Oslo domkirke

Sist endret 07.12.2021 | Publisert 11.02.2016Oslo, Religion |

Anslått lesetid:

Oslo domkirke er en kirke for de store nasjonale begivenheter, gjerne knyttet til kongehuset. Vi skal nå kikke bakover i historien og dertil gjengi litt av opplevelsen det er å komme hit i vår tid.

 

Bakgrunnen

Det er ikke det at Norge mangler flotte middelalderkatedraler – særlig Nidarosdomen og Stavanger Domkirke utmerker seg i så måte. Det som kan virke overraskende, er at domkirken i landets hovedstad er bygget mer enn fem hundre år etter de andre to. Det var først i 1950 at den fikk tittelen av Oslo domkirke. Før 1950 var det Vår Frelsers kirke som var navnet. I gavnet hadde den vært byens domkirke siden den stod ferdig i 1697, etter en byggeperiode på tre år.

Det er heller ikke slik at Oslo bispedømme ble anlagt seint og at det ikke var bygget viktige kirker her. Oslo bispedømme var et av de tre opprinnelige (Nidaros og Bjørgvin de andre). Fra middelalderen kjenner vi en rekke kirker i byen, men de eksisterer i dag knapt som ruiner. Hallvardkatedralen i Oslo var den fremste kirken, men heller ikke den eksisterer lenger. Det gjør derimot den vakre Gamle Aker kirke som dannet forbilde for andre katedraler (slik som Hamar), men den lå inntil 1800-tallet utenfor bygrensene.

 

Oslo - Domkirken - Vår Frelsers kirke

Folk haster over Grensen mot Stortorget, trikkeledningene henger over veien, men bak – der troner tårnet og spiret på Oslo domkirke.

 

Også Vår Frelsers kirke ble oppført utenfor bykjernen, ved Stortorget. Grensen er et av gateløpene foran kirken. Om lag ved krysset Karl Johans gate og Kongens gate, altså et steinkast fra kirken, lå Store Voldport og foran den lå det vanngraver. Begge deler ble fjernet rett etter kirkens ferdigstillelse.

 

Kirkebygget

Kirken er oppført i stein forblendet med teglstein, med metertykke vegger. Den har form av en korskirke med kor i øst og klokketårn foran vestre korsarm. I 1850 gjorde man vesentlige endringer under ledelse av Alexis de Chateauneuf. Tårnet ble forhøyet (med annen stein, noe som vises tydelig), og det ble festet gipsribber i taket i nygotisk stil. Verken opprinnelig eller i 1850 var det mye penger til rådighet og derfor valgte man relativt enkle løsninger. En ny ombygging i 1937 fjernet de nygotiske elementene i kirkerommet og vi fikk de helt spesielle maleriene på treflatene i himlingen, utført av Hugo Lous Mohr. De sistnevnte dekker hele 1500 kvm, er helt enestående, men har ridd vedlikeholdet som en mare helt opp til i dag.

Til tross for sviktende økonomiske vilkår, både ved byggingen og ved senere ombygginger, skapte kirken presedens for flere senere kirkebygg rundt om i landet. Korskirkeformen er kopiert av flere, og det samme med den barokke akantusskurden innvendig. Ved åpningen var egentlig ikke kirken helt ferdig likevel. Kapittelhuset (nå kjent som nordre sakristi), altertavle og prekestol stod ikke ferdige før to år etter.

 

Oslo - Domkirken - Vår Frelsers kirke

Utsikten framover mot alteret (1699), med kororgelet til høyre. Kororgelet er av ny dato, men fasaden er tilpasset barokkinventaret ellers.

 

Ombygginger

Av senere ombygginger må, foruten de i 1850, også nevnes at man fjernet skillet mellom kor og skip i 1871. Emanuel Vigeland sine glassmalerier i koret kom i 1910 og 1916, mens den massive døren mot Stortorget i bronse (Erik Werenskiold) er fra 1938. 16 glassmalerier i tverrskipene, i gråtoner av Borgar Hauglid, er fra 1952. I årene før 1950 ble det gjort rett mye med kirken uten at det skal ta med her. Vi må likevel nevne at kirken også var stengt fra 2006-2010 for restaurering.

Rundt kirken er det også gjort mye endringer. Dagens basarhaller er fra midt på 1800-tallet. Begrepet Kirkeristen kommer av at det lå to rister på tidlig 1700-tall som gikk gjennom muren og inn i den daværende kirkegården. Tenk ku-rist som forklaring.

Krypten er for øvrig landets største, med 42 gravsteder og flere sarkofager tilhørende viktige familier.

 

Oslo - Domkirken - Vår Frelsers kirke

Emanuel Vigeland sine glassmalerier (1910)

 

Opplevelser

Det må medgis at man kan bli flau av å komme inn i domkirken i landets hovedstad og se malingen henge i laser i taket. Etter å ha opplevd flotte katedraler rundt om i Europa, og ellers i Norge, og så komme inn hit, er det ikke annet å si enn at landet har forsømt seg – helt siden byggingen og opp til vår tid. Studer bildene nederst på siden, blant annet nærbildene av de nedslitte benkeradene. Det er som nevnt bare få år siden de avsluttet siste restaureringsperiode, og det ser ut som at noen har utøvd hærverk.

Likevel, det er en vakker kirke man kommer inn i. Den er lys, luftig og romslig (900 sitteplasser) og har noen aldeles nydelige avslutninger på armene i korsformen. De vakkert utformede preikestol, kongelosje og alter er til å beundre, døpefonten likeså. Himlingen er, tross flasset, en åpenbaring.

Utenfor er det, særlig på sommeren, en herlig opplevelse å vandre bak kirken og gjerne sette seg ned ved en uteservering. Her finner vi også et par byster verdt å kikke nærmere på. Inn i kirken kommer man året rundt, for det praktiseres en åpen kirkeordning her i Oslo domkirke.

Dessuten er kirken stedet for de store nasjonale begivenheter, men da er de fleste av oss gjerne henvist til TV-skjermen. Heldigvis er det mange år til neste kongelige bryllup og dåp, og da får man håpe at kirken er bedre restaurert enn dagens utgave.

 

Finn fram

Vi er i sentrum av Oslo, ved Stortorget (Stortorvet), og kirken kan ikke overses.

 

 

Les mer

Oslo domkirke kan du lese mer om på kirkens egen nettside, Kirkesøk, Wikipedia, SNL, Kunsthistorie og Lokalhistoriewiki.

Her er flere bilder fra Domkirken.