Pages Navigation Menu

På sommerveier gjennom vinterland

På sommerveier gjennom vinterland

En biltur om sommeren på fjellovergangene mellom øst og vest medfører ofte nærkontakt med en annen årstid, vinteren. Bli med på et par overganger i vakkert solskinn.

 

Opplevelser

Bakgrunnshistorien

Den etterhvert årlige tradisjonen med biltur sommerstid i Sør-Norge gikk denne gangen mellom Stavanger og Oslo. Den ene ruten (via blant annet Sirdal, Setesdal og Dalen) er beskrevet i en oversiktsartikkel og en lang rekke spesialartikler fra attraksjoner underveis. Kartet nederst på siden viser innlagte stoppesteder både på tur og på retur, og dessuten steder vi kunne ha stoppet på. Forhåpentligvis kan de tjene som inspirasjon til andre.

Denne returen til Stavanger starter på Gardermoen, for vi hadde lagt inn et langt sidesprang med fly helt opp til Røst ytterst i Lofoten. Ved retur kjører vi så raskt som mulig over Hadeland og inn på E134 ved Hokksund. Den veien følger vi uten stopp til overnatting på Haukeligrend, og det er der den historien denne artikkelen handler om, egentlig starter.

 

Telemark - Vinje - Haukeligrend

Haukeligrend

 

Haukeligrend er et veikryss i et litt trangt dalføre og har aldri fortonet seg som spesielt spennende. Litt mørk egentlig. E134 går øst-vest, og det går et veiskille i sørlig retning mot Hovden og Setesdal. Vi er altså ved et historisk viktig trafikknutepunkt. Et nyoppusset hotell hadde forvandlet det gamle motellet til en gledelig overraskelse og vi sov svært godt i nye senger og våknet opp til en veldig god frokost.

 

Oppover mot Haukeliseter og på fjellvei videre

Fjellområdet oppetter dalen her i Vinje, Sør-Norges nest største kommune i flatemål, er aldeles nydelig. I tillegg er vi akkurat denne dagen velsignet med strålende solskinn, en sjeldenhet sommeren 2015. Vi skriver midten av juli og når vi kommer oppover i høydene ser vi at snøen virkelig har vært gjenstridig i år.

Vi passerer snart de store hytteområdene ved Vågsli og Haukelifjell, og kommer opp på flatene ved Haukeliseter. Her ligger det temmelig mye snø, og jeg tenker i mitt stille sinn at noen fottur i disse traktene nå, neppe er noe glede seg over. Selv om snøen er aldri så mye hardpakket, vil det være fort gjort å trå gjennom og havne med begge beina i et bekkefar. Ettersom det er tidlig på dagen og ikke lenge etter frokost må vi droppe den gode maten de pleier å ha på den gamle seteren.

 

Aust-Agder - Vinje - Haukeli E134

Framover mot Haukeliseter på E134

 

Like etter Haukeliseter plukker vi opp en polsk haiker. Han skal til Odda og videre til Bergen, men vi avtaler å slippe ham av ved Røldal. (Til min smule overraskelse skal han ikke til Trolltunga slik det ukrainske haikerparet vi plukket opp for to år siden skulle. Den gang i 2013 hadde vi knapt hørt om Trolltunga, men nå er det dit «alle» skal.)

Heldigvis for ham har han god tid, for når vi nærmer oss Haukelitunnelen velger jeg å ta sommerveien til høyre. Det er jo slik at er man på tur, så er man på tur. Vi skal være i Stavanger til kvelden, men dette tar vi oss tid til.

I ettertid kjennes ingen anger. Det blir nemlig en herlig biltur mellom skyhøye brøytekanter oppover mot et skar og videre innover heia. Veien er ikke lang, kun ca. 6,5 km og bare litt lenger enn å kjøre tunnelen, men utsikten og omgivelsene er av et ganske annet slag. Her er det aldeles nydelig, og polakken i passasjersetet er over av seg av begeistring – og fortvilelse over at kamerabatteriet nesten er utladet. Han får låne ladekabelen i bilen og får ladet akkurat nok til at han får tatt noen bilder.

 

Hordaland - Odda - Sommerveien over Haukelifjell

Sommerveien over Haukelifjell

 

«Awesome» utbryter den unge karen fra flatlandet i Polen på sitt litt stotrende engelsk. Jeg motstår fristelsen til å si at dette er noe vi nordmenn er vant med, for det er vi ikke og jeg lar meg heller rive med i samme begeistring.

Til høyre ser vi på ferden en enda eldre vei, med stabbesteiner og desslike. Den er neppe farbar med bil, men vitner om at det har vært trafikk av ulikt slag over Haukeli i veldig mange år. Den tanken gjør seg også gjeldende når det like etter innkjørsel på E134 bærer ned Austmannalia (tenk det navnet) og tunnelen mot Røldal. Faktisk åpnet første vei over Haukeli allerede i 1886. Det som heter Røldal vegmiljø ble fredet i 2009. Så vet vi det.

