av ulik karakter. De er del av kommunens prosjekt kalt Spor. De vi ser akkurat her er knust keramikk eller porselen, og jeg tenkte med en gang på Figgjo. De kan likevel være fra annen tilsvarende industri i Sandnes. Uansett setter kunsten spor etter seg, og den synes å reflektere noe med Sandnes sin historie. 2017. Kunstner: Cathrine Maske

Kumlokk (Kat 3)

Det er noe ved disse kumlokkene. Byer landet over har sørget for å bestille inn egne serier fra Furnes, den bedriften som støper de fleste av dem. I Sandnes sentrum finner vi noen kunstferdig utformede dekorasjoner. 2016. Kunstner: Turid Gramstad Oliver

Urfisken (Kat. 3)

Et lite stykke lenger inne i Langgata ser vi denne figuren som nærmest tar mål av seg å være en hval. Det er det ikke, det er selveste urfisken vi ser midt i gågata. Egentlig skulle den stå i et vannbasseng, men nærmere kom den ikke enn det regnværet som kom den dagen dette bildet ble tatt. 1985. Kunstner: Kristian Blystad.

En liten avsporing

Merk for øvrig at fisken på bildet sto like foran et av byens eldste hus, Nygårdshuset fra 1835. Den er senere flyttet noen meter lengre bort. 

Nygårdshuset i Langgata fra 1835 er fredet.

Når man ser dette, og ellers er på trivelig byvandring og skulpturvandring i Sandnes, er det vanskelig å skjønne hvordan den kjente borgeren og borgermesteren i storbyen halvannen mil lengre nord kunne uttrykke seg så negativt. Men kanskje var det slik, den gang.

Sandnes, denne lille driftige bonde-by, hvor livet leves tarvelig, men trist og skjønnhetsfattig; denne forstad til Stavanger med den mørke og sølete gate og de skittengule trehusene. (Alexander Kielland)

Gatekunst på vegg i og ved Langgata

Stavanger har jo fått en renommé for å krydre bybildet med Street Art, eller gatekunst på norsk. Sandnes sentrum har noe av det samme, men på langt nær i samme omfang. Her følger tre eksempler, men der er flere rundt om blant annet i St. Olavsgate og ved Vitenfabrikken. 

Et lite sidespor opp til Storgata

I stedet for å fortsette framover Langgata går vi litt tilbake og spaserer oppover Gjesdalveien som går over i Solaveien. Her ser vi om ikke lenge følgende portal.

Billedbroen (Kat 5. – relieff)

Vi befinner oss på siden av Vitenfabrikken og den portal som en gang varslet om byens første kjøpesenter, Huset Vårt. Utsmykningen er imidlertid langt eldre enn som så. Det var i 1942 at steingods og keramikk kom opp på denne gangbroen i Øglændbygget. Fordelt på begge sider av portalen finner vi 15 illustrasjoner fra næringslivet i Sandnes. 1942. Kunstner: Ståle Kyllingstad.

Gutter hopper bukk (Kat. 1)

Like bak portalen kommer vi inn på Jonas Øglends plass, eller Øglændparken som den også kalles. Bronsestatuen mot to gutter som hopper bukk står inne på gresset. 1985. Kunstner: Astrid Dahlsveen.

Bamse (Kat. 1)

«Lekeskulptur» er oftest brukt som en egen sjanger når vi snakker om skulpturer. Ofte, men ikke alltid er det snakk om de nipspregete som disse to. De to guttene som hopper bukk er selv lekende, mens denne bjørnungen like ved, både lar seg leke med (klatre på) og er plassert inne på en lekeplass. Ren og skjær kos. 1954. Kunstner: Stinius Fredriksen.

Og bort til kirken

Herfra fortsetter vi vår skulpturvandring i Sandnes nordøstover langs Eidsvollgata til vi får Sandnes kirke på høyre hånd. Kikk litt på paviljongen bak kirken og den pussige stubben på fire bein. På andre siden, mot Storgata, er det vi finner to kunstverk av skulpturell kaliber.

Frihetsmonument/Krigsminnesmerke (Kat. 1)

Her finner vi kjempende menn og kvinner med barn. Det er selvsagt andre verdenskrig som skal minnes, i granitt. 1947. Kunstner: Ståle Kyllingstad

Pike som bøyer seg fram (Kat. 1)

Denne bronsejenta med den lite oppfinnsomme skulpturtittel sitter ved et vannbasseng like foran Sandnes kirke og ser ned, naken. Det er nok ikke urfisken hun griper etter, men heller litt vann å drikke. 1960. Kunstner: Arne Durban

Ned til Langgata og videre

Vi er nå over halvveis i vår vandring fra sør til nord i Sandnes sentrum. Fra kirken går vi nedover Flintergata, krysser Langgata (husk å se på kartet nederst i artikkelen) og legger i vei mot jernbanesporet rett fram. Vi skal nemlig til det som er Sandnes sin mest sentrale jernbanestasjon, selveste rutebilstasjonen – det som på folkemunne heter Ruten og som på ubegripelig offisielt språk heter Festplassen. Underveis passerer vi den eiendommelige glasshytta kalt Lanternen. Innover i Langgatas neste kvartal finner vi mer moderne kunst.

