Pages Navigation Menu

Landa og drømmen om en levende fortidslandsby

Landa og drømmen om en levende fortidslandsby

Midt mellom høner og geiter finner vi ikke bare rester av, men hele bygninger oppført som de en gang måtte ha stått – i bronsealderen og jernalderen. Vi skal til landets første og eneste utgravde forhistoriske landsby.

 

Bakgrunn

Vi er i søndre del av Ryfylke i Rogaland. Dagens bygdesentrum i Forsand ligger vakkert til på neset som skiller Høgsfjorden fra innløpet til den verdensberømte Lysefjorden. En kilometer innenfor ligger det en stor flate, Forsandmoen. Det var her arkeologer fra Arkeologisk museum i Stavanger kom en dag i 1980 for å undersøke en gravrøys. De fant mer. I løpet av tiåret som fulgte fant de svært mye mer.

De arkeologiske utgravningene på Landa utviklet seg til å bli Norges mest omfattende i sitt slag, og den første forhistoriske landsbyen som er undersøkt i Norge.

Store flater ble avdekket på Forsandmoen, hele 100 dekar. Funnene viste spor av 254 bygninger, like mange som er funnet i Norge som helhet. Videre ble det gjort over tre tusen funn av enkeltgjenstander. Det ble dessuten konstatert at dette området hadde sammenhengende bosetting fra omlag 1800 f.Kr (bronsealderen) til ca. 600 e.Kr (jernalder og folkevandringstid). Mot slutten bodde det hele 250 mennesker på Landa, og anslagsvis 450 husdyr. Da slutter alle spor.

Det er et mysterium hvorfor bosettingen døde hen, og hvorfor det hele grodde til gjennom de neste 1400 år.

 

Rogaland - Forsand - Fortidslandsbyen Landa

Tak og flettverksvegg på Smia.

 

Etter at de arkeologiske utgravninger var over, ble det satt iverk en serie tiltak for å gjenopplive fortidslandsbyen på Landa. Drømmen var at her skