Sandalsand Global >>
Sverresborg er landets eldste steinborg, oppført av kong Sverre I Sigurdsson vinteren 1182-83 under den harde borgerkrigen som herjet landet på den tiden. Hensikten var å beskytte Nidaros fra fiendtlige angrep. Dagens besøkende vil finne en ruin, men vil også raskt fornemme at det var et fornuftig sted å plassere en borg.
Orientering
Steinberget heter den, høyden som strekker seg opp fra det omkringliggende landskap et par kilometer i luftlinje sørvest for Nidarosdomen. Vi er i Trondheim.
Borgen fikk i sin samtid navnet Sion/Zion etter kong Davids borg i Jerusalem, selv om noen vil mene at navnet like godt kan komme av ordet sjon, som betyr vidt utsyn. Og utsyn er det definitivt her oppe fra, i alle retninger og ikke minst nordover mot sentrum av det gamle Nidaros, fjorden utenfor, og Munkholmen som på Sverres tid het Nidarholm og huset et kloster.
Vi skal ikke dra hele Norgeshistorien her, men må nevne litt. Sverre ble født i Norge i 1150, vokste opp på Kirkjubøur (Færøyene) før han vendte hjem til sitt fedreland i en alder av 26 år for å ta opp kampen om å bli Norges konge. Han fikk først støtte blant skogsfolket i det indre Østlandet (birkebeinerne) og deretter i Trøndelag. Resten av livet ble en evig kamp om tronen, og motstanderne var mange og seiglivede.
Rekonstruksjon av Sverresborg. Tegning: ukjent / Riksantikvaren (Klikk for større versjon)
Krevende tider
Borgen med kongebolig ble allerede i 1188 ødelagt av en av motstanderne, kuvlungene, på deres ferd mot Nidaros. Steinberget lå like ved den naturlige innfartsåren til Nidaros, senere kalt «Kongsvei fra Trondhjem til Christiania». Sverre bygget borgen sin opp igjen. Til liten nytte. Allerede i 1197 ble den på nytt erobret og ødelagt. Denne gangen var det Sverres erkefiender baglerne som var på ferde. Etter det ble borgen forlatt inntil kong Håkon Håkonsson, Sverres barnebarn, en gang på 1200-tallet bygget den opp igjen med enda sterkere murer. I 1263 rev Håkon like godt ned murene igjen, kanskje fordi borgen hadde mistet sin funksjon.
Hva skjedde egentlig?
Fra 1909 ble det igangsatt arbeider med å gjøre om området rundt den gamle borgen til et friluftsmuseum. Det ble også igangsatt arkeologiske undersøkelser på 1930-tallet. (Visse undersøkelser ble også gjort på 1770-tallet, i 1820-årene og i 1870-årene.) Gerhard Fischer gjennomførte før andre verdenskrig både utgravninger og restaureringsarbeid. Under krigen kom tyskerne og bygget befestninger på høyden, før Fischer returnerte etter krigen for mer omfattende rekonstruksjoner.
I følge kong Sverres saga skjedde dette i 1197:
”Baglerne tok alt gods som var i borgen (Sverresborg), og siden brente de hvert eneste hus som var der. De tok en død mann og slengte han i brønnen. Så heiv de stein ned i til den var full. De kalte bymennene ut for å bryte ned alle steinveggene helt til grunnen før de ga seg. Alle kongens langskip brente de før de dro bort. Etter dette tok de veien til Opplanda igjen. De synes de hadde skaffet seg bra med gods på denne ferden” (Kilde)
Det interessante her er at foruten den biologiske krigføring det var å hive et lik i brønnen, så fant først Fischer i 1938 og deretter arkeologer i 2014 faktisk et hodeløst skjelett i brønnen. En ny undersøkelse i 2016 resulterte i funnet av hodet. Nok om lik. Litt mer om bygning.
Hvordan så borgen ut?
Det er høyst uvisst hvordan Sverresborg (Sion) kan ha sett ut, opprinnelig og etter sønnesønnens gjenoppføring. De naturlige forsvarsverkene – altså de nesten loddrette klippeveggene på flere sider – er en ting. En annen er hvordan man valgte å bygge opp et forsvarsverk mot den lettere inntagbare sørsiden. Funn og antakelser viser at man kan ha bygget opp en vindebro mot sør og et kraftig porttårn i samme retning. Det var også her inngangen var lagt, av samme naturlige årsak.
Videre antas også at det rundt hele fjellplatået på 50×80 meter var ført opp en ringmur. Inntil ringmuren eller innenfor må der ha vært flere bygninger, inkludert en kongebolig.
Her følger en animasjonsfilm, ikke min, av hvordan Sverresborg kan ha sett ut.
Opplevelser
Vi er på friluftsmuseet tilhørende dagens Sverresborg folkemuseum. Klippen og platået ser vi allerede fra bilveien og mens vi går rundt i terrenget. Adkomsten til selve borgen er fra sør, over en liten bro. Når vi så kommer inn på området er utsikten framover, mot nord og fjorden, fremragende. Det er ruiner vi trår på i denne enden, tidligere sementbelagte steinmurer, nå forsynt med kalkmørtel for bedre å ivareta det opprinnelige.
Javel, det er en ruin og ikke alle liker det. Men utsikten er strålende likefullt.
Like foran oss ser vi brønnen, eller den forsenkning i terrenget som en gang rommet brønnen i festningsanlegget, og som siden ble gravd ut. Det er rimelig flatt framover, derav bruken av betegnelsen platå. Sidene er rimelig stupbratte, men ikke veldig høye, skjønt for en angripende part ville det ha vært med store møye at man kunne klatre oppover sidene. Ikke desto mindre ville det ha vært forsterkningmurer på toppen av den naturlige fjellformasjonen.
Det er ikke lett å skjønne seg på hvordan borgen ville ha sett ut. Informasjonsskilt savnes, og vi vandrer langs murer uten helt å skjønne hva de kan ha hatt av funksjon. Ikke desto mindre, det er et spennende anlegg å besøke.
For den som lurer: Ja, det finnes en Sverresborg i Bergen også. Den ligger i bakre kant av det området som i dag kalles Festningen. Middelalderborgen er det ikke mye igjen av der heller.
Praktisk
Hit kommer man med bil få minutter fra sentrum og parkerer like over veien. Buss #18 i retning Stavset går fra sentrum og stopper rett foran museumsinngangen. Stoppestedet heter ganske enkelt Trøndelag folkemuseum.
Borgen kan man finne leksikalsk informasjon om på Wikipedia, mens Riksantikvaren både har en introduksjon og et faktaark om sitt ruinprosjekt. På oppdrag fra Riksantikvaren laget Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) en rapport (58/2015) som blant annet tar for seg historien.
Besøkende bør søke historisk kunnskap og praktiske opplysninger hos dagens vertskap, Trøndelag Folkemuseum Sverresborg. Borgen ser man lett fra bilveien, men for å komme opp må man løse billett i besøkssenteret. Da kommer man også inn til de andre delene av folkemuseet. Middelalderen er representert på friluftsmuseet med en annen bygning, nemlig Haltdalen stavkirke.
Finn fram til andre artikler her på Sandalsand fra Trondheim, blant annet den om Kristiansten festning som ble bygget 500 år etter Sverresborg, og adskillig nærmere sentrum. Du kan også lese om flere festningsanlegg i landet, blant annet Akershus, Bergenhus, Kristiansten, Sion (Sverresborg), Vardøhus og Kongsvinger. Les Sandalsands hovedartikkel om Festninger og fort landet rundt.
Til slutt skal du få noen flere bilder fra Sverresborg.
