Pages Navigation Menu

Opplevelser langs E39 fra Sognefjorden til Bergen og Stavanger

Opplevelser langs E39 fra Sognefjorden til Bergen og Stavanger

Bli med til Vestlandet og hovedveien mellom nord og sør. Her er det broer, tunneller og fortsatt svingete veier – og en lang rekke grunner til å gjøre stopp underveis. Mange av dem er presentert her.

Mens E6 binder Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge sammen langs svenskegrensen, er E39 kyststamveien fra Sørlandet gjennom Vestlandet til Trøndelag. Vi skal i denne artikkelen ta for oss deler av sistnevnte hovedvei, nemlig strekningen mellom Lavik ved Sognefjorden, via Bergen og til Stavanger. 323 km, 7 timer kjøring nonstop.

Målet er å få fram attraksjoner og opplevelser som fortjener et stopp underveis. De fleste attraksjonene ligger nær hovedveien, noen et lite stykke unna. Stedene omtales i korte ordelag, men det er lagt inn lenker til videre lesing i spesialartikler her på Sandalsand og i noen tilfeller også til eksterne nettsteder. Se kart til slutt i artikkelen.

 

Første del, fra Sognefjorden til Bergen

Opphavet til denne fortellingen er en rundreise fra Stavanger til Lærdal innerst i Sogn, videre langs Sognefjorden til Lavik, og nå altså returen til Stavanger. Der var to overnattinger underveis, kunne godt ha vært langt flere, og den ene var på Lavik Fjordhotell – et praktisk stoppested kan man si.

Lavik ferjekai, som naturlig kan være på kyststamveien, er en stor kai med servicefunksjoner og overnattingsmulighet. Her er det vi stiller oss i kø for å komme over Sognefjorden denne morgenen. Vi er nesten så langt ute det går an å komme i Sognefjorden med bil, uten å bruke ferje.

 

Sogn og Fjordane - Høyanger - Lavik

Der over er det vi skal, til sørsiden av Sognefjorden

 

Overfarten til Oppedal tar om lag 20 minutter og går to ganger i timen. Vel framme på sørsiden av fjorden går det egentlig i forrykende tempo sørover mot fylkesgrensen med Hordaland og faktisk enda lengre – uten mye som gir grunn til å stoppe opp. Jeg skal bare nevne to, men ingen har jeg selv besøkt.

Når vi kommer inn til Instefjord sør for Oppedal, forlater vi Sognefjorden og kjører vestover på langt mindre veier – om vi vil. Årsaken er at her er det skiltet fram mot Gulatinget, altså den originale tingplassen. Vi er i Gulen kommune og jeg ser på bilder at det kan være spennende en gang å ta denne avstikkeren fra E39. Vi skal likevel hele 40 km én vei før vi kommer fram til Gulen kommunes og fylkeskommunes tusenårssted, markert med et svært monument.

Lenger sørover på E39 er det kun ett sted som finnes omtalt på diverse turistnettsteder som severdighet. Bjørn West Museet i Matre (Masfjorden kommune) er etablert for å minnes de motstandsfolkene som holdt til i fjellområdet rundt her de siste seks månedene av 2. verdenskrig.

 

Det er mye tunneler som setter sitt preg på ferden sørover fra Sognefjorden, gjennom kommunene Gulen, Masfjorden og Lindås – i grunnen helt til Bergen. Tunneler, broer og enkelte vakre naturpartier innimellom. Det kan godt være Nordhordland faktisk har mer å by på, foruten sine bortgjemte naturperler, i form av attraksjoner å stoppe ved langs bilveien – men også de synes godt skjult for omverdenen.

Dermed har det seg slik at vi plutselig har kjørt over den veldig spesielle Nordhordlandbroen og krysser grensen til Bergen kommune. For turister har Bergen sentrum mer enn nok attraksjoner til å holde seg opptatt gjennom flere døgn. Gå for eksempel til fortellingen fra en byvandring i sentrum og følg lenkene i den til mer detaljerte opplevelser. Stikkordene som alle turister til Vestlandets hovedstad er velkjente med: Fløyfjellet, Bryggen, Fisketorget, Torgallmenningen, Lille Lungegårdsvann, Akvariet.

