Pages Navigation Menu

Lofotr Vikingmuseum – dit må vi

Lofotr Vikingmuseum – dit må vi

Det var i 1981 at bonden på Borg satte plogen i jorda og fikk opp en uvanlig grøde. Arkeologiske utgravninger gjennom resten av tiåret avslørte vikingtidens største langhus, en lang rekke skatter, og et utstrakt samkvem med omverdenen. Høvdingen på Borg var styrtrik og i vår tid inviteres vi inn i en svært spennende verden – vikingenes verden.

 

Bakgrunn

Vi er i Lofoten, nærmere bestemt midt på Vestvågøy. Her på høydedraget med et vidt omland har det gjennom årtusener vært bosetting, og gjennom det første årtusen etter vår tidsregning (e.Kr.) utviklet det seg storgårder, den ene større enn den andre. Det enorme langhuset på 83 meter, 9 meter under taket, er rekonstruert og fremstår som en mektig manifestasjon av hvilke rikdommer det var mulig å opparbeide også her langt mot nord. Det bestod av fem rom: inngang, oppholdsrom/arbeidsrom, gildehall, lagerrom og fjøs. 

Det eldste høvdinghuset stammer tilbake til 500-tallet. Det ble bygget om og forlenget på 700-tallet, men forlatt på slutten av 900-tallet. Hva som skjedde med høvdingen og hans familie, er ikke kjent. Museet antyder at de kan ha utvandret til Island, kanskje grunnet maktkonflikter med konge og kirke i Norge. Innover på 1000-tallet vokste det forøvrig fram et tettbygd samfunn, kalt Nord-Norges første by, på Vágar – i luftlinje 30 km nord for Borg. 

Det var ikke slik at Borg ble helt forlatt. Det er funnet spor av et mindre langhus i bruk på 1000-tallet. På 1300-tallet stod det en kirke på stedet, men sannsynligvis var der en kirke også tidligere. Det kan godt være at kirken overtok det hele. Museet viser til at kirker ofte ble reist på høytliggende steder hvor det tidligere hadde funnet sted blot og tilbedelse av de norrøne gudene. Man «kuppet» så å si det gamle da man innførte det nye. (Tenk på St. Hans og juletradisjonene.) Diverse kokegroper er funnet på området, nausttufter nede ved vannet/pollen og i det hele tatt en rekke kulturminner rundt om i området.

Mesteparten av de arkeologiske utgravningene var ferdige på 80-tallet, og i 1995 åpnet museet. Lofotr har hele tiden lagt vekt på å bygge inn aktiviteter for besøkende i alle aldre i sin formidling, å leke litt med arkeologifaget blant de profesjonelle for å prøve ut nye teknikker – og for å rekonstruere det gamle slik man antar det må ha vært – basert på kunnskap fra andre, samtidige funn i fra vikingetiden. Det gjelder bygninger, interiør, utstyr, skip. Fagfolkene snakker om «eksperimentell arkeologi», «museologi og attraksjonsforskning» og definerer Lofotr som et «on site archaeological living history museum».

 

Nordland - Vestvågøy - Museum Nord - Lofotr Vikingmuseum - Høvdinghuset

Høvdinghuset, med sin lengde på 83 meter

 

Opplevelser

Det første vi møter når vi går opp bakken fra parkeringsplassen er Glassgården, eller besøkssenteret. Det er her vi løser billetter, kikker rundt i museumsbutikken, inntar kalde og varme retter i kafeen (hovedsakelig laget med ingredienser vikingene kjente til, som de selv sier), men ikke minst kikker inn i museumsutstillingen. 

Deretter skal vi ut på baksiden og videre opp skråningen til en fantastisk utsikt i alle himmelretninger. Det er ikke til å undres over at akkurat denne plasseringen var et høvdingsete verdig. Sommerstid finner vi utegående dyr flere steder på de store uteområdene (vi så svin og hester, men det berettes om både nordlandsfe, villsvin, utgangersauer og nordlandshester). Det som griper og holder på oppmerksomheten aller mest er det gedigne Høvdinghuset. Det er som nevnt bygget etter alle kunstens regler, og parallelt finner vi stokker som markerer hvor det opprinnelige langhuset stod. 

