Pietro Querinis fantastiske reise

Pietro Querini er den venetianske adelsmannen som på forsommeren i 1431 legger ut fra Chania på Kreta med et mannskap på 68 og et skip lastet med vin og krydder. De skal til Flandern, men dit kommer de aldri. I stedet havner de skipbrudne på Røst i Lofoten.

Skipbruddet

Nær den engelske kanal kommer de ut for uvær og blir ført langt til havs vest for Irland. Det er ikke det verste, for uværet fører deretter til at roret brekker og seilene flerres opp. Kaptein Querini beslutter å forlate sin galleon, og beordrer mannskapet ned i skipets to livbåter. Den minste livbåten forsvinner raskt, men den største med 47 mann ombord driver nordover med Golfstrømmen i en tre ukers tid og strander i øyriket Røst ytterst i Lofoten. Han skriver da 5. januar 1432 i sin dagbok.

Det er ikke mer enn 11 som kommer seg til lands, utmattet av sult og tørst. Det er isende kaldt.

Det sies det var her de gikk i land, italienerne, på Sandøya. Et minnesmerke er blitt reist.

Møtet med lokalbefolkingen i Røst

Querini og hans skipbrudne mannskap blir imidlertid snart oppdaget av lokalbefolkningen og tas hånd om. Vinteren gjennom blir de boende hos røstværingene og får oppleve deres hverdagsliv i en værhard natur. Når lofotfisket er over får italienerne etter tre måneders vinteropphold på Røst, skyss med et handelsfartøy på vei til Bergen. De hopper av i Trondheim og via Sverige kommer de seg hjem igjen.

Naar de smaa børn er fødte og er blevne fire dage gamle, lægger de dem nøgne under lysgluggen, som de har aabnet, forat sneen skal falde paa dem. Hele vinteren fra den 5te februar til den 14de mai, saalænge vort ophold varede, sneede det næsten stadig. De børn, som kommer udover barnealderen, er saa hærdede og vante til kulden, at de som voksne bryder sig lidet eller intet om den. (Utdrag fra Querinis beretning)

Publiseringen av beretningene

Underveis og hjemme skriver Pietro Querini ned sine opplevelser, og i 1559 blir beretningen utgitt i Venezia av Gio Battista Ramusio i «Navigationi e viaggi«. Historien spres til et videre publikum med en tysk oversettelse i 1613. I 1763 blir deler av denne tyske teksten oversatt og utgitt på norsk av Gerhard Schøning i «De Trondhjemske Selskabs Skrifter«.

I 1881 blir det så oppdaget en ny beretning i Biblioteca Marciana i Venezia. Det er en avskrift av fortellingen til to av Querinis mannskap, Cristoforo Fioravante og Nicoloò de Michiel.

Storfjellet til høyre og Trenyken lengst ute. Dette var synet også Querini og hans mannskap møtte i 1432.

Pietro Querini og mannskapets beretninger fra 1400-tallet skal så komme til å bli oversatt fra italiensk av Amund Sommerfeldt og publisert i Topografisk-historisk beskrivelse over Nordlands amt (Aschehoug, 1908) med Amund Helland som hovedforfatter og redaktør.

Vi kan i sandhed sige, at vi fra den 3dje februar til marts 1432 har været i paradisets første kreds, til skam og skjændsel for Italien med dets skikke. Her pleier kvinderne at gaa til bad, og naar de skal did, gaar de fra husene nøgne, som de kom til verden, og har slet ikke noget paa sig. De har intet andet i hænderne end et birkeris til brug, ei af undseelse; saa naturlig og ligetil lever de. Da vi stadig saa dette, faldt det os ligesaa naturlig som dem. (Utdrag fra mannskapsberetningen)

I moderne tid er Sommerfeldts oversettelse konvertert av Lars Næsheim til ebok. Den er lagt ut fritt, gitt at det ikke tas betalt for den. Vi forholder oss til det, og har beholdt selve oversettelsen. Annen formatering og denne introduksjonstekst er tilpasset denne publisering.

Hva får vi å lese?

Det er i sannhet en fantastisk beretning vi her får, og ikke minst er beretningen om livet blant lokalbefolkningen en utmerket kilde til læring om hvordan man hadde det på kysten av Nord-Norge i gammel tid, fra en tid vi har få andre skriftlige kilder å basere vår historieskrivning på.

De tørker stokfisken i vinden og solen uden salt, og da disse fiske ikke indeholder stor fugtighed eller meget fedt, bliver de tørre som træ. Naar de skal spise dem, slaar de dem med øksehammeren, og derved bliver de traadede som sener; derpaa sætter de til smør og krydderier for at give dem smag. Det er en stor og værdifuld handelsartikel for de nordlige have. (Utdrag fra Querinis beretning)

Les beretningen (pdf) om Pietro Querinis fantastiske reise.

Les artiklene fra Sandalsands besøk til Røstlandet og til øyene i Røst.