Lanternen er et omstridt element i bybildet.

Cerebellum (Kat. 3)

Dette er hoder på seks høye stenger. De tjener et formål, det å skape liv i sentrum. Hodene skal nemlig skifte mellom hvitt og rødt lys, og skal reagere ved hjelp av en bevegelsessensor på at folk passerer. Cerebellum er forøvrig latinsk for lillehjernen. 2017. Kunstner: Christian Sunde 

Kontur (Kat. 3)

I bakken finner vi her flere eksemplarer av kunstverkene i serien Kontur som vi også møtte på innledningsvis i Langgata. 2017. Kunstner: Cathrine Maske. 

En annen del av samme kommuneprosjekt (Spor) er for øvrig Nils-Thomas Økland sin variant med «Fragmenter av Silkeveien» bestående av bronseavstøpninger av det gamle brosteinsdekket påført stiliserte mønstre. De har jeg ikke bilder av. Men nå skal vi omsider ned til Ruten. 

Vi nærmer oss Festplassen og krysser den

Teksten er ikke oppdatert med endringene på Festplassen i 2021.

Tankedelere (Kat. 3)

Dette kunstverket smykker undergangen inn til Ruten. Først møter vi de lange pinnene med hoder som bekler veggen til rampen opp mot jernbaneplattformen. Dernest er det et hjul vi møter på andre siden av undergangen. En tredje del står oppe på plattformen. Det kan nok være delte tanker om utsmykningen, men de skal symbolisere kommunikasjon og møter under reiser. 1993. Kunstner: Marit Benthe Norheim.

Tusenårslogoen (Kat. 5 )

Det var for noen år siden stor ståhei omkring inngangen til nytt årtusen. I Sandnes satte man opp denne logoen der gauken er omkranset av dansende mennesker og fyrverkeri. Selvfølgelig er kunstverket utformet i steingods. 2000. Kunstner: Stein Emanuel Simonsen

Gutten med hjulet (Kat. 1)

Denne gutten bærer på et hjul, og vi tenker umiddelbart sykkelhjul her i Sandnes. Ser vi lenger nede på den meget høye sokkelen, finner vi relieffer og navn tilhørende flere personer i Øglændfamilien (Jakob, Jonas og Lars). Ganske riktig altså. Det handler om industri, men ikke bare sykkelindustri. 1964. Kunstner: Ottar Espeland.

Eurytmi (Kat. 3)

Det som kunne se ut som en stålskulptur er heller av betong og stein. Dette handler om vekst og bevegelse, og det ser vi. Vi er nå kommet innerst i Vågen, foran Kulturhuset, et lite sidespor i vår vandring. Merkelig nok finner vi ingen annen kunst langs promenaden her. Synd. 1990. Kunstner: Hugo Frank Wathne.

Vi går inn for en avslutning

La oss så returnere til Langgata, denne gågaten som binder Sandnes sentrum omtrent fra sør til nord. Gå tilbake til 2000-relieffet og passer undergangen opp Industrigata. I krysset med Langgata møter vi en pussig dyreflokk.

Ukjent navn (Kat. 1)

I Stavanger har de noen fremmede dyrearter skåret i tre. Jeg har nok mer til overs for disse tre smålubne krabatene som må være perfekte for de aller minste småbarna å klatre på. Den ene figuren ligner en havskilpadde, mens de to andre er av mindre karakteristisk utseende. Pussig nok finner jeg verken tittel, årstall eller kunstner på denne lille gruppen, men søt er den.

Avsted (Kat. 3)

Ja, her ved krysset av Langgata og Torggata møter vi noe fascinerende. Den første delen av dette kunstverket er en høy stake i metall hvor øvre delen beveger seg i vinden som en vindmølle. Den andre delen består av to brutte ringer skal drives av vann. Bildene ble nok tatt i feil årstid for denne siste delen. 2001. Kunstner: Reinhard Haverkamp.

Jente med due (Kat. 1)

I Sandnes har de sans for nakne mennesker. Denne unge kvinnen står like nedenfor det gamle sykehuset, for vi har vandret opp Torggata. 1960. Kunstner: Gunnar Olaf Finn Eriksen.

Kommunikasjon – Munner som snakker (Kat. 3)

Vi har nå gått til venstre rundt sykehusparken og opp bakken i Olav Kyrresgate. I trappa ovenfor finner vi noen totempæler med utskårne ansikter øverst. Det er ved det gamle Televerkbygget vi finner dem. Pælene er gamle telefonstolper. 1982/83. Kunstner: Gunnar Torvund.