 

Andre del, fra Bergen til Sveio

E39 fører oss ikke helt gjennom Bergen sentrum. Man føres i tunnel gjennom Fløyfjellet og deretter på utfartsveiene sørover. Her skal vi imidlertid gjøre oss et par stopp før vi forlater kommunen.

Det første er Fantoft stavkirke. En tidlig sommerdag i 1992 ble stavkirken satt i brann og omtrent ingenting stod å redde. Norge gikk fra å ha 29 gjenværende stavkirker til 28. Denne kirken ble imidlertid gjenreist etter nesten alle kunstens regler, og er igjen blitt en fremragende turistattraksjon i byen mellom de sju fjell.

Litt lenger sør kommer vi til Edvard Grieg Museum Troldhaugen. Det er vel riktig å si at vi snakker om landets fremste klassiske komponist. Derfor er det viktig at vi kan bli kjent med de omgivelsene som inspirerte ham. Les artikkelen og bli med på en hjemme-hos reportasje.

 

Før vi forlater Bergen kommune kan vi dra bortom Hordamuseet i Fana. Det er et folkemuseum for Nord- og Midthordland med vekt på de tradisjonelle næringsveiene fiske og jordbruk, husflid og håndverk. De beskriver seg slik «Hordamuseet formidlar leveviset i distriktet kring Bergen i eldre tid. Her er fleire faste og skiftande utstillingar, ei bygningshistorisk avdeling med 20 gamle hus og fortidsminne frå stein-, bronse- og jernalderen, dessutan ei av dei største samlingane av tradisjonelle trebåtar i heile landet.» Jeg har til gode å oppsøke stedet.

Den begredelige standarden det har vært, og fremdeles er, på europaveien mellom Bergen og Os, gjør at det er lett å falle for fristelsen til å svinge ut på sidene. Når vi har såvidt interessante steder å oppsøke, er det intet offer.

Den første anbefalingen er Lyse kloster: Gjennom 390 år ga steinveggene her gjenklang av munkenes sang og bønner. Kvitebrødrene var aktive og involverte seg i både nyetableringer av klostre andre steder i landet, og å underlegge seg store landeiendommer på Vestlandet. Dagens kloster er ruiner, men gir likevel et godt inntrykk av hvordan det var her før reformasjonen.

Har man først svingt av E39 mot Lyse kloster, kan man godt kjøre litt videre og oppsøke Lysøen med Ole Bulls villa. Lysøen er en villa og et museum, en gang tilhørende Ole Bull. Dette er et tilnærmet fantasibygg og ikke helt lett tilgjengelig. Planlegg derfor besøket godt.

 

Både kloster og villa finner vi i Os kommune. Her finner vi også Solstrand Hotel & Bad med en praktfull utsikt ut fjorden. Hotellet som ble bygget i 1896 i sveitserstil er fremdeles i bruk til sitt opprinnelige formål. Utvidelsene tar godt vare på det opprinnelige og tilfører samtidig noe nytt. I Os sentrum finner vi også Oselvarverkstaden der de tar vare på kunsten å bygge oselvarbåter, en kunst som er innskrevet på listen over verdens immaterielle kulturarv.

Veien fører oss videre til Halhjem ferjekai. Det er ikke nødvendigvis så mye å se her, men ferjekaien er pent opparbeidet, og enn så lenge er et opphold her en dyd av nødvendighet – før fjordkryssingen en gang blir ferjefri. På andre enden, etter en overfart på ca 40 minutter (2 ganger i timen) er vi kommet til øya Stord og kaien i Sandvikvåg. Stord er delt mellom to kommuner, Fitjar i nord og Stord i sør.

Her har vi mulighet til å gjøre en tilnærmet U-sving og ta på ny ferjetur ut til Austevoll, øykommunen i havgapet. Der ligger Bekkjarvik gjestgiveri i praktfulle omgivelser og god mat fra mesterkokker.

