Sandalsand Global >>
Norske arealplanleggeres våte drøm har vært å transformere det gamle flyplassområdet på Fornebu til noe nytt. Vi skal her konsentrere oss om hva de tok sikte på å bevare av det gamle.
Deja vu-opplevelsen
Sent på kvelden 7. oktober 1998 landet og lettet de aller siste fly på og fra Oslo lufthavn Fornebu. Hele virksomheten flyttet over natten til Gardermoen. Det var en svært omfattende logistikkoperasjon, og den var vellykket. De av oss som hadde reist med fly før det, hadde alle stiftet bekjentskap med den karakteristiske terminalbygningen fra 1964. Arkitekten var Odd Nansen og veggdekorasjonene innvendig var i hovedsak utført av Kai Fjell.
Da jeg nesten 20 år senere vendte tilbake til Fornebu i et helt annet anliggende, var det et umiddelbart overraskende og samtidig sterkt fascinerende inntrykk som meldte seg. På en luftetur blant de ultramoderne glass- og stålfasadene bortenfor mitt konferansehotell kom jeg til å kikke inn i et av de store vinduene. Det var som en deja vu-opplevelse rant innover meg, for ganske riktig, jeg så inn i den tidligere terminalbygningen.
Rett foran meg lå nemlig trappen, utsiktsplattformen og de umiskjennelige veggdekorasjonene fra forgangne tider, bak store glassfasader nå som da. Minnene demret, for jo, jeg hadde da lest en gang at de var vernet, både interiør og eksteriør i den gamle terminalbygningen. Og dessuten, jeg visste det var gjort grep for å forandre det gamle flyplassområdet til en høyteknologisk smeltedigel for den nye tid for Norge. Jeg var kommet til Technopolis.
Hvordan det ser ut
På et senere besøk kom jeg meg innenfor dørene og fikk sett meg rundt. Jeg gikk opp trappen og lot minnene strømme på. Dette var artig. Og det var flott. Dette var et glimrende bygningsgrep som var gjort i kulturminnevernets navn. Kikk på bildene under og les så videre.
Fornebu lufthavn før i tiden
Både lufthavn og sjøflyhavn ble etablert i 1939. Det var gjennom krigen og i alle år etter krigen en stadig vekst i fasiliteter, både for publikum og for den tekniske virksomhet. Økningen i luftfarten nasjonalt og internasjonalt gjorde det klart at Fornebu ikke kunne fungere som landets hovedflyplass. Etter årelange utredninger og politiske tautrekkinger landet man som kjent på Gardermoen. Les mer på Wikipedia og Lokalhistoriewiki. Det hele innebar at svære arealer på Fornebu kunne bli frigitt til annen bruk. Oslo kommune eide mye og presset på, men Bærum kommune var reguleringsmyndighet og skyndet seg langsomt. Videre har sterke private næringsinteresser vært særdeles aktive lenge.
Karttjenesten til Finn tilbyr historiske bilder fra før, under og etter forvandlingen, helt opp til vår tid. Det er verdt å bruke litt tid på den. Vi ser blant annet at det er vektlagt å bygge kontorbygg i den nordlige, eller indre delen av Fornebulandet. Store rekreasjonsområder og boligområder ligger ut mot fjorden. Enkelte områder på fastlandet og holmer utenfor er naturreservater.
Rullebanene er borte, men den gamle sjøflyhavna ligger der fremdeles. Selve bygget er vernet og tjener nå som kro. Det gamle kontrolltårnet er også vernet og er omgjort til serveringssted. Videre ser vi at enkelte hangarer består. Enn så lenge. Dertil har vi altså også moderne kontorlokaler a la Statoil, store konferansehoteller, samt opplevelsessenteret Engineerium. De nye boligområdene er i form av mindre leilighetsblokker, og kanskje ikke spesielt sjarmerende som sådan.
Jeg har vært her et par-tre ganger i moderne tid, og tenker nok jeg bør bruke litt mer tid på å komme meg rundt på hele området. Buss 31 fra Oslo sentrum bringer oss hyppig og kjapt utover til Snarøya. Før jeg kommer dit neste gang, leser jeg med interesse hva andre skriver om utviklingen.
