Pages Navigation Menu

Nidarosdomen

Nidarosdomen

29. juli i året 1030 ble kong Olav Haraldsson stukket til døde under slaget på Stiklestad. Bondehæren vant slaget, men de tapte krigen til gagns.

 

Bakgrunn

Ryktene om at det var noe helt spesielt ved den avdøde begynte å sive rundt, legender ble spunnet, historier delt og folk begynte etter hvert å valfarte til Trondheim der kongens mumifiserte lik ble oppbevart. Et år etter sin død ble han utropt til helgen og vi fikk både i den katolske og ortodokse kirke en St. Olav-kultus som holdt seg like fram til reformasjonen. Da ble som kjent denne type virksomhet forbudt.

Innen den tid hadde man fått bygget en katedral over kongens gravsted i Trondheim, etablert byen som erkebispesete og geistlig hovedstad i landet, og fått på plass landets viktigste pilegrimsled. Det var etter Olav den Helliges død ikke lenger tvil om hvilken religion som landet skulle ha.

 

Det ringte til vesper i kirke og klostre da Kristin trådte inn på Kristkirkegården. Et øyeblikk våget hun å skotte opp over kirkens vestgavl, så slo hun blendet øynene ned. Mennesker hadde ikke av egen kraft maktet dette verk, Guds ånd hadde virket i den hellige Øystein og de menn som etter ham bygget huset. (Sigrid Undset i «Kristin Lavransdatter»)

 

Trondheim - Nidarosdomen

Det er et enestående bygg i Norge, katedralen i Trondheim

 

Betydningen av denne katedral i nordmenns bevissthet skulle også vise seg å holde i århundrer framover, for ennå i dag er Nidarosdomen landets viktigste katedral og den desidert største.

Det var hit de svensk-norske unionskongene etter 1814 kom for å bli kronet (som følge av et krav i grunnloven av 1814), og Kong Haakon i 1906. Tradisjonen kulminerte på et vis med Olav V i 1958, men bare på et vis. Som følge av skiftende politiske dogmer ble han ikke kronet i Nidarosdomen, han ble signet. Det samme ble Harald V etter ham. Men det var altså her det var om å gjøre å komme først, også for dagens monarker, til katedralen over graven til Rex perpetuus Norvegiae – Norges evige konge.

I våre dager er også pilegrimsferden vekket til live igjen, sikkert influert av suksessene med tilsvarende vandringsruter i Spania. Dagens kirke framstår dessuten som bedre vedlikeholdt enn på århundrer, etter sammenhengende utbedringsarbeider helt siden 1869 (!).

Dette betyr at Nidarosdomen framstår like vital nå som før, og med et betydelig besøkstall hvert år (400.000). Vi skal imidlertid merke oss at dagens kirke ikke er slik den opprinnelig ble oppført. Kirken vært herjet av branner, falt sammen, blitt gjenreist, restaurert og så videre en rekke ganger.

 

Sør-Trøndelag - Trondheim - Nidarosdomen

Velkommen inn. Her er vestportalen

 

Man antar det først ble ført opp en trekirke over kongens gravsted, deretter en langkirke i stein. Fram mot midten av 1100-tallet og i en periode på rundt 150 år bygget man så den katedral som vi i dag kjenner. Den monumentale vestfronten kom til mot slutten av byggeperioden. Besøkende skal likevel være klar over at de store steinfigurene oppe på fasaden er nye fra 1900-tallet.

Fem av de eldste figurene som smykket Nidarosdomen, står nå utstilt i museet i Erkebispegården ved siden av.

 

Opplevelser

Besøkende til Nidarosdomen bør vandre rundt på den idylliske kirkegården under de høye trærne ovenfor Nidelva. Kirkegården dekker baksiden og begge langsider av kirken og gir rikelig mulighet til å beundre utsikten opp mot kirkens mange framspring og alt annet enn rette flater.

Når vi så kommer fram på plassen foran kirken, det vil si Vestfronten, får vi et helt fantastisk skue. Her skal man tilbringe god tid både tett på og på avstand. Gå like gjerne opp til veien for å få overblikk, sett deg på en benk og nyt synet. Etter mitt syn rangerer denne utsikten langt oppe på listen over middelalderkatedraler i Europa, hvorav svært mange er verdensarvsteder (Her følger en svært detaljert beskrivelse av veggen.)

 

Sør-Trøndelag - Trondheim - Nidarosdomen

Et blikk framover mot rosetten i vestportalen. Den har en diameter på 8 meter.

 

Vi kommer inn i kirken normalt gjennom en dør i Vestfronten. Her er det bare å ta seg god tid, om man da ikke er på guidet omvisning. Legg merke til at kirken har to orgler. Glassmaleriene like innenfor inngangen, samt rosetten i vestvinduet er fantastiske. Tverrfløyene er spennende, og helt i enden mot øst finner vi oktogonet. Dette er kirkens kor, i åtte kanter.

Se om du finner Olavsbrønnen bak til høyre. Det fortelles nemlig at der Olav den helliges lik lå den første vinteren, sprang det opp en vannkilde med legende kraft. Pilegrimene brukte å komme hit til Nord-Europas viktigste pilegrimsmål og drikke av det hellige vannet, i våre dager kastes det mynter inn bak gitteret.

 

Praktisk

Vi kommer normalt inn i kirken etter å ha løst billett i besøkssenteret ved plassen foran Vestveggen. Fotografering og filming innvendig er dessverre forbudt. Det skal være av hensyn til pilegrimer. Jeg stiller meg fullstendig uforstående til slikt og mener også vi andre har behov for å ha minner fra dette stedet. Reserver heller en time på døgnet til fotoforbud, ikke konstant. Heldigvis var mitt siste besøk med guide, og da ble fotoforbudet opphevet.

Merk at du sommerstid både kan få tilgang til gravsteinskrypten under kirken og tårnet. Et besøk i Nidarosdomen bør la seg kombinere med et besøk i Erkebispegården ved siden av, og den andre middelalderkirken i Trondheim, Vår Frue. Den ligger like nedi gaten. Les også om Sandalsands forslag til byvandring i Trondheim sentrum.

Les mye mer om Nidarosdomen på katedralens eget nettsted, på Wikipedia, Kirkesøk, og Store norske.

Denne artikkelen inngår i en serie om norske middelalderkirker i stein. Noenlunde på samme tid lot man også oppføre en rekke kirker av tre, de som vi idag kaller stavkirker.

Bildene under kan forstørres og blas gjennom:

 

Kommenter