Ganske nær Sandvikvåg og ferjekaien ligger det gamle handels- og gjestgiverstedet i Færøysund. Det er så fristende at du neste gang bør legge veien innom.

E39 fortsetter rett sør på Stord, på østsiden. Det går fint an å svinge av like etter landgang og holde mot vest i retning Fitjar sentrum, og deretter sørover Rv545 på vestsiden av øya. I sentrum finner vi Håkonarparken med en stor statue av Håkon den Gode som falt i slaget mot Eirikssønnene i 961. Det er ingen ulempe å kjøre denne riksveien mot sør. Selv om veien er smalere har den mindre trafikk. Omgivelsene med sitt natur- og kulturlandskap, er om mulig enda mer tiltalende på denne siden av øya.

Rv545 kommer inn på E39 noen kilometer lenger sør enn kommunesenteret i Stord kommune, Leirvik. Akkurat det senteret er et greit sted å besøke, og kanskje finne et sted å spise. I alle tilfeller bør man få med seg Sunnhordland museum, et folkemuseum med bygninger hentet fra de ytre delene av Sunnhordland.

 

Hva man enn velger kommer man ikke utenom neste kommune og neste øy. Når du kjører over broene her, legg merke til de eiendommelige samuraihjelmene på toppen av tårnene. Vi skal til Bømlo og Moster gamle kirke. Det ble lenge sagt at steinkirken ved Mosterhamn var landets eldste kirke. Den kirke Olav Tryggvason lot oppføre i 995 var nok av tre, og den steinkirken vi i dag kan oppleve er et par hundre år yngre. Den regnes likevel som en av de eldste og historisk sett viktigste kirkene i landet. Her ligger også Moster Amfi, hvor man årlig setter opp Mostraspelet.

E39 gjør etter Bømlo et dypdykk under havet og dukker opp i dagen nær Valevåg i Sveio kommune. Her finner vi kolerakirkegården ved havet: Det er et veldig spesielt sted, med en spesiell historie. Midt på 1800-tallet brøt det ut en koleraepidemi. «I Bergen tok koleraen livet av over 600 menneske i løpet av tre månadar. I Finnås prestegjeld, som utgjer heile Bømlo og det meste av dagens Sveio kommune, døydde minst hundre personar av den grufulle koleraepidemien. Dei aller fleste av desse døydde i løpet av tre veker. Sjukdommen spreidde frykt og panikk.» Legevitenskapen hadde ingen svar, og folk kunne bli liggende døde i dagevis uten at noen turde å røre dem. Spesielle kirkegårder ble anlagt for de som døde av kolera. Dette er en av dem.

Her har jeg dessverre ikke vært, så det får bli til neste gang. Nå skal vi noen kilometer lenger sørover på E39, og bikker snart grensen til Rogaland.

 

Tredje del, Rogaland

Vi er kommet til Tysvær kommune og følger E39 sørover. Like før vi kommer til veikrysset og kommunesenteret Aksdal kan vi svinge av ved severdighetskiltet som viser oss fram til bautasteinene på Grinde. Et slags norsk Stonehenge, eller «Obelix was here», er det som kjennetegner dette stedet. En rekke med høye obelisker står plantet i bakken. Pussig, og uten forklaring.

Tysvær forøvrig er ganske så trivelig, såvidt mye at kommunen ga grobunn for en hel bilturartikkelSandalsand. Der ble blant annet nevnt Sandbekken bygdetun, et gammelt gårdstun i naturskjønne omgivelser. Nevnes bør også Borgøy, stedet hvor den senere kunstmaleren Lars Hertervig ble født, og senere vendte tilbake til.

 

Vårt neste landemerke langs E39 har vi ingen andre valg enn å stoppe ved. Vi er kommet til ferjekaien i Arsvågen og skal nå krysse Boknafjorden til Mortavika i Rennesøy kommune. I begge ferjeleier finner vi helt greie servicebygg, men ferjene går så ofte at det blir liten tid til å bruke dem. På 20 minutter har vi krysset fjorden og kjører i land til et nydelig kystlandskap.

