Pages Navigation Menu

Middelalderkirken på Sørbø

Middelalderkirken på Sørbø

Den som farer forbi på E39 til og fra Mortavika ferjekai går glipp av en av landets eldste og mest autentiske middelalderkirker et steinkast fra veien.

 

Opplevelser

Du har sikkert sett den, i retning sjøkanten mot nordøst. Det er en enkel bygning, men formmessig velkomponert. En av landets fremste eksperter på området kaller den «en av våre sikrest komponerte menighetskirker preget av det beste murerhåndverk og den rikeste stenkunst.»

Kirken sto ferdig i romansk stil ca. 1140, bare få år etter Domkirken i Stavanger. Det antas at det var samme håndverkere i sving her ute på Rennesøy som i Stavanger, men denne gang på oppdrag fra en lokal høvding. Også formen, etter romansk stil, blir trukket fram som temmelig lik det opprinnelige bygget i Stavanger.

I 1308 ble Sørbø kirke et kongelig kapell hvilket blant annet innebar at det var kongen som utnevnte prestene. Av de opphavelige 14 kapellene er det i dag kun tre som står igjen. De andre er Olavskirken på Avaldsnes og Fana kirke i Bergen.

Kirken på Sørbø var opprinnelig viet St. Peter og kaltes også Peterskirken.

 

Rogaland - Rennesøy - Sørbø steinkirke

Her ser vi det markante skillet mellom koret og skipet, adskilt av en rundbuet åpning.

 

Sett fra skrå og fra endene virker kirken ganske kort, men samtidig høy. Årsaken er at den har tre partier, nærmest med to jærske skuter for enden av det høyreiste skipet i midten. Skipet er på ca 11×9 meter, mens koret er tilnærmet kvadratisk 6×6 meter.

Inngangspartiet, våpenhuset, hadde opprinnelig et tårn som ble tatt ned i 1884. På samme tid ble det også foretatt en hardhendt restaurering som ble reversert i retning av det opprinnelige på 1960-tallet. Det fortelles også at byggematerialene, både de naturlig rette steinene og klebersteinene i hjørnene og rundt portal og vinduer, var kortreist fra Rennesøy.

Fascinerende nok er kirken fremdeles i aktiv bruk, og har særlig gudstjenester i sommerhalvåret. Den har over 100 sitteplasser. Inventaret er ikke middelaldersk, med unntak av steinalteret. Døpefonten er av kleberstein og i gotisk stil, og stammer fra nabokirken Hausken i Vikevåg. Det kan være verdt å merke seg at kirken ikke har hatt altertavle etter reformasjonen. Videre ble Thomas Snekkers renessanseinventar fra 1626 solgt og brent ved restaureringsarbeidet på slutten av 1800-tallet – forsåvidt ikke ulikt den kirkevandalisme vi ser fra denne tiden i andre middelalderkirker.

Likevel, interiøret gir oss mye å glede oss over. Dessuten er steinarbeidene i hvelvingene flotte å se på i overgangene mellom rommene og rundt vinduene. Glassmaleriene bør studeres. Se bilder nederst i denne artikkelen.

Rogaland - Rennesøy - Sørbø steinkirke

Der er dimensjoner over veggtykkelsen på disse middelalderkirkene.

 

Der er også annet å oppleve her ute i Boknafjorden. For det første er utsikten nedover mot sjøen fabelaktig, og i sannhet går denne strekningen av E39 gjennom et av de aller vakreste kulturlandskapene i Rogaland. Les andre artikler fra Rennesøy.

I tillegg vil man fort se det store steinkorset som er satt opp et par hundre meter nordvest for kirken, også det ved siden av hovedveien. Korset er riktignok fra vårt eget årtusen, men det står på samme sted som et opprinnelig kors oppsatt før byggingen av kirken. Av originalen er det bare en liten del igjen. Les om Rogalands steinkors fra middelalderen.

På et høydedrag på andre siden av hovedveien står det også en svær bauta på 4,5 meter, Austhaugstyttå som den kalles. Det finnes flere andre fornminner rundt her, inklusive gravhauger.

 

Praktisk

Sørbø kirke er godt skiltet fra E39 noen få kilometer sør for Mekjarvik på E39. Der er en god parkeringsplass like ved kirken. Dermed skulle det ikke være noe til hinder for at du neste gang svinger av E39 for en liten titt på en av de få middelalderkirkene vi har igjen i Rogaland. Døren står ulåst sommerstid.

 

 

Denne artikkelen er del av en større serie her på Sandalsand om Steinkirker fra middelalderen. Les også hovedartikkelen om Rogalands klostre og steinkirker.

Les omtalen på Kulturminnesøk og Kirkesøk, hva menigheten selv skriver, og oppslaget på Wikipedia. Få en levende beskrivelse av en tidligere sogneprest.

Bildene under kan utvides i større format og blas gjennom.

Kommenter