Pages Navigation Menu

Gårdstun

Gårdstun

Når du kjører langs landeveien kan det være du oppdager et skilt med severdighetssymbol og navnet på et gårdstun. Stopper du?

På denne siden vil du finne ideer til hvor og hvorfor du bør unne deg et stopp. Gårdstunene fortjener langt mer enn å være en forbipasserende tilfeldighet. Noen utgjør reisemål i sin egen rett.

Et gårdstun kan være gammelt, gjerne langt fra folk og fe, og ha opplevd få eller ingen endringer siste hundre år. Noen tun kan være neglisjert av økonomiske årsaker. De ble stående fordi det var mer arbeidskrevende å rive bygningene enn å bygge nytt ved siden av.

Jeg vil bygge meg en gård med en hage utenfor. Eng og åker må der være, lam og sauer bak et gjerde, og så bygger jeg til sist, rødmalt hus med trapp og kvist. (Alice Tegnér)

Andre tun kan være tatt vare på gjennom private initiativer, selv om de med tiden kanskje blir overtatt av en museumsstiftelse for å sikre den videre driften. Noen er også vernet eller til og med fredet ved lov.

I alle tilfelle er det flott at norsk kulturarv blir tatt vare på for framtidige generasjoner. Vi fortjener det, og gårdstunene fortjener å bli besøkt. Noen av besøkene har vært del av en større reise, og ligger som del av disse reisebeskrivelsene. De fleste er presentert i egne artikler. Bildet øverst er forresten fra husmannsplassen Bakken i Rennesøy kommune.

Merk at det er anlagt en relativt romslig definisjon av gårdstun. Ikke alt trenger å være en gård. Det kan være et enkelt bygg, kanskje også uten et tun. Inkludert er også noen av landets største folkemuseer, som inneholder et vell av tun. Men, la gå.

Kartet viser de gårdstun (bygningsmiljøer) som er inkludert. Du kan dra i kartet og zoome ut og inn. Klikk på en markør for å få informasjon om stedet. Kartet kan også åpnes i fullskjerm.

Mange av de tun som er inkludert i oversikten under, er også kategorisert som museer fordi de er museer. Du finner dem og andre museer på dette oppslaget. Husk å abonnere på nyheter, så får et varsel når en ny artikkel er publisert.

 

Her og der oppetter bakkar og res kryp låge hus ihop i småkrullar som søkjande livd. I den tette lufta hildrar dei seg halvt bort, sveiper seg i torvrøyk og havdis som i ein draum; stengde og stille ligg dei burtetter viddene som tusseheimar. Rundt husa skimtar det fram bleike grøne flekkar av åker og eng som øyar i lyngvidda; kvar bite og kvar lapp er avstengd og innlødd med steingjerde som lange røyser. I desse heimane bur folket. (Utdrag fra «Fred» av Arne Garborg (1892).)