Pages Navigation Menu

Røldal stavkirke har tatt imot pilegrimer i 800 år

Røldal stavkirke har tatt imot pilegrimer i 800 år

Landets tredje viktigste pilegrimsmål gjennom middelalderen lot seg ikke stoppe av gjentatte forbud mot slike aktiviteter. I vår tid har til og med statskirken velsignet pilegrimsvandringer til denne beskjedne kirken fra 1200-tallet.

 

Kirkebygget

Man setter gjerne bygningsåret til 1250, noe som ikke betyr annet enn at kirken ble bygget en gang på 1200-tallet. Byggeteknikken var ikke ulik de tidligere stolpekirkene ved at stolpene ble satt direkte på et steinunderlag istedet for på en horisontal sville over steinen.

Den kirken vi idag møter er ulik den opprinnelige. Den hadde et stort rektangulært kirkerom med høyde opp til mønet. Senere kom det til et beskjedent kvadratisk kor. Gulvet var av stein, og der synes ikke å ha vært utskårne portaler som vi ser i enkelte andre stavkirker.

På utsiden er svalgangen fra middelalderen blitt lukket, og vestre del av skipet har fått et stort klokketårn. Det er videre lagt ny kledning utenpå de gamle tømmerveggene. De smårutete vinduene og skifertaket stammer fra en restaurering i 1915-18.

 

Hordaland - Odda - Røldal stavkirke

Skifertaket er hundre år gammelt, kledningen en del eldre, men under denne hammen skjuler det seg en stavkirke fra 1200-tallet.

 

Interiøret

Innvendig er stilen en blanding av barokk og renessanse. Altertavlen, kirkebenkene og prekestolen er preget av barokkens idealer, leser vi. Altertavlen fra 1627 er imidlertid laget av Gottfried Hendtzschel, representant for den såkalte Stavanger-renessansen og engasjert i en lang rekke kirkeprosjekter på 1600-tallet – både i steinkirker og trekirker.

Det ble den gang også satt opp innvendig kledning, bemalt med stor fargeglede. En himling ble lagt til og malt også den. Veggene ble hvitmalt under en restaurering i 1844, men tilbakeført knapt hundre år etter. Av middelalderinteriøret er det to elementer som peker seg ut. Det ene er døpefonten av kleberstein. Det andre er det 85 cm høye krusifikset ved inngangen til koret. Det var sistnevnte som gjorde Røldal stavkirke berømt, og som gjennom gaver fra pilegrimer skapte et rikt sogn.

 

Hordaland - Odda - Røldal stavkirke

Renessansens glade malerier på veggene, en døpefont fra den opprinnelige tiden og selveste krusifikset.

 

Pilegrimskirken

Lokalhistoriewiki forteller dette om krusifikset: «Legenda fortel at det vart funne i ein sjø i nærleiken av ein gamal blind fiskar og ein ung gut. Dei fekk det i garnet, og klarte ikkje å dra det opp. Fiskaren meinte at om ein fann ut kva for kyrkje det ville vere i, ville det bera seg sjølv, og byrja å seie namna på kyrkjene i området. Då han sa «Røldal kyrkje» sprang korset opp i båten mest av seg sjølv. Då den gamle mannen så tørka sveitten av panna fekk han synet attende.»

Det verserte også en historie knyttet til torskefiske i Røldalsvatnet (380 m.o.h) og i mange år hang et torskebein i kirken. Det er nå forsvunnet.

Ordet spredte seg ihvertfall om at hver midtsommernatt begynte krusifikset å svette i pannen. Dråpene hadde legende effekt, ble det sagt. Følgelig var det ikke underlig i en tid med overtro og manglende legevitenskap, at kirken ble et populært reisemål. Faktisk ble stavkirken i Lærdal så etterspurt at den tok opp konkurransen med Sunnivahelligdommen på Selje om å bli nest størst i landet etter Nidarosdomen.

 

Hordaland - Odda - Rv 520 over Røldalsvatnet

Vi er høyt over Røldalsvatnet og ser innover mot Røldal. Der inne ligger stavkirken.

 

Katolisismen og pilegrimsvandringer ble forbudt ved reformasjonen på 1500-tallet. Men i Røldal holdt de det gående. Hver Jonsok (St. Hans) fortsatte folk nemlig å komme til Røldal, for prosesjoner i og rundt kirken og for messer. Helt til 1835. Da kom prosten litt for tidlig på besøk, gikk i harnisk og prompte avviklet hele virksomheten med biskopens sanksjonering like etter. (I parentes bemerket: Det fortsatte likevel.)

 

I kyrkja til Røldal eit bilete hekk so mang ein sæling til frelse, for sjuk og saare til dette gjekk og fingo atter si helse. (Aasmund Olavsson Vinje, 1866)

 

Lintøyet man tørket svetten av med, og de krykkene og støtteskinnene som ble kastet bak alteret etter at syke var blitt leget, er nå oppbevart i Bergen Museum. Korset henger imidlertid i kirken, som den eneste kultgjenstanden fra middelalderen som fremdeles står i en middelalderkirke. Det er nok medvirkende til at også Statskirken i vår tid legger opp til pilegrimsvandringer til Røldal.

 

Praktisk

Røldal stavkirke er fremdeles sognekirke og det mulig å komme inn til omvisninger om sommeren. Røldal ligger i Odda kommune, Hordaland. Fra gammelt av var bygda på flatene for enden av det store Røldalsvatnet et kommunikasjonsknutepunkt for stiene og senere veiene over fjellet mellom øst og vest. I dag er bygda mest kjent som et vintersportsted.

 

 

Les bakgrunnsartikkelen om stavkirker i Norge på Sandalsand for å øke din kunnskap om dem. Artikkelen inneholder en rekke lenker til videre fordyping. Konsulter dessuten hovedsiden om Religion for mer relatert stoff. Røldal ligger i Odda kommune. Les alle artiklene fra kommunen.

Den som vil lese seg opp på Røldal stavkirke spesielt, bør klikke på disse lenkene: Den katolske kirkeLokalhistoriewiki, Kirkesøk, Stavkirke.no, Kunsthistorie.com, Stavkirke.info og VisitNorway.

Se flere bilder under:

 

Kommenter