Pages Navigation Menu

Nasjonal turistveg Lofoten

Nasjonal turistveg Lofoten

Veien følger E10 mellom Raftsundet bru og Å lengst sør i Lofoten. I motsetning til de andre 17 nasjonale turistvegene har den mange avstikkere. I likhet med de andre har den innlagt rasteplasser og utsiktspunkter, med spesiell vekt på kunst og arkitektonisk utforming – og den går i et dramatisk og vakkert landskap.

 

Orientering og kartet

I denne artikkelen skal vi følge veien fra ende til annen. Vi skal oppsøke et utvalg av de spesielle anleggene Statens Vegvesen, som har ansvaret for å utvikle turistvegen, har latt oppføre. Vi skal ta flere av avstikkerne som defineres inn i turistvegen, og vi skal se nærmere på de stedene og attraksjonene vi møter langs E10. 

(I samferdselsbyråkratisk språkbruk heter det ikke vei – man bruker det samnorske veg. Jeg skriver bokmål og holder meg til vei unntatt når jeg bruker den offisielle betegnelsen.)

Kort sagt: Nasjonal turistveg Lofoten går mellom Raftsundet og Å (E 10) med avstikkere til Nusfjord (fv. 807), Vikten (fv. 811), Utakleiv (fv. 825), Unstad (fv. 992), Eggum (fv. 994) og Henningsvær (fv. 807). Strekningen er totalt 230 km lang.

Vår ferd langs Nasjonal turistveg Lofoten var del av en biltur i Ofoten, Lofoten og Vesterålen – med en sving innom Sør-Troms. Bilferien ble avsluttet med Hurtigruten til Trondheim. Foruten den oversiktsartikkel det er lenket til her, vil du finne en lang rekke spesialartikler fra steder oppsøkt underveis. Kartet under viser alt. Det kan jobbes i her og nå, eller utvides i eget vindu ved å klikke på firkanten i øvre høyre hjørne. Kartet viser med ulike markeringer og farger (1) stasjoner langs Ofotbanen, (2) attraksjoner og (mulige) stopp underveis, (3) overnattingsstedene våre, (4) bilturen og (5) Hurtigrutens seilas fra Stokmarknes til Trondheim. Du kan velge å skjule en eller flere av kategoriene.

 

 

Første del: Fram til Svolvær

Nordland - Hadsel - Raftsundet - Raftsundet broTuristvegen starter med Raftsundbrua på 711 meter. Det er en flott bru og var, da den ble åpnet i 1998, del av Lofotens fastlandsforbindelse, Lofast. Dessverre er der ingen stoppesteder før, på eller etter brua slik at man kan få tatt bilder av den. Bildet (klikk og ekspander) ble tatt fra Hurtigruten.

Vi er i Hadsel, kommunen som spenner over Hadselfjorden og har arealer både i Vesterålen og Lofoten. Vi fortsetter E10 langs fjorden på Lofotensiden og passerer snart avkjørselen til Fiskebøl, der det går ferje over til Melbu på Hadseløya.

Når vi svinger sørover Sløverfjorden kommer vi snart til Laupstad og deretter Vestpollen, begge steder i Vågan kommune. Her kan vi gjøre første «offisielle» avstikker fra turistvegen og dra ut til Grunnfør hvor Vegvesenet har anlagt et hus (rasteplass) for syklister. Avstikkeren er ganske lang (ca. 26 km). Vi kommer forresten til Grunnfør også fra avkjørselen til Fiskebøl (ca 22 km). Vi gjorde ingen av delene, men fortsatte på E10 sørover. Underveis passerte vi neste oppgraderte rasteplass, Austnesfjorden. Det gikk nok litt for kjapt i svingene til at jeg merket avkjørselen. Denne rasteplassen har en gangbane i tre som «flyter over landskapet» med flott utsikt.

Vi var kommet fra Harstad, tatt peiling på Svolvær og hadde bestilt to overnattinger.

Les spesialartikkelen om Svolvær.

Korthistorien er: Vi er på Austvågøy, en av de fire store øyene i Lofoten (og en av tusen små og store øyer, holmer og skjær). Lofotens største by har flere spisesteder og overnattingssteder med en kjekk kaipromenade, men ellers et ikke så spennende bysentrum. For best kultur- og naturopplevelser anbefaler jeg Svinøya og Kjeøya på utsiden av sentrum. Svolvær er kjent for den spektakulære fjellformasjonen Svolværgeita. Det går for å være en flott tur opp til Geita, men å bestige dens to horn krever klatreerfaring og -utstyr. Hvis det kan være til trøst, den ser flott ut nedenfra også.

 

Andre del: Opplevelser på Austvågøy

Kommunen er fremdeles Vågan, men vi skal oppsøke steder sørover som er verdt å oppsøke. Det er mye som kan gripe oppmerksomheten til en ferierende person eller familie.

Dette gjelder for omtrent hele Lofoten:

  • Mulighetene for en aktiv ferie er definitivt tilstede. Det mest umiddelbare er fjellturer. Dersom du vil gripe fatt i det uten å bli med på en organisert tur, er min anbefaling å konsultere Ut.no. Nettstedet har en lang rekke beskrivelser av fotturer i Lofoten. Turistforeningene bak dette nettstedet har også hytter i Lofotens fjellheim.
  • Dersom du søker opp turistinformasjon for Lofoten og Norge, vil du finne en lang rekke produktplasseringer fra reiselivsaktører som tilbyr alt fra havørnsafari, hvalsafari, fisketurer, toppturer, surfing, klatrekurs og kajakkutleie. For å nevne noe.

Vi skal her holde oss på landjorda, eller langs bilveien. Et par mil sør for Svolvær kommer vi til Kabelvåg, med et lite kobbel av attraksjoner. For det første kan bilister (og syklister) godt gjøre et stopp ved Lofotkatedralen (Vågan kirke) før vi svinger ned til sentrum. Kirken framstår enormt stor i dette lite befolkede området. Med sine 1100-1200 sitteplasser er den faktisk blant landets største. Den ble bygget i nygotisk stil i 1898 og var tilpasset og lovens krav til menighetens størrelse. Samtidig var den kanskje også ment å kunne svelge unna behovene for alle tilreisende under Lofotfisket.

 

Neste stopp, og jeg mener også det er obligatorisk, er Kabelvåg sentrum – en kort sving øst for E10. Sentrum har vært herjet med gjennom historien, også av branner i nyere tid. Det har medført at det gamle fiskeværet ikke framstår så gammelt lengre, og er litt pregløst. På slutten av 1800-tallet derimot var Kabelvåg «Lofotens hovedstad» med fire aviser, politi, lensmann, sorenskriver, prost, og andre offentlige institusjoner, men framfor alt et handelssenter. Inn på 1900-tallet ble Kabelvåg forbigått av Svolvær på alle vis. Her følger et utvalg bilder fra sentrum i dag.

 

Like sør for Kabelvåg sentrum finner vi et av de beste stoppestedene langs hele turistvegen. Her er man i ferd med å utvikle et helhetlig opplevelsessenter under vignetten SKREI. Dette er såvidt jeg forstår i en prosess, men allerede ligger det tre attraksjoner som fungerer som store trekkplastre. Det første man kommer til er Lofotmuseet, en autentisk væreiergård komplett med rorbuer og naust med nordlandsbåter. Det andre vi kommer til, like borti veien, er Galleri Espolin, som tar for seg kunstneren Kaare Espolin Johnsson sitt liv og virke. Hans bilder er fascinerende gjengivelser av landsdelens historie og folkeferd.

Det tredje element er Lofotakvariet. Dette appellerer ikke bare til de aller minste, men er en opplevelse for besøkende i alle aldre, med store vanntanker både inne og ute – og plenty av muligheter for aktivisering av de yngste.

Les spesialartiklene om

 

Noe videre sørover tar Nasjonal turistveg en lengre avstikker ut til Henningsvær, en av Lofotens virkelige perler. På flere øyer i havet, bare inntil relativt nylig gjort landfaste med en serie bruer, finner vi et henrivende sted som vi valgte å ta to overnattinger i.

Les spesialartikkelen om Henningsvær.

Vi skal avslutte denne delen av fortellingen, den fra Austvågøy og Vågan kommune, med en rasteplass langs E10. Vi gjør et stopp ved Gimsøystraumen rasteplass. Her finner vi offentlig toalett i kombinasjon med samfunnshus. Selve rasteplassen er det ikke noe spesielt å si om, men utsikten mot den elegant utformete Gimsøystraumen bru er ganske enkelt henrivende.

 

De to første delene av denne artikkelen var fra to kommuner. Se hele bildegalleriene fra Hadsel og Vågan. Les alle artiklene fra Hadsel og Vågan.

 

Tredje del: Opplevelser på Vestvågøy

På sørsiden av Gimsøystraumen bru kommer vi inn i Vestvågøy kommune. Her kan man kjøre rundt hele Gimsøya om man vil, til og med finne en golfbane, men vi fulgte istedet E10 videre sørover. Det varer ikke lenge før vi over en ny bru er kommet over på selveste Vestvågøya. Her er det mye å oppleve.

Allerede når vi er kommet over brua kan vi velge å ta Fv 815 mot sørøst. Den bringer oss langs østsiden av Vestvågøy ned mot Varberg og deretter til Stamsund. Dette var en veistrekning, med innlagte turmuligheter, vi hadde fått anbefalt. Tiden vår i Lofoten strakk dessverre ikke til, så vi burde nok ha bevilget oss en feriedag til. E10 svinger derimot mot sørvest, og da kommer vi til et offisielt holdepunkt på turistvegen.

