Pages Navigation Menu

Naustmiljøene på Jærkysten

Naustmiljøene på Jærkysten

Jæren er ikke bare jordbruk. Kyststripen har også gjennom historien gitt anledning til å høste blant havets frukter. Følgelig finner vi alt fra små havner, til naustmiljøer og frittstående naust. Her skal vi se på et knippe godt bevarte naustmiljø.

Dette er en miniserie. Andre artikkel handler om de «slitne» enkeltnaustene, mens den tredje tar for seg havnene. De seks utvalgte naustmiljøene som følger er valgt blant de som minst er to i en gruppe, som ligger vakkert til (vanskelig å unngå på denne kyststripen), og som gjennomgående er holdt godt i hevd.

Deretter skal du få lese litt bakgrunnshistorie med bilder fra noen av de naustmiljøer jeg fikk dårlig samvittighet for ikke å inkludere i Topp-6. Rekkefølgen blant de seks er geografisk, fra sør til nord.

 

Holmestø i Hå

Vi hadde i gråvær vandret nordover fra Ogna, gått langs den lange sandstranden på Brusand i tett tåke, og kommet inn mellom kampesteiner og sanddyner på veien videre nordover. Da, som ut av intet dukket dette naustmiljøet opp. Det er ikke stort, men det framstår som prototypen på denne type miljøer. Det er et veldig fotogent sted.

Veggene er av store rullesteiner nederst, mens taket ligger i møneform oppå steinene. Endene er kledd med tre, mens åpningen peker mot sjøen. Her på Holmestø syntes det å ha vært ulike ordninger som var blitt brukt, gjennom mange år, for å kunne trekke opp båtene.

De tre naustene syntes å være veldig godt holdt. Du behøver forresten ikke å vandre så langt som oss. De ligger nemlig like utenfor Brusand camping, gå bare rett vest forbi campingplassen etter at du har parkert ved Rv44.

Les om fotturen.

(Husk at alle småbilder i Sandalsands artikler kan ekspanderes.)

 

Varhaugstøene i Hå

Dette er tre naust, med spor av flere, som sikkert mange har sett før. Årsaken er at de ligger langs Pilegrimsleden og bare et par hundre meter nord for populære Varhaug gamle kirkegård. Der er det også P-plass og det er lett adkomst til naustene.

Her var det flere Varhauggårder som hadde rett til å sette opp naust. Bøndene livnærte seg tidvis også som los – de rodde ut og tilbød sine tjenester til forbipasserende skip.

Les om fotturen.

 

Håtangen i Hå

Vi er i turistløypa på Jæren. Mange velger jo å legge søndagsturen til nevnte kirkegård, men også kulturinstitusjonen Hå gamle prestegård. Den som står ved prestegården og kikker nordover, vil se naustene på Håtangen lengst der framme.

Dersom du går rett fram vil du komme ganske nær, men du kommer ikke over Håelva som renner ut her, og dermed ikke helt tett på naustene. Naustene ligger på den flate tangen som danner overgangen mellom elv og sjø. Det er imidlertid en fin tur å gå i gresset langs elva oppover og så krysse over hengebroen. Derfra kan man vandre på grusvei ned til Håtangen og beskue naustene på nært hold. Der er også en snarvei fra hengebroen til prestegården, på grus.

Les om fotturen.

 

Vestø i Sola

Jeg kom litt uforvarende over dette lille, trivelige naustmiljøet på min vandring rundt Tanangerhalvøya. Dette er jo et område som har begynt å få en ganske kraftig boligutbygging, og som vil få en ekstrem make-over de neste årene. Følgelig var det om å gjøre å komme hit «først». Jeg hadde hoppet over svabergene fra Tananger havn i sør, passert stedet der det i ettertid er satt opp et pent sjøbad, og kom så fram til Vestø.

Dette er en riktig trivelig liten bukt med hytter oppetter skråningene og naust nede i sjøkanten. Den naturlige beskyttelsen mot stormene og bølgene er ikke mer enn at det har vært nødvendig å bygge brygger. De gir ytterligere le.

For den som liker å hoppe fra svaberg til svaberg i et ulendt terreng, fant jeg strekningen langs sjøen rundt Tananger til Jåsund aldeles fabelaktig. Til Vestø kan man imidlertid også komme med bil, men da må man lete seg litt fram. Etterhvert som utbyggingen skyter fart, vil også tilgjengeligheten økes. Baksiden av medaljen kan være at det «isolerte» naustmiljøet i Vestø taper noe av sin sjarm.

Les om fotturen.

 

Vistnesvågen i Randaberg

Så gjør vi et byks mange kilometer langs kysten, om enn ikke i luftlinje. Fra tuppen av Tananger ser vi nemlig rett over til Vistneset. I Vistnesvågen finner vi det største naustmiljøet på Jærkysten, utenom havnene, med minst et dusin båthus. Det er ikke bare størst, det er veldig sjarmerende.

Les om fotturen.

 

Gardsenden i Randaberg

Det er svært flatt og åpent i denne enden av Randaberg, nær Molviga, og naustene ser vi langt av lei. Det er to utsøkte eksemplarer av Jærnaustene. De utgjør på et vis ikke et samlet miljø for de ligger et par hundre meter fra hverandre. Likheten og plasseringen ute på flatene gjør at de likevel framstår som et hele. Og derfor er de med her, Heianaustet og Trebaknaustet.

