Pages Navigation Menu

Nasjonalmuseet for arkitektur

Nasjonalmuseet for arkitektur

Kom inn i et arkitekturmuseum som i seg selv er et arkitektonisk mesterverk, opplev faste og skiftende utstillinger som gir deg opptil flere ettertanker om hva et nasjonalt museum bør inneholde.

 

Bakgrunn

Det er et ganske ungt museum vi skal besøke. Det var arkitektenes landsforbund som etablerte det i 1975, gjorde det om til stiftelse i 1998 før det i 2003 ble del av Nasjonalmuseet. Til bygget på Bankplassen kom det i 2008, og i 2020 vil utstillingene bli å finne i det nye Nasjonalmuseet på den gamle Vestbanetomta.

Selve bygningen er svært fascinerende. Den ble bygget i 1830 som avdelingskontor av Norges Bank, tegnet av Christian Heinrich Grosch. Norges Bank flyttet over veien i 1906 og bygningen ble gjort om til Riksarkiv. Senere stod bygget tomt i flere år før altså museet flyttet inn. Da ble det også bygget på en ny, moderne og luftig fløy med private givergaver – med Sverre Fehn som arkitekt.

 

Oslo - Nasjonalmuseet for arkitektur

Nasjonalmuseet for arkitektur er i seg selv et spennende bygg. Dette motivet er fra inngangspartiet.

 

Opplevelser

Museet har én fast utstilling: Byggekunst. Arkitektursamlingen fra 1830 til i dag. Her finner vi tegninger, fotografier og modeller knyttet til bygninger utformet av nevnte to dominerende personer i norsk arkitekthistorie, men også andre bidrag. Utstillingen skal gi et omriss av hvordan tenkningen omkring arkitektur har utviklet seg gjennom de siste 200 år i Norge. Ved endeveggen projiseres det nå også bilder fra Regjeringskvartalet, bygningene til Erling Viksjø og kunsten til Pablo Picasso – og de viktige spørsmålene reises: Hva skal bevares, hvor og hvorfor.

Samlingen til museet består av så mye som 300 000 tegninger og gjenstander, men bare en liten brøkdel lar seg utstille i de relativt begrensede lokalene.

 

Oslo - Nasjonalmuseet for arkitektur - Fast utstilling om byggekunst

Fra den faste utstillingen om byggekunst med modeller og bilder

 

Forøvrig får vi i museets arealer framvist midlertidige utstillinger. Inne i det gamle bankhvelvet, i seg selv et fascinerende sted, vises våren 2016 en utstilling om En ny stortingsbygning. Konkurranse og debatt 1836–1866. Veldig interessant å se, både hvordan utstillingen er satt opp, innholdet i forslagene, og prosessen som tok svært så mange år før realisering.

Våren og sommeren 2016 vises også en utstilling om Arkitekt Lars Backer. En pioner i norsk funksjonalisme. Mannen bak blant annet restauranten Skansen, Ekebergrestauranten og Horngården, var som vi kan se arvelig belastet, dog med helt andre idealer. Dette er en veldig god utstilling, i lys, lyd, bilder og det hele inne i den nye paviljongen.

 

Konklusjon

Det er ikke til å komme forbi at mitt inntrykk er at museumsbygningen konkurrerer sterkt om å være det mest spennende ved museet. Det er viktig for ethvert museum å ha skiftende utstillinger, og begge de nevnte to var veldig bra. Men det er også viktig å ha faste utstillinger som skal berette hovedlinjene i det museet faktisk er satt til å gjøre. I dette tilfellet er det et veldig tynt innhold i det lille rommet som utgjør beretningen om norsk arkitekturhistorie gjennom nesten 200 år.

Har vi ikke mer å vise fram?

Jeg savner for det første en bedre framstilling av prosessen bak et bygg. Jo, det berettes om en arkitekts idé – men arkitekten responderer (oftest) på en bestilling, forholder seg til sine omgivelser, inngår i en prosess og i en tid. Arkitektur er også mer enn arkitekten. Hva med tre, hva med mur, hva med skiftende retninger innen arkitekturen? Hvor blir det forresten av nye metoder, ny teknologi? Her ser vi kun tegninger og modeller i tre. Det blir for smalt, det blir for musealt, og det engasjerer alt for lite.

Videre er dette ikke et museum over arkitektur, men over utvalgte (hovedstads-)arkitekter. Det reflekterer kanskje mest museets opprinnelse, som initiativ tatt av en profesjonsorganisasjon. Ambisjonsnivået for et nasjonalmuseum for arkitektur må vel være å løfte blikket og vise arkitektur fra hele nasjonens (i rom) 1000-årige historie (i tid) – selv uten at det er mer eller mindre utdannede arkitekter som har sittet ved tegnebordet? Her svikter museet. Videre burde det være mulig å i det minste drøfte det valget museet har tatt, om å definere arkitektur snevert. Den noe utdaterte og kunstige avgrunnen mellom «arkitektur» og «byggeskikk» burde dermed vært utfordret og synliggjort.

Slik sett ble jeg skuffet av Nasjonalmuseet for arkitektur: Det lever ikke opp til sitt navn.

 

Praktisk

Nasjonalmuseet – Arkitektur har selvsagt nettside med praktisk informasjon om åpningstider og spesialutstillinger. Kafeen var stengt under Sandalsands besøk. Museets plassering i Oslo finner vi i kartet under, med markør plassert mellom dette museet og Museet for samtidskunst over gaten. De lar seg godt kombinere som besøksmål.

 

 

Nasjonalmuseet består av en rekke visningssteder, spesialiserte for sine samlinger: Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet, Museet for samtidskunst og Arkitekturmuseet for å nevne de viktigste. Nevnes må også at Villa Stenersen inngår i Nasjonalmuseet, og det har med arkitektur å gjøre.

Les flere artikler fra Oslo og søk opp artikler om museer.

Nedenfor følger noen av mine egne bilder fra dette besøket. Museet har godt med bilder selv på sine nettsider.

 

Kommenter