Vi kommer nemlig til Gårdsvatnet hvor Vegvesenet har satt opp et 6,5 meter høyt fuglekikkertårn. Det har de også gjort ved Skjærpvatnet og Storeidvatnet. Det fristet ikke oss så mye, så vi fortsatte på E10 til vi kom til neste rasteplass på turistvegen, Torvdalshalsen. Her gjorde vi et stopp. Utsikten er strålende i sørlig retning. Bordene og benkene ligger i skrånende terreng og sikrer alle god utsikt. En lang levegg verner mot vindene fra vest.

 

Bare få minutter lenger sør går det en avstikker mot vest, en veritabel blindvei. Eggum er enda en av avstikkerne definert inn som del av Nasjonal turistveg Lofoten. Vi svingte av her og gledet oss over det valget. Før vi kommer til Eggum, en ikke helt liten klynge boliger helt ut mot havet – fullstendig uten ly – gjorde vi et stopp på et galleri. Gjør det du også. Eggum er en sann fornøyelse å kjøre gjennom. De nokså små eneboligene i Lofoten er det som kjennetegnet bosettingen, og naust like bortenfor. Her går veidekket over i grus og vi kjører enda videre utover mot Borga, eller også kalt Eggum rasteplass.

Med høye fjell bakover kan vi her klatre opp på det som minner om en gammel borg, men som i realiteten var et militært utsiktspunkt under Krigen. Ved bunnen av den store haugen, med brattkanter ned mot rullesteinstranda, kryper en rasteplass inn i terrenget. Det er bygget som et amfi, gir muligheter for toalettbesøk og litt å kjøpe i en kafé – sikkert bare sesongåpen. Vegvesenet framhever muligheten for å oppleve midnattssolen som dupper ned i havet mot vest. Her parkerer vi, sammen med en hel haug med bobiler, og herfra kan vi vandre til fots videre mot et kunstverk.

 

Tilbake på hovedveien, E10, er neste stopp Lofotr Vikingmuseum. På stedet som har gitt regionen sitt navn, lå det i vikingetiden en riktig storgård. Hovedhuset, et digert langhus, er rekonstruert etter alle kunstens regler. Ved siden av ligger avmerket hvordan de andre husene på gården lå. Her er det dimensjoner, og utsikten strålende i alle retninger. På Lofotr er det viktig å få med seg utstillingene (og eventuelt kafeen) i besøkssenteret, selve langhuset samt en tur med et vaskekte vikingskip – og mye annet.

Les spesialartikkelen om Lofot Vikingmuseum

 

Vestvågøy har mer å by på. Sør for Lofotr finner vi en mindre sidevei forbi Tangstad og fram til Unstad. Sistnevnte er et surfesentrum i Lofoten og byr på en vakker sandstrand. Også dette er definert som en del av Nasjonal turistveg Lofoten. På E10 derimot kommer vi fram til kommunesenteret Leknes med kjøpesenter og det hele, samt flyplass. Ved Gravdal litt lenger sør ligger sykehuset i Lofoten, om behovet skulle oppstå. Kjører vi videre fra Gravdal kommer vi til fiskeværet Ballstad, eller vi kan ta ytreveien til Stamsund – som nevnt ovenfor.

E10 derimot går videre til neste øy og kommune, Flakstad, gjennom en undersjøisk tunnel. Det får bli neste del av denne reisebeskrivelsen.

Se hele bildegalleriet fra Vestvågøy og les alle artiklene.

 

Fjerde del: Flakstad

Opp av Nappstraumen tunnel fra Vestvågøy kommer vi til enda en henrivende øy i Lofoten. Kysten er dramatisk, fjellene likeså, og veien svinger seg gjennom terrenget akkurat passe mye til at bobiler ikke kan passeres før etter flere kilometer.

Vi kommer til en lite tettsted som heter Napp, som kanskje mest utmerker seg på grunn av navnet, og drar så videre innover. Første avstikker, definert som del av turistvegen, kommer snart opp. Nusfjord er et av de vakreste gamle fiskeværene i hele Lofoten og burde blitt utnevnt som verdensarvsted på dagen. Et nasjonalt kulturminne er det, og muligheten for rorbuferie er definitivt til stede. Her parkerer man like utenfor det lille fiskeværet og spaserer inn og rundt. Få med deg landhandelen som både er et museumklenodium av de sjeldne og har moderne dagligvarer og turisteffekter for salg. Det kan være fristende med et lite ordspill på Nusfjord og nusselig, men det blir for platt.