Her var det bare for oss å vandre inn og rundt. Sommerstid er det aktivitet i de fleste rommene, guider beretter for grupper, audioguider kan vi ha med oss, og det som museet selv benevner eksperimentell arkeologi pågår rundt om. Det har seg nemlig slik at de ansatte (frivillige) driver med utvikling av håndverk, tildels testende, slik man antar og ønsker å utforske man drev med den gang. Da museet åpnet, var det som et skall. Siden er det fylt med innhold ettersom årene er gått – innhold etter veving, treskjæring, ullspinning og så videre. Rommene i høvdinghuset har rett mye inventar og utstyr etter alle disse årene med ulik håndverkeraktivitet. 

 

Nordland - Vestvågøy - Museum Nord - Lofotr Vikingmuseum - Høvdinghuset

Håndarbeidstime på Lofotr

 

Fra Høvdinghuset vandrer vi den lengste veien ned til pollen, et vann med utløp til sjøen utenfor, hvilket tillater vikingskipene å seile ut. Midtveis ligger en mer moderne kirke, en åpen kirke for veifarende. Nede ved pollen finner vi det store Naustet (bygget som en rekonstruksjon av et naust i Rennesøy, Rogaland), flere båter som dupper ved brygga, og i det minste sommerstid, muligheten for å være med på en seilas. Vi hadde den store gleden av å være med på en tur med vikingskipet Vargfotr. Dette ble bygget i 2000 og er en kopi av Gokstadskipet, i 65 % størrelse. Jeg hadde regnet med at seilasen ville bli med elektrisk hjelpemotor. Det gjorde den ikke. Her var det frisk seilas med god vind og kun med bruk av råseil. De frivillige båtførerne (sommerjobbene synes i stor grad å være basert på viking-energiske frivillige) løste oppgaven veldig bra. Museet disponerer også vikingskipet Lofotr, en fullskala kopi av Gokstadskipet. Den lå ikke inne under vårt besøk. 

På returen kommer vi over flere aktiviseringsleker. (Allerede ved naustet har vi møtt en hest som interesserte kan ri på en liten runde før eller etter turen med vikingskipet.) Bueskyting er kjekt, mens øksekasting viser seg å være en vanskeligere øvelse enn ihvertfall jeg hadde forestilt meg. 

På grusveien tilbake til utgangspunktet passerer vi Smia, rekonstruert så autentisk man bare kan. Her er, sommerstid i det minste, en smed i aktivt arbeid med å produsere ett eller annet. Det er spennende å følge prosessen, og så er det så gledelig at den høyst levende kulissen av en smed også svarer på spørsmål. Han snakker! Nettopp: Lofotr er et levende museum. 

I august arrangeres det årlig en Vikingfestival over hele fem dager. Da var ikke vi der, men den ser spennende ut.

Dette er en av de desidert største attraksjonene i Lofoten – og bør nesten være et reisemål i seg selv. Der er en grunnleggende seriøsitet bak alle bygg, all håndverk og all formidling. Vi frydet oss, stor og liten.

 

Praktisk

Vi er like ved E10 på Vestvågøy, omtrent midtveis mellom nord og sør i Lofoten. Det er godt skiltet, og vi finner en stor parkeringsplass ved hovedveien. 

 

 

Lofotr tilbyr all mulig praktisk informasjon, historieopplysninger, og audio-visuelle fristelser på nettsiden, Facebook og Instagram. Lofotr er del av regionmuseet Museum Nord.

Mitt besøk var et stopp under en bilferie i Lofoten, som del av en større bilferie i flere deler av landsdelen. Under disse to lenkene vil du finne et vell av ideer og inspirasjon til hva annet du kan oppleve i Lofoten.

Er du interessert i Vikingtiden og middelalderen? Da skal du her få noen lenker til ytterligere lesning. På Karmøy i Rogaland finner vi Nordvegen historiesenter og Vikinggard, et noenlunde tilsvarende opplegg som Lofotr. I samme fylke finner vi på Landa i Forsand en hel liten rekonstruert landsby fra bronsealderen, og i Stavanger en rekonstruert jernaldergård. Flere steder rundt om i landet arrangeres det årlige middelalderfestivaler slik som Oslo middelalderfestival og Hafrsfjordkaupangen i Stavanger. Autentiske byggverk fra middelalderen vil du kunne lese om i artikkelseriene om steinkirkene, klostrene og stavkirkene

Til slutt skal du få noen flere bilder fra Lofotr. Klikk for å ekspandere og bla så mellom dem. 

 

Kommenter