Skal posten fram?

Det er litt underlig dette med postvesenet og postens utvikling i Norge. Det er jo en gammel statsbærende institusjon, fra 1647. Posten skulle fram, nesten uansett vær og føreforhold. Så kom tiden hvor nesten ingen post skulle fram lengre. Bunnen raste ut av markedet.

Artikkelen presenterer fakta og kombinerer det med forfatterens refleksjoner og erfaringer. Artikkelen er en av fire som tar for seg utviklingen innen telefoni, televisjon, aviser og post.

Vårt århundre har sett dramatiske endringer for posten

Det begynner å bli noen år siden private aktører klarte å bryte Postens monopol på distribusjon til næringslivet, både internasjonalt (f. eks. DHL), nasjonalt (Kvikkas) og lokalt nivå (sykkelbud i storbyer). Fra 2016 ble resten av monopolet, altså også på distribusjon til husholdningene, brutt opp. Posten i Norge har effektivisert seg i flere tiår, med stadig større sentraler, stadige nedleggelser av rene postkontorer og overføring av posttjenester til butikker.

Situasjonen er jo den at vi ikke lenger sender brev eller postkort til hverandre. Regninger går i nettbanken og ikke i posten. Bedriftspost med «snail-mail» er bortimot ikke-eksisterende. Digitalisert blir også det offentliges korrespondanse med oss. Til og med uadressert reklame har vi klisterlapper på postkassen for å forhindre, og annen reklame får vi rett inn på nettsidene vi skummer gjennom i løpet av dagen.

På den annen side kjøper vi varer fremdeles etter en katalog (tidligere fysisk, nå på nett), slik at småpakkene leveres på døra eller i post-i-butikk. Faktisk er det norske postmarkedet så interessant at det sammenslåtte svenske og danske postvesenet (PostNord) har etablert seg her og satser for fullt på distribusjon også til husholdningene. 

Overgangen til elektronisk kommunikasjon har endret måten folk kommuniserer med hverandre på. Det er en ønsket og fremtidsrettet utvikling, men fører samtidig til behov for omstilling. Postmarkedet har gjennomgått store endringer de siste årene. Fra årtusenskiftet til i dag er brevmengden halvert, postkontor er de fleste steder erstattet av Post i Butikk (PiB) og etterspørselen etter banktjenester i ekspedisjonsnettet er sterkt redusert. (Meld. St. 31 (2015–2016))

Hva med postkortet?

Selv en så hederskronet fritidsaktivitet som å sende postkort fra ferie avgår etter hvert en stille død.

For fem år siden sendte 73 prosent av oss postkort hjem fra ferien. I dag er det bare 21 prosent som holder fast på den gamle gode postkort-hilsenen. Resten av oss bruker SMS, MMS og andre sosiale medier. (VG i april 2015)

Stortingsmeldingen beretter altså om mer enn en halvering av antallet brev fra 2000 til 2015, og karakteriserer utviklingen som dramatisk. Ved århundreskiftet ble det sendt 1,7 milliarder brev og kort. I 2020 ventes antallet å bli færre enn 0,6 milliarder. I gamle dager var det postgangen som gjaldt, og fremdeles henger den litt mosegrodde postkassen ute ved bilveien forbi huset. For de som bor i enebolig er det slik at posten kommer på døren.

Enn så lenge. Snart blir det en slutt på det, og felles poststativer eller henting av post på butikken, blir en realitet også for brev. I 2016 ble det slutt med postdistribusjon på lørdager, og vi skal ikke bli forundret om det blir andre postfrie dager også framover. I 2018 er det lagt fram forslag om det.

Min historie

Jeg har i over 20 år sagt nei til uadressert reklame, i over 15 år har jeg hatt nettbank uten ledsagende regninger i snegleposten. Likevel har jeg merket en viss nedgang i hva postkassen fylles med. Nå er det et brev eller to i måneden vil jeg tro, pluss en del ekstra til jul. 

Hva sender jeg selv? Jeg har lekt meg litt med den svenske postens «Riktiga Vykort» app. Den sender fysiske postkort til mottakerne hjemme i Norge, basert på et foto fra smarttelefonen og hva jeg måtte finne å skrive inn av hilsener. Adressen hentes fra telefonens kontaktliste. Prisen er latterlig lav. Og ellers tilhører jeg fremdeles den typen som sender julebrev. Det er alt.

Postveien videre

Skal så posten fram, spør jeg i tittelen. Svaret er ja, det skal den. 600 millioner forsendelser i 2020 er da tross alt noe. Postgang vil der være, men av en helt annen karakter enn før i tiden. Småpakker er postnæringens redningsplanke hva gjelder leveranse til husholdninger. Digitalisering og teknologiutvikling har slått inn for fullt også for postforsendelser og river opp etablerte strukturer, akkurat som innen telefoni, televisjon, og aviser.