To igjen

Det var den. Nå er det bare to igjen og begge ligger i Langgatas nordre ende. La oss gå ned dit.

Idyll (Kat. 1)

Ja, det er det virkelig. Nesten bortgjemt inne i et buskas gjemmer en hjort seg med sin kalv. Bronsestøpte står de her i krysset der St. Olavsgate møter Langgata, bak et busskur. 1960. Kunstner: Arne Nikolai Vigeland.

Helt til slutt, symbolet på Sandnes

Vi fortsetter nå helt fram til enden av Langgata, der den skiller seg i Roald Amundsens gate og Strandgata. Da er vi endelig her, ved den siste skulpturen på denne vandringen. Til gjengjeld ser vi den fullt ut i bildet under. (Klikk gjerne for å ekspandere bildet enda mer.)

Pottemakeren (Langgata nord)

Pottemakeren (Kat. 1)

Med Sandnesgauken i relieff finner vi denne karen som former sitt beger ved dreiebenken. Det var slik byen ble dannet her i leirrike indre deler av Gandsfjorden. Det er kanskje ikke mange som drar kjensel på akkurat denne pottemakeren, men modellen heter Harald Hansen. Det litt ekstra artige er at sokkelen er av teglstein. 1965. Kunstner: Erik Haugland.

Finn fram på kartet

Det er som nevnt ingen ren linje vi vandrer, og kartet under viser at skulpturene er plassert litt rundt omkring. I hovedsak ligger turen an til å følge Langgata. Ta toget til gamle Sandnes stasjon, eller parker der eller på Bruelandsenteret om du kommer med bil. (I luftlinje av den beskrevne start til slutt er det 1,3 km, men legg gjerne til det doble en vei.)

Kartet under kan du jobbe i: Klikk på markørene for å se bilde og litt tekst, og zoome deg inn og ut som du vil. (Kartet er ikke helt oppdatert med endringer per 2017.)

Kategoriseringen som er brukt

De kunstverkene av ulike kategorier som er plassert her, viser med tydelighet at det er nipsen (kategori 1) som dominerer i Sandnes. En av skulpturene heter da også «Idyll».

De berømte personene (kategori 2) glimrer med sitt fravær i pottemakerbyen. Bare en framkommer i min oversikt som kategori 2. Riktignok finner vi flere halvkjendiser som relieffer (Kategori 5) og ikke byster eller statuer. Det finnes enkelte unntak, men da utenfor sentrum. Ved Stokkalandsvatnet i Ganddal finner vi nemlig Harald Herredsvela, fugleelskeren, i helfigur. Det må da være flere storheter å vise fram skulpturelt i Sandnes? Hva med Julie Ege i fullfigur, ikke bare som gatenavn? For ikke å snakke om Elise Ottesen-Jensen.

Samtidig er det positivt at sentrum har fått inn mer moderne kunst, mellom all idyllen. De røde dråpene (Tenk selv, kategori 3) finner vi spredt rundt om på kartet.

Det som særpreger den kunstneriske utsmykningen av Sandnes sentrum er nok helst billedgjøringen av byens industri og næringsliv. Sandnes var og til dels er, først og fremst en industri- og handelsby. Det setter sitt preg på kunsten, men også lynnet. Det er imidlertid en annen historie.

Les mer

Sandnes kommune har fått på plass en nettside som inneholder beskrivelser, kart og bilder av noen av skulpturene, samt flere pdf-er. Kommunens database har vært nyttig i utarbeidelsen av denne artikkelen, men kommunen sitter åpenbart på en foreldet liste. De laget et hefte til bruk i den kulturelle skolesekken, men det var i 2005. I 2017 kom det et flott hefte som presenterer både innendørs og utendørs kunstnerisk utsmykning rundt om i kommunen. De nyeste, og noen av de eldre kunstverkene, er derimot ikke inkludert av kommunen i noen av disse presentasjonene. På den annen side overgår Sandnes klart sin nabokommune i nord, Stavanger, som sliter med åpenbare mangler. 

Du vil finne flere artikler om byvandringer på jakt etter skulpturer her på Sandalsand. Slå opp på Urbane fotturer og finn dem. Den kategorisering jeg benytter meg av oppsto i forbindelse med artiklene fra Stavanger, så les mer her. Er du interessert i å lese mer om hva du kan oppleve i Sandnes? Se oversikten her.

Les alle artikler fra Sandnes og Rogaland.

Denne artikkelen ble først publisert i mars 2015, men er senere blitt oppdatert og utvidet flere ganger.

Epilog: Utenfor sentrum

Under finner du et lite utvalg skulpturer fra andre deler av Sandnes, de som ikke har latt seg innpasse innenfor rammen av akkurat denne artikkelen, en skulpturvandring i Sandnes: