Pages Navigation Menu

Presteenkesetet Sjo på Granavollen

Presteenkesetet Sjo på Granavollen

Blant så mange andre attraksjoner på Granavollen finner vi et særs vakkert gammelt hus i empirestil. Det er uløselig knyttet til telemarkingen Aasmund Olavsson Vinje, men har også annen interessant historie å by på.

 

Bakgrunnen

Vi tar det kronologisk og starter for 3000 år siden.

Da bodde det også folk her oppe på høydedraget mellom Randsfjorden i vest og Jarenvatnet og dalføret i øst. Når vi tenker på hvor grøderikt landskapet er, er det ikke så rart at det er blitt funnet et skålgropfelt i hagen til Presteenkesetet. Skålgroper var enkle ristninger i berggrunnen og indikerer religiøs aktivitet knyttet til en fruktbarhetskult. Det er ikke et stort felt vi snakker om.

Religion er det også som preger neste akt i utviklingslinjen. For vi skal et langt sprang fram mot tiden etter Norges kristning. Da ble det bygget to flotte steinkirker like borte i veien, Søsterkirkene som de ble hetende (Nikolaikirken og Mariakirken), og enda en litt mot nord på Tingelstad. De står der fremdeles alle tre. (Flere andre middelalderkirker på Hadeland er forsvunnet med årene.) Pilegrimsleden til Nidaros gikk en gang i disse trakter, og den moderne pilegrimsleden som ble oppfunnet for få år siden går like utenfor hagegjerdet på Sjo. Det er ikke urimelig å anta at den også gikk her i gammel tid.

Så kommer vi til 1795.

Prosten på Gran holdt til i prestegården noen få hundre meter bortenfor. Det var gjennom historien et rikt prestegjeld og kunne måle seg i areal og velstand med Stange på Hedmarken. På slutten av 1700-tallet hadde prost Andreas Christian Krog vært syk lenge. For å sikre sin frue og barn et sted å bo, fikk han Kongens tillatelse til å bygge gården Sjo som et presteenkesete. Selv døde han to år seinere, men enken og barna hadde fått med seg 600 mål dyrket mark.

I årene framover var det hit de flyttet, enkene, da prester og proster døde. De var ikke spesielt passive i sine nye liv, men sørget for å holde jorda i hevd, sysselsatte flere tjenestefolk og spedde på inntekten med utleie av husrom. Prost Wilhelm C. Lassen kjøpte gården etter fru Krog allerede i 1810. Han var blitt gift med fruens datter som dessverre kom til å dø i barsel. Hans andre kone, Dorothea Lassen, overtok gården etter sin ektemake og stod som eier fra 1836 til hun gikk bort i 1867. Hun utviklet Sjo til et kulturelt senter på Granavollen. Da hun døde ble eiendommen leid ut til kapellan Anton Christian Bang.

 

Oppland - Gran - Prestenkesetet Sjo

Presteenkesetet Sjo

 

Her kan vi skyte inn at Magnus Brostrup Landstad er en kjent salmedikter. Hans svigermor var en av dem som flyttet hit til enkesetet midt på 1800-tallet, formodentlig som leietaker.

Den godeste kapellan Bang var en mann med oppdrift. Han ble professor, statsråd og biskop i Oslo, og holdt signingstalen for Kong Haakon i Nidarosdomen i 1906. Det var Bang som fikk Aasmund Olavsson Vinje på besøk mens han bodde på Hadeland, to ganger, men før vi tar den historien skal vi kort ta for oss tiden etter Vinje.

Det var altså flere kvinner som bodde her. Det fortelles blant annet om en frøken (altså ikke enke) Johanne Gamme som både drev gården, poståpneri og landhandel fra like etter 1900 og fram til 1944. I frøken Gammes tid, i 1923, ble huset fredet av Riksantikvaren. Eiendommen ble i 1944 solgt til Mosse og Stein Mathisen, foreldrene til dagens eier Elin Mathisen.

Men hva er det så med landsmålsmannen Vinje?

Jo, enkelt sagt døde han her, 52 år gammel i 1870, på besøk hos vennen Anton Christian Bang. Det skal ha vært kreft i underlivet. Da kisten skulle bæres ned fra andre etasje måtte man skjære hull i gulvet for ikke å vanhellige liket. Hullet vises fremdeles. Vinje ligger begravd ved Nikolaikirken på Granavollen, få meter sørover grusveien. Graven er markert med en høyreist stein med en byste av Vinje på toppen.

Det er her det blir litt ekstra interessant.

A.O. Vinje var født i Vinje i Telemark i 1818 og hadde en trang over seg til å komme ut. Skrive ville han, og skrive kunne han. Han ble journalist og forfatter. Da Ivar Aasen hadde reist landet rundt på jakten etter et ekte rotnorsk målføre, tok Vinje opp arven og var en av de første som konsekvent tok i bruk landsmålet (nynorsken) i sitt virke. Han var også en romantisk mann, og på et vis forutså han sin død allerede i 1859. Da skrev han:

Det fyrste du hever at gjera Mann, det er at døy, naar ikkje lenger du elska kann den fagre Møy. (A. O. Vinje)

Disse ord skulle bli til sanne flere år senere. I 1869 giftet han seg nemlig med Rosa Constance Sophie Kjeldseth. På deres bryllupsreise kom de til kapellan Bang og Presteenkesetet Sjo og ble tatt vel i mot. Lykken skulle ikke vare lenge, for i april året etter døde Rosa i barsel. Tapet gikk sterkt inn på Aasmund og han ble dessuten snart lagt inn i på Rikshospitalet. Det var ikke oppløftende svar han fikk høre der. Magekreft var også den gang en svært alvorlig diagnose. 26. juli, noe over tre måneder etter konas død (barnet forteller historien intet om), valgte han å forlate sykehuset. Han ville til fjells, dit han alltid lengtet. Kanskje tenkte han som han skrev i 1861:

Eg finner vel eit hus som vil meg hysa / når soli heim til notti vil meg lysa. (A. O. Vinje)

Han kom aldri mer til fjells, men han fant et hus. Han kom til presteenkesetet Sjo på Hadeland. Hos vennen Anton Christian Bang døde Aasmund Olavsson Vinje den 30. juli 1870. Siden ble han gravlagt foran Nikolaikirken. Der står det et gravmonument og byste.

 

Opplevelser

Empirestilen, som presteenkesetet er bygget i, var ikke særlig utbredt på Hadeland. Husets rike historie bidro nok også til at det ble fredet i 1923. Det er ingen enkel oppgave å holde slike fredete hus i stand, men eierne mottok i 2004 verneprisen fra Fortidsminneforeningen for sitt arbeid med restaurering og kulturformidling.

Da vi kom hit, var det uten avtale, og ikke mulig å komme inn. Vi vandret likevel litt rundt i hagen og kikket inn vinduene. Interiøret med tak, gulv og vegger, og møbler, er tilbakeført til 1800-tallet. Vinjerommet, der han døde, ligger i andre etasje. Det ser ut til å ha blitt lagt ned et betydelig arbeid her – og penger. Resultatet er aldeles fantastisk – det er et herlig sted.

 

Oppland - Gran - Prestenkesetet Sjo

Døren mot hagen

 

Praktisk

Kartet under viser at vi er på Hadeland, ikke langt fra Søsterkirkene og en rekke andre severdigheter. Merk at stedet er åpen for omvisning etter avtale, se lenker under kartet.

 

 

Du kan lese mer om Enkesetet på Presteenkesetet SjoHistoriske Hadeland og i artikler fra Oppland Arbeiderblad og Aftenposten (den siste også som pdf med interiørbilder). Les om Vinje på Wikipedia.

Gran kommune kan du lese flere artikler om på Sandalsand.

Dette er bilder fra besøket vårt på Sjo:

 

Kommenter