Jeg setter veldig pris på denne veistrekningen på Rennesøy, fram mot de undersjøiske tunnelene som knytter øyriket sammen med fastlandet. Av severdigheter på Rennesøy vil jeg her bare kort vise til at Sørbø middelalderkirke ligger kloss i E39, mens vi må kjøre noen få kilometer på neste øy (Mosterøy) for å komme til landets eneste bevarte kloster på Utstein.

Før vi kommer til sistnevnte er det mulig å gjøre en avstikker via en undersjøisk tunnel til en annen øykommune, nemlig Finnøy. Øyene Talgje og Finnøy er blitt gjort landfaste og det gir mulighet for flere til å komme dit. Ta gjerne en rundtur på begge øyer og beundre de flotte gamle steinkirkene på Talgje og Hesby, midt i idylliske kulturlandskap nær sjøen.

 

Før vi har tatt siste tunnel fra Rennesøy, er det ved den elegant utformete, nedlagte bomstasjonen på Sokn mulighet for å svinge av sørover mot Åmøy. To langstrakte øyer er innbydende å kjøre på, for oss bilister. Dersom vi kjører så langt vi kommer, kan vi lete etter gammel bergkunst. Helleristningene på Åmøy er fordelt på mange felt, og utgjør det største området i sitt slag i Rogaland. Naturopplevelsen er verdt omveien også for de som ikke liker 3000 år gamle kunstverk.

Austre Åmøy, der vi finner helleristningene, er administrativt del av Stavanger kommune. Det er en levning fra gamle dager, da kommunikasjonsårene var annerledes. Nå skal vi tilbake til Rennesøy kommune og under sjøen til Randaberg kommune før vi igjen kommer inn i Stavanger.

Randaberg kommune har mange opplevelser å by på, særlig knyttet til naturen. Det er en landbrukskommune med et lite sentrum de kaller den «grønne landsby». Det begynner å komme seg. Randaberg utmerker seg med sine turmuligheter, særlig langs kystlinjen. Ta en tur opp på Randabergfjellet. Skal jeg nevne en lett tilgjengelig turvei langs sjøen, må det være å kjøre ned til Vistestranda og gå utover på grusvei for der å finne Svarthola, en gammel bosetting fra 10.000 år tilbake.

 

Vårt neste og siste stoppested på denne ferden langs E39 fra Lavik, er Stavanger. Fylkeshovedstaden i Rogaland og landets fjerde største by, har både kulturelle og naturmessige opplevelser å by på. Det som skapte byen var langt på vei byggingen av Domkirken for snart 900 år siden. Det er den vakreste og mest autentiske middelalderkatedralen i Norge. Ellers vil en turist lett finne nok i denne byen til å holde seg opptatt et par dager. Stavanger er en glimrende base for utflukter innover i Ryfylke til for eksempel Lysefjorden og sørover Jærkysten.

 

Praktisk

Kartet under viser vår ferd fra Lavik til Stavanger, med attraksjonene underveis markert. Klikk på markørene og les et sammendrag av omtalen i artikkelen. Kartet kan også åpnes i nytt vindu/fane.

 

 

Det er flere andre bilturer som er aktuelle å lese om her på Sandalsand. Akkurat denne turen fra Lavik til Stavanger ble gjennomført etter to forutgående etapper, som en rundtur. Omtalen av stoppene underveis, og spesialartiklene som er lenket opp, er blitt til som følge av flere turer. Merk forøvrig at strekningen i Rogaland er den samme i artiklene en og tre i denne miniserien, men det er trukket fram ulike severdigheter. Leseren bør derfor konsultere begge for å få et samlet bilde av mulige steder å stoppe langs veien.

Les følgende miniserie:

  1. Opplevelser langs veien fra Stavanger til Lærdal
  2. Opplevelser langs Sognefjorden fra Lærdal til Lavik
  3. Opplevelser langs E39 fra Sognefjorden til Bergen og Stavanger (DENNE)

Se menyvalget Bilturer for flere forslag, også i det samme området som miniserien her dekker.

 

Kommenter