Pages Navigation Menu

Robotklipperen er forlengst blitt hagens beste venn

Robotklipperen er forlengst blitt hagens beste venn

Jevnt og trutt, i regn og sol, krysser den over plenen på evig jakt etter høyt gress. Aldri har plenen vært så pen som siden husets sønn, Krølle, ble borteboende student, og Lille-Krølle måtte aksle jobben for drøye to år siden. I det siste har imidlertid Lille-Krølle begynt å slite, fysisk og mentalt.

Først var det noen lange strå som den menneskedrevne kantklipperen hadde etterlatt seg i plenen. Dette var en ny utfordring for Lille-Krølle og stråene ble litt slitsomme å hanskes med for hans roterende kniver. De nye knivene han fikk i mai hjalp ikke når stråene begynte å sette seg fast i rotoren. Senere begynte han å rulle i merkelige små firkanter, tilsynelatende uten grunn. At det var et rop om hjelp, forsto jeg først etterpå. En dag nektet han å gå i dokkingen, han nektet å ta mot kommandoer. Jeg måtte bære ham til ladestasjonen, men selv etter en lang hvile og ladete batterier var det lite liv å spore. Det var bare en ting å gjøre, sørge for profesjonell hjelp til å få Lille-Krølle tilbake på jobb.

Etter en del fram og tilbake, hvor en lokal forhandler ikke ville ta klipperen inn på øyeblikkelig hjelp enn si hjelp i det hele tatt, og en annen kunne fikse det, men kun som uautorisert verksted – så fant jeg Eiksenteret. Denne forhandler av store landbruksmaskiner var også autorisert robotklippeverksted for mitt merke. Der var det en kar som hadde løsningen, han var nemlig datatekniker. For det er det som må til skal robotklippere repareres.

Lille-Krølle fikk satt inn en USB-plugg og koblet til en PC. Han fikk en programvareoppdatering, sikkert like kjærkommen som for alle andre datamaskiner. Dessuten fikk han sitt minne tømt for alle vonde tanker. Det siste var hele loggen av feilmeldinger. Reparatøren fortalte at det pleide å hjelpe å fjerne slike feilmeldinger. Han la til at Lille-Krølles liste med klager nå lå lagret på hans PC, som en form for pasientjournal, i tilfelle det skulle bli behov for videre konsultasjoner. Det tok bare noen få timer og jeg slipper egenandel ettersom dette var en reklamasjon.

Vel hjemme i hagen kom Lille-Krølle igjen i dokkingen og fikk ladet seg full. Så bar det ut på plenen, lykkelig uvitende om de siste dagenes vonde hendelser, og utrettelig i sitt virke for en vakker plen og en fornøyd eier.

Kommenter