Naustene skal være fra 1840-årene, hvilket jeg antar er meget gammelt hva gjelder naust på Jæren. Det var nemlig slik at mens bygningsteknikken er gammel, så er de blitt revet og gjenoppbygget en rekke ganger. Akkurat disse to har fått nye tak, de siste for ikke mange år siden. Det ligger to andre nausttufter like bak disse to, fra ca. 3-400 e. Kr..

Les om fotturen.

 

Mer om naustene på Jæren

Ettersom dette er første artikkel i miniserien om naust og havner langs Jærkysten, skal vi ta litt bakgrunn.

 

Han såg ut på det bårete havet; der var ruskut å leggja utpå; men det leikade fisk nedi kavet, og den leiken, den ville han sjå. (Ivar Aasen)

 

Det finnes naust langs hele kysten, noen er samlet ytterst på tanger, andre i lune viker. Noen er gjenoppbygget i gamle tufter, andre er bygget ved siden av en ruin. Gårder som ikke lå til sjøen, hadde gjerne rettigheter knyttet til adkomst og bygging av naust. Det er ganske visst mange naust å finne, et bevis for det faktum at mange bønder brukte fiske som en ekstra inntekt og matauk for egen husholdning.

Naustene er på den annen side ganske små. Årsaken er at båtene måtte trekkes opp på land hver gang de hadde vært brukt, noe som stimulerte til bruk av småbåter. Der kunne være opp til åtte ror på disse båtene, fire på hver side, men færingen var kanskje mer vanlig. I våre dager er det helst plastbåter vi finner i de stadig færre naustene.

Vi skal et lite sidesprang til Grannes, og se et bilde som viser et unntak fra regelen. Les om fotturen.

 

Rogaland - Sola - Møllebukta til Grannes - Naust - Hafrsfjord - Jærkysten

Dette er ikke et typisk jærnaust, men det er kanskje det mest fotograferte. Vi er innerst i Hafrsfjord og akkurat dette naustet ved Grannes i Sola avslutter rekken med en serie tradisjonelle naust bortover mot Liapynten i Stavanger kommune.

 

Går vi lenger tilbake i tid, skal vi være klar over at det er funnet spor etter en rekke fornminnenaust. l Norge er det registrert ca. 250 båtnaust fra forhistorisk tid og mellomalder, 50 av dem i Rogaland – og nesten alle på Nord-Jæren og rundt Hafrsfjord. Av de fire nausttuftene som arkeologene har undersøkt lærer vi at det fra naustet har vært lagt steinheller, trelunner, eller bare sand og jord som underlag for båttopptrekket. Veggene kan ha hatt en svak krumming, var bygget av stein, men med innvendig stående trekledning. De eldste naustene på Jæren har ikke bare oppbevart båten, men det er også funnet rester av keramikk, kleberkar og en rekke ulike gjenstander. Noen av naustene kan ha vært i bruk som smier. Mat har de også laget i naustene sine, vikingene og forgjengerne deres.

For det uøvde øye er det ikke alltid like lett å skjelne en tuft fra en annen, og jeg har passert flere av dem på vandringer langs kysten uten egentlig å kjenne deres alder. Vi finner nemlig ganske mange tufter eller ruiner av gamle naust og antydninger til båtopptrekk – og alderen er ikke lett å bestemme.

 

Rogaland - Sola - Naust nær Hellestø på Vigdelneset turen - Jærkysten

Hit kommer nok de færreste. Vi er nord for Hellestø-stranda, blant de nesten uframkommelige bergnabbene som tross det gir mulighet til en tur rundt Vigdelneset.

 

Les om fotturen hvor dette bildet er hentet fra.

Den eldgamle byggeteknikken gjenfinner vi i vesentlig grad også i dag. Langsidene bygges opp med store rullestein, tildels også baksiden. Taket legges i møne over sperr, og tekkes med panner. Gulvet legges med småstein, forsynt med tresviller, men kunne også bli støpt. Det er ikke hensikten å tette veggene – tvert om skal det kunne blåse rett gjennom slik at båt og redskaper lettere tørker, heller enn råtner. Teiner kunne legges oppå sperrene, mens garn ble hengt på veggene.

Som nevnt måtte båtene trekkes opp på land etter bruk, for naturlige havner er det smått med på Jæren. Følgelig var det om å gjøre å få båtene lettest mulig. Båtopptrekk kunne gjøres med ulike metoder, manuelt eller maskinelt. Underlaget kunne være spor, tømmersviller (trelunner) på tvers, eller annet. Lunnene kunne også bli smurt med talg for å gjøre opptrekket lettere. I naustet ble båten støttet opp av krakker på hver side, for ikke å tørke seg skjev.

 

Les mer

Noe av samme informasjon som over vil du finne i artikkelserien om fotturer på Jærkysten, og i bakgrunnsartikkelen om Jærkysten. (De engelskspråklige artiklene om fotturene ble skrevet først, og er betydelig mer omfattende enn de norske. Les dem). Disse andre artiklene inneholder flere kildehenvisninger.

Skal jeg peke på en enkeltartikkel å lese for de som er interessert, så kan det godt være Hans Torgny Indrebø sin artikkel «Sjøen som ferdselsveg«. (Lenken går til Jærmuseets gjengivelse i pdf-format.)

Neste artikkel i denne miniserien omhandler de falleferdige, de slitne og hva man skal kalle dem som råtner på rot og likevel har beholdt en sjarm. Deretter skal vi se på havnene.

Til slutt; dersom du klikker deg inn på Bilder med merkelapper, vil du finne en ordsky. Et av ordene er «naust». Klikk på det og få opp alle ca. 100 naustbildene som er tilgjengelig på Sandalsand. De fleste er fra Jæren.

 

Kommenter