Pages Navigation Menu

Lillehammer kunstmuseum

Lillehammer kunstmuseum

Gjennom store donasjoner og en glimrende forvaltning av dem gjennom nesten hundre år, har de på Lillehammer bygget opp et av landets mest spennende kunstmuseer. Det er ikke bare kunstgjenstandene som tiltrekker oss, men også innpakningen.

 

Opplevelser

Den som kommer til kunstmuseet utenom åpningstiden skal ikke fortvile. Istedet skal man glede seg over at det ikke bare er innvendig man finner kunstneriske arbeider av høy kvalitet, men også utenfor. Bygget, eller rettere sagt byggene, er nemlig en studie i kvalitativt høy arkitektonisk verdi.

Den eldste delen stod ferdig i 1963 som del av kinobygningen. Arkitekt var Erling Viksjø. Bygget har klare likhetstrekk med Viksjøs hovedverk, høyblokken og Y-blokken i Regjeringskvartalet i Oslo. Det er et nokså kraftig formspråk i naturbetong. I 1992, i god tid før OL, stod et nytt tilbygg klart ut mot Stortorget. Det såkalte Flygelet er tegnet av Snøhetta og har en vakker bølgende fasade av sibirsk lerk.

 

Oppland - Lillehammer - Lillehammer kunstmuseum

Inngangspartiet mot Stortorget

 

I 2016 fikk vi så et nytt tilbygg, denne gang bak kinoen. Også det er tegnet av Snøhetta, men det mest spektakulære er nok andreetasjen på tilbygget. Der finner vi Bård Breiviks høyglanspolerte stålskulptur. Den har form av en knyttneve som prøver å slå seg gjennom stålet. Knokene står ut og alle linjene i fasaden formelig bølger ut fra dette punktet på hushjørnet. Les VGs anmeldelse.

Breivik er også mannen bak den såkalte kunsthagen mellom byggene fra 1963 og 1992. Her finner vi vannrenner og skulpturer i granitt og annet steinmateriale i den hellingen som går ned mot Kirkegata, under glassbroen som forbinder de to eldste bygningene. Breivik har også laget de to skulpturene vi finner foran museets inngang, på Stortorget.

Og det er inn der vi skal, for museet har definitivt mer å by på selvsagt. Det er jo ikke et arkitekturmuseum, men et av landets mest spennende kunstmuseer. Bare for å avrunde det med bygning, må det legges til at 1992-byggets luftige inngangsparti er særdeles innbydende der vi kommer inn til informasjonsskranke, museumsbutikk og en kafé i enden. Utstillingssalene i byggene er også noe andre museer ganske sikkert vil misunne Lillehammer for.

Klikk på miniatyrbildene under for å se dem i full størrelse.

 

Vi skal altså inn.

Som alle kunstmuseer har Lillehammer kunstmuseum en stor samling kunstverk i sine magasiner, altfor mange til å kunne bli vist samtidig. Samlingen teller omlag 1500 verk fra 1800-tallet og fram til i dag. Disse roteres på å vises fram for publikum.

I tillegg har museet skiftende utstillinger i et antall av 3-5 per år. Under mitt besøk i april 2016 var det en stor utstilling av Hanne Borchgrevink sine arbeider gjennom førti år. Det var en utsøkt utstilling og man hadde klart å hente inn et svært stort antall verk. Borchgrevink er kunstneren som har konsentrert seg om ett tema gjennom sine karriere: Hus i alle farger og gjerne stilisert i perspektiv. Formspråket og linjene er enkle, det handler om maleri eller trykk. Museet har i tillegg til utstilling av selve bildene klart å få kunstneren til å male direkte på veggen i hovedsalen, mens vi i andre etasje dertil finner en hel utstillingssal utformet etter samme grunnidé.

Så kan heller vi amatører undre oss over at det er mulig å være så monomant opptatt av akkurat det ene motivet i tiår etter tiår.

 

Videre hadde museet denne gang to utstillinger med Jacob Weidemann, den ene også med Arnold Haukelands skulpturer. Lillehammer er kjent for sin samling av Weidemann og tilbygget av året er blant annet tiltenkt en utvidelse av den faste framvisning av denne kunstnerens arbeider.

Innholdet i museets faste utstillinger er i stor grad knyttet til eldre norske malerier. Johan Christian Dahl, Adolph Tidemand, Hans Gude, Christian Krohg, Erik Werenskiold, Frits Thaulow, Edvard Munch og enda mange flere går igjen her. Det må bare erkjennes at a-ha opplevelsene står i kø når vi vandrer gjennom utstillingslokalene: Den har vi sett før, og der er jammen den også!

 

Praktisk

Museets plassering kunne ikke vært bedre, på byens Stortorg, bare få minutter fra jernbanestasjon og bussterminal, og med parkering like ved. Det holder åpent alle dager unntatt mandager. Se nettsiden til Lillehammer kunstmuseum for mer informasjon, også om utstillingene. Det må tilføyes at nettsidene er meget utfyllende i sin omtale av samlingene, et klart pluss.

 

 

Lillehammer er ikke alene om å ha kunstmuseum i Norge. Slå gjerne opp på Sandalsands museumsside for å finne andre, og les gjerne aller først oversiktsartikkelen om kunstmuseer.

Finn flere artikler om LillehammerSandalsand. Det vil komme artikkel fra en byvandring som oppsøker kunstverk i det offentlige rom. Det er nemlig en del av dem på Lillehammer.

 

Kommenter