 

Nusfjord ligger for enden av en blindvei, og vi må tilbake til E10 før vi kan dra videre sørover i Lofoten. Det første stedet vi passerer er Flakstad. Den som vil kan oppsøke kirken litt til sides for hovedveien. Den er fra 1780 og er ført opp med bruk av drivtømmer fra Russland. Russisk løkkuppel har den faktisk også. Her er det dessuten en flott sandstrand – øyensynlig populær blant surfere. Utsikten mot havet er strålende her, men gjør også et stopp på Vegvesenets parkeringsplass ved Rambergstranda litt lengre sør. Den som vil ned på den kritthvite sandstranda kan gjøre det på pent anlagte tresviller fra parkeringsplassen.

 

Se hele bildegalleriet fra Flakstad og les alle artiklene.

 

Femte del: Moskenes

Moskenes er siste kommune og øy på denne ferden langs E10, Nasjonal turistveg Lofoten. Like nord for tindene som setter et monumentalt punktum for øyriket mot havet, ligger nemlig Å. Stedet som ganske enkelt også er siste bokstav i vårt norske alfabet.

Før vi kommer så langt kunne vi ha tatt over på Moskenesøya litt lengre nord enn hva E10 gjør, ikke lenge etter Ramberg. Her er det nemlig en serie bruer over mot Fredvang, og deretter dels med bil fram mot sandstranda i Sandbotnen. Her kan fotturister ta turen over til mer berømte Kvalvika. Les turbeskrivelsen på Ut.

Moskenes er slik laga at den finnes stort sett bare en bilvei, og den går på østsiden av Moskenes og heter E10. Vestsiden består av høye tinder og nærmest uframkommelig terreng. Før vi kommer til nærmest herostratisk berømte Reine må vi gjøre et stopp ved en av Vegvesenets rasteplasser. Den heter Akkarvikodden. Granittmøbler, flott utsikt mot havet og toalettbygning i rustet jern – like under høye fjell. Det kan ikke bli bedre. Her kan man vandre nedover mot sjøen eller bare nyte utsikten.

 

Men så var det Reine da. Det gamle fiskeværet er fullt av både utleiesteder, rorbuer og annet, og et stopp veldig mange velger å gjøre langs veien. Overnattingsmulighetene er mange, men det er rift om dem i sommersesongen. Vi kjører først over Hamnøya, videre langs foten av høye fjell og dernest, over den såkalte Reinehalsen, havner vi på øya som bærer navnet Reine. Det er nokså tettbygd her, og biltrafikken kan være stor. Det er et idyllisk sted, og ikke minst er beliggenheten dramatisk under svært mektige fjell.

Fra Reine går det an å ta rutebåt innover i bukta kalt Kjerkfjorden. Ved stedet som bærer samme navn kan man stige i land og vandre en relativt lettgått rute over mot vest, til Horseid med sine fagre sandstrand. Utover det er det bare å klatre rett til værs, for eksempel opp på Reinebringen for en fantastisk utsikt.

 

E10 går snart inn for landing. Vi passerer det bitte lille stedet som heter Flakstad, og noterer oss at her er det ferjeforbindelse over til Bodø. Det er jo et glimrende alternativ for de som ikke ser syn på å kjøre tur-retur hele Lofoten og rundt. Dernest passerer vi det noe større Sørvågen og plutselig er vi kommet til veis ende.

Å tilbyr en stor parkeringsplass like utenfor sentrum. Alle turbussene, bobilene og personbilene parkerer her. Som fotgjengere ledes vi på en tursti ned i sentrum hvor vi møter både Norsk Fiskeværsmuseum, Lofoten tørrfiskmuseum og en mengde rorbuer – noen nyere enn andre. Vel tilbake på parkeringsplassen bør du ta en liten tur til fots sørover mot svabergene og nyte utsynet mot fjellene. Kanskje ser du Værøy i det fjerne, langt mot sør.

Les spesialartikkelen om Å og Norsk fiskeværsmuseum.

 

Se hele bildegalleriet fra Moskenes og les alle artiklene.

 

Sjette del: Sett fra lufta

Som adskilte deler av Lofoten ligger det to øysamfunn videre utover i havet i sørlig retning. Det nærmest land er Værøy, det lengst ute heter Røst. Et tidligere besøk til Lofoten brakte meg til Røst, luftveien. En mellomlanding i Leknes i vakkert vær ga muligheter til å ta noen bilder fra luften. Her er de.

 

Flere lenker

Du har i denne artikkelen fått et overblikk med lenker til en lang rekke utfyllende artikler. Les en fyldig og oversiktlig omtale hos NAF Ruteplanlegger. Les selvsagt Vegvesenets omtale av Turistveg Lofoten og de andre turistvegene. Der er totalt 18 nasjonale turistveger som opparbeides og vedlikeholdes av Vegvesenet. 

Les Sandalsands introduksjonartikkel:

Les Sandalsands artikler fra følgende turistveger (listen er under utvikling):

Søk dessuten opp enda flere Bilturer på denne nettsiden.

 

Kommenter