Pages Navigation Menu

Selvsagt er Nasjonalgalleriet uten like i Norge

Selvsagt er Nasjonalgalleriet uten like i Norge

Her finner vi en enorm samling av malerier, tegninger og skulpturer. Heldigvis er det gjort tilgjengelig for folk flest på ulike vis: Faste utstillinger, skiftende utstillinger og digitalt. Bli med innenfor dørene, mens de fremdeles står.

 

Bakgrunnen

22 år etter grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll vedtok Stortinget at landet skule få et nasjonalt museum for billedkunst i hovedstaden. Seks år seinere, i 1842, fikk publikum anledning til å beskue de nyervervede samlingene. Det var imidlertid ikke før i 1882 at dagens bygning stod klar, eller rettere sagt den midtre delen av den. Den ble nemlig utvidet i to omganger med fløyer mot sør og nord på begynnelsen av 1900-tallet.

Nasjonsbyggingen var en viktig driver bak oppbyggingen av dette museum, slik det var med Historisk museum (forløpere tilbake til 1811, men bygningen åpnet i 1902) på andre siden av Tullinløkka og Kunstindustrimuseet (etablert 1876, bygning fra 1904) litt lenger unna. I vår tid er flere av dem slått sammen til paraplyorganisasjonen Nasjonalmuseet, og bildende kunst fra etter 1945 er flyttet fra Nasjonalgalleriet til Museet for Samtidskunst. Mye skal om få år til nytt, stort museum på Vestbanen.

 

Oslo - Nasjonalgalleriet

Rød tegl, skulpturer og monumentalt. Slik skal det være for et nasjonalt museum.

 

Opplevelser

Det er liten tvil om at norske malere gjennom alle tider har vært del av en felleseuropeisk tradisjon. De utdannet seg på kontinentet, reiste rundt og lot seg inspirere. Det er også tydelig gjennom vandringene i saler og etasjer, at mange anvendte teknikker tilegnet gjennom utenlandsopphold ble tuftet i en norske setting i utarbeidelsen av egne verk. Videre merker vi oss at Nasjonalgalleriet i alle år har hatt en politikk på å kjøpe inn (eller få donert) norsk kunst. Selvsagt finner vi utenlandske mestre representert, men hovedvekten er på norske kunstnere.

Det er for vi som har vært her før, og for førstegangsbesøkende, svært givende å få denne «déjà vu»-opplevelsen når man kommer inn i galleriene. Vi har alle sett mesterverkene før, og her henger de like foran oss. I virkeligheten, og ikke bare som en «virtuell virkelighet». Slik som Brudeferd i Hardanger, eller det følgende bildet av Harald Sohlberg.

 

Oslo - Nasjonalgalleriet

Heisann, dette har vi da sett før? Ja, Sohlbergs «Vinternatt ved Rondane» er et nasjonalt klenodium.

 

For mange er nok Munch-galleriet et høydepunkt. Vår mest kjente kunstner i utlandet er også behørig representert her, ikke bare i museet som bærer hans navn. Det er liksom en andaktsfull stemning som brer seg i rommet når vi trår inn. Der henger de: Skrik, Madonna, Melankoli og så videre.

Det kan være verdt å merke seg at bygningen opprinnelig ble ført opp for å huse Skulpturmuseet, og at billedkunstsamlingen de første 20 år var leietakere i andre etasje. I 1902 ble de slått sammen, og i dag framstår skulptursamlingen å være relativt nedprioritert. Noe glyptotek – skulpturgalleri – er Nasjonalgalleriet ikke. Det må være å håpe at skulpturene igjen får en mer framtredende plass.

Det må også nevnes at trappeoppgangen selvsagt er storslått, og at enkelte av salene har vakkert utformede glasstak slik som Langaardsalen. Jeg holder likevel en knapp på Historisk museum hva gjelder merverdien av å besøke et nasjonalt museum, nemlig bygningen i seg selv. Ikke desto mindre blir det viktig å sikre bygningen et verdifullt innhold, når dagens innhold flyttes til Vestbanen, for vår smålåtne kulturnasjon har ikke for mange bygg av tilsvarende kvaliteter.

 

Oslo - Nasjonalgalleriet

Et blikk inn i en kjent størrelse – Munchsalen

 

Praktisk

Som kartet viser ligger Nasjonalgalleriet et par steinkast fra Karl Johans gate i Oslo sentrum. Også denne delen av Nasjonalmuseet skal snart på flyttefot, til det nye museet ved gamle Vestbanen. Museet har åpent daglig unntatt mandager. Det må legges til at Nasjonalgalleriet i sitt gamle bygg har en spennende museumsbutikk og ikke minst en usedvanlig flott museumskafé.

 

 

I tillegg til Nasjonalgalleriets egen nettside, kan du lese om byggets historie på Kulturminnesøk, en kortere omtale på Lokalhistoriewiki, en lengre omtale på SNL og variert informasjon i Arkivportalen og hos Tripadvisor. Dessuten: Nasjonalmuseet (alle avdelinger) har en eksemplarisk mengde fotografier av sine samlinger lagt ut offentlig.

Les flere artikler fra Oslo, men les også om andre museer omtalt her på Sandalsand og spesialartikkelen om denne type museer. KunstindustrimuseetMuseet for samtidskunst og Museet for arkitektur er også del av Nasjonalmuseet, omtalt i egne artikler.

Til slutt skal du få et utvalg bilder fra Sandalsands besøk til Nasjonalgalleriet.

 

Kommenter