Røldal ligger i Odda kommune i Hordaland. Stedet har i århundrer vært et pilegrimsmål, og da til stavkirken nede på flatene. Når vi kommer ned i sommergrønne Røldal kjører vi denne gangen ikke innom stavkirken nede på flatene slik som i fjor, men fortsetter på Europaveien utenom sentrum og oppover mot alpinanlegget i fjellskråningen på motsatt side av dalen. Her setter vi av haikeren og tar innover neste spennende fjellovergang.

 

Veien fra Røldal til Sauda

Fylkesvei 520 går over fjellet mellom Røldal og Sauda i en lengde av omlag 40 km. Faktisk går veinummeret enda lengre, nemlig langs Saudafjorden ut til Ropeid. Det som fortoner seg som en ergrelse er at undertegnede etter mer enn femti år som Rogalending aldri kan huske å ha kjørt denne veien før. Det er tragisk, for det er en vidunderlig turistvei over fjellet.

 

Hordaland - Odda - Fv 520 over Røldalsvatnet

Fv 520 over Røldalsvatnet. Skal det være en melkesjokolade?

 

Høyt oppe i fjellsiden over Røldalsvatnet bærer det i sydlig retning med en utrolig utsikt. Det er nokså smalt, og svært bratt ned, men trafikken er heldigvis moderat. Snart begynner de virkelige stigningene. Snøen ligger på alle kanter, og minner igjen om at fotturer her på vestsiden av vannskillet er lite tilrådelig i juli. Faktisk ser vi etter et stykke skispor oppover mot fjelltoppen, og der til venstre øyner vi en liten gruppe på skitur langt oppe i bratthellet.

Etter en stund passerer vi fylkesgrensen og er inne i Rogaland. Snart går det litt nedover og snøsmeltingen er kommet mye lengre. Her ligger Svartavatn og en demning med bilveien oppå. Når vi kjører litt videre ser vi faktisk en bauta oppe på en haug. Her vi må gjøre et stopp.

Til forfatterens smule overraskelse har også et ungt, japansk par gjort det samme. Hvordan klarer de det, finne fram hit?

 

Rogaland - Sauda - Fv520

Hyttetur oppe i bakkene her må ha medført rimelig mye transportslit gjennom årene.

 

Utsikten over fjellandskapet er strålende, og når vi så setter oss inn i bilen og kjører videre, er det ned mot sommeren. Breiborg passeres og da er vi også i et hytteområde. Her er det en bom for de som kommer opp fra Sauda og vitner om at veien nok ikke er åpen hele året.

Saudabuen har det nemlig slik at eneste helårsvei er utover fjorden mot sør. Ellers er de innelåst i fjordarmen langt inne i Boknafjorden. Når vi kommer ned i Hellandsbygda er det vakker sommer i jordbrukslandskap, og snart er vi nede i byen. Sauda besøkte vi blant annet for et par år siden, og lar stedet ligge for videre undersøkelser denne gangen. Jeg benytter likevel anledningen til å vise til to artikler publisert etter denne bilturen. Den ene omhandler Allmannajuvet som bildet under er hentet fra. Den er del av Nasjonal Turistveg Ryfylke og er blitt kraftig oppgradert i det siste. Videre kan du få tips til en byvandring i Sauda.

 

Rogaland - Sauda - Fv520 - Allmannajuvet

Vi nærmer oss sivilisasjonen. Vannrør i Allmannajuvet.

 

Fra Sauda og sørover

Et Sandalsand-prosjekt har vært å beskrive Rogalands gamle steinbroer, de fra 1800-tallet og tidlig 1900-tall. En av de siste brikkene i det puslespillet ble lagt på plass med den ferden vi tok resten av dagen. Les om steinbroturen fra Sauda og sørover. I den artikkelen (og den om Sauda) gjengis også en del attraksjoner utover Saudafjorden, men vi lar dem ligge nå og nevner bare at her finner vi både fossefall og gamle gårdstun. Se ellers kartet under.

 

Rogaland - Sauda - Hølland steinbro

Hølland steinbro i Sauda er flott

 

Vi valgte som følge av jakten på gamle steinbruer å kjøre vestover i retning Tysvær og Haugesund. Mange vil nok foretrekke å fortsette på sørover gjennom Ryfylke på Riksvei 13, den som bærer tilnavnet Nasjonal Turistveg Ryfylke. Les om attraksjoner i kommunene Suldal, Hjelmeland, Strand og Forsand.

 

Praktisk

Kartet under viser flere bilruter og langt flere attraksjoner enn hva som er beskrevet ovenfor. Årsaken er at vi var på biltur fra Stavanger til Oslo (Eidsvoll) tur/retur. Den første krysning av langfjella skjedde over Sirdal-Suleskar-Setesdal lengst sør, mens returen ble lagt over Haukeli helt sør på Hardangervidda.

Den første bilturen, søndre del, er omfattende beskrevet i egen artikkel og flere spesialartikler om de enkelt stoppesteder underveis. Kartet viser dessuten et vell av attraksjoner som gir muligheter for stopp, men som ikke vi nødvendigvis stoppet på. Det skal altså tjene til inspirasjonskilde for andre veifarende.

Les artikkelen fra første del, merket som blå rute i kartet.

 

 

Her følger flere bilder fra bilturen fra Haukeli og vestover.

 

 

Kommenter