Museumsgården Kolbeinstveit i Ryfylke

Sist endret 23.10.2022 | Publisert 15.03.2015Gårdstun, Museer, Rogaland |

Anslått lesetid:

Halvveis opp i Suldal, der lågen renner ut fra Suldalsvatnet, ligger det et henrivende tun. Kolbeinstveit er trolig også det det viktigste tunet for kulturhistorie i Ryfylke, og har vært det i lang tid.

 

Introduksjon

Vi skal ta en kikk på det flotte våningshuset og et stabbursloft, det eldste trebygget i Rogaland. Dessuten møter vi den i sin tid moderne løa. Før det skal vi ta historien slik vi opplevde den, etter at vi parkerte noen hundre meter nede i veien.

Her finner vi nemlig en bekk som flommer nedover svaberg, varierende i vannmengde med året, men men et visst tilsig også seint i juli. Her ligger det flere kvernhus og vannrenner for å føre vannet inn mot skovlhjulene.

 

Rogaland - Suldal - Kolbeinstveit - Kvernhusene nedenfor tunet

Den fikk ikke noe vann å gå på, dette vannhjulet.

 

Anlegget ligger langs turveien, dvs. den eldgamle veien, opp mot Kolbeinstveit. Du bør imidlertid ta deg møye med å gå litt inn mellom kvernhusene og se på konstruksjonene. Det er fascinerende.

Når vi så kommer oppover veien, og vi må nå krysse Riksvei 13, kommer vi inn på tunet. På andre siden, ned mot vannet, ser vi det hvitmalte våningshuset. Midt i mot kneiser aller først et høyt stabbur på pæler, til høyre et par små gårdshus, og helt til venstre den store løa.

Vi skal ta dem for oss etter tur.

 

Bygningene på tunet

Stabburet vi ser på tunet er faktisk Rogalands eldste trebygning. (Steinkirkene er eldre.) Vi snakker om Guggedalsloftet. Tømmeret i nedre del er trær som ble felt i 1281. Øvre del er fra begynnelsen av 1400-tallet.

For den som måtte lure, er Guggedal en gård i Bråtveitgrenda i Suldal. Stabburet har vært brukt til oppbevaring av mat, men også sengetøy og klær. Det ble først flyttet til Stavanger på begynnelsen av 1900-tallet, den gang man hadde ideen om å lage folkemuseer rundt om i landet. Det ble med forsøket her i Rogaland, og loftet havnet deretter tilbake i Ryfylke.

Våningshuset fra ca 1850 er tillikes med Guggedalsloftet fredet. Fagfolk beskriver det som et godt eksempel på hvordan man bygget i Ryfylke på den tiden, og det er utstyrt med interiør og gjenstander som det en gang var – riktignok slik det var for relativt velstående folk.

Man regner nemlig med at det var mangeårig ordfører i Suldal, Njeld Kolbenstvedt (1828-1900) som satte opp husene her. Stortingsmann var han også. Ordførervervet, og stortingsplass, var en arvelig belastning. Faren Lars hadde samme karriere.

Det som kjennetegner et Ryfylkehus er som så:

Inngangen er midt på langsiden med gang og kjøkken. I den ene enden finner vi stua, i den andre enden bua. To sovekammer ligger innenfor stua og bua. I andre etasje, ihvertfall her i huset, finner vi en lem over både stua og bua, soverom begge to. Her oppe finner vi også oppbevaringsrom for mat. Slik sett erstattet de behovet for stabbur.

Låve og løe er flotte bygg. Innenfor er de kanskje ikke like pittoreske, men heller med forklarende oppslag og salg av brosjyrer og bøker.

 

Andre bygninger tilhørende tunet

Den som har bedre tid enn oss, vil sikkert finne glede i å søke opp husene som står på andre siden av riksveien. Kikk også på naustet. Det ble bygget opp fra den originale grunnen helt på nytt, etter gamle fotografier og med den byggeteknikk (stavkonstruksjon) man antok hadde vært anvendt i sin tid.

Tre støler oppe i fjellet hører også til gården. Adkomsten er på merket sti, først en time til den nærmeste og deretter ytterligere en halvtime pluss en halvtime til de to neste.

 

En flott opplevelse

Vi fikk en guidet omvisning i hovedhuset og de omkringliggende gårdsbygningene. Kattungene lekte rundt oss, hønene la egg, og lunsjplatten museumspersonalet serverte var god. Vi var her midt på sommeren, og jeg vil nok tro at akkurat dette gårdstunet er best å besøke i sesongen. Andre gamle tun kan det være litt hipp som happ når man besøker.

 

Finn fram (kart)

Vi var på biltur rundt Boknafjorden. Dagen før hadde vi kjørt fra Stavanger via Karmøy og Haugesund til Sauda. Denne dagen stod Suldal og Ryfylkeveien sørover for tur. Kolbeinstveit er omtalt også i den sistnevnte artikkelen, men tunet er så viktig at det fortjener en nærmere omtale.

Ofte kan man stole på Google Maps, men om man søker opp bygdetunet Kolbeinstveit kan man lett havne feil sted, f.eks. litt lenger opp i dalen og med opplysninger om at museet er permanent stengt. Glem det, og følg heller anvisningen i kartet under.

Kartet viser tunets plassering kloss på Riksvei 13 gjennom Suldal i Ryfylke, indre Rogaland. Husk bare at parkeringsplassen er noen få hundre meter nede i veien, og at det er meningen du skal gå opp til tunet derfra. Det er godt skiltet langs riksveien.

 

 

Les mer

Som du har gjettet, har Ryfylkemuseet en egen omtale av denne museumsavdelingen. Suldal kommune har en kort omtale og det samme har FjordNorway Let gjerne opp en digitalisert bok på Nasjonalbiblioteket som heter Kulturhistorisk vegbok Ryfylke, og en annen om Verneverdige hus i Suldal : ein rapport om registreringa av faste kulturminne i Suldal.  I papirform er det en artikkel i ”Folk i Ryfylke,” årboka til Ryfylkemuseet for 2004 (pdf-lenke) som gjør beste rede for Kolbeinstveit.

Ryfylkemuseet har laget en kjekk, liten film om Guggedalsloftet.

Sandalsand har omtaler av mange andre gårdstun og mye annet å oppleve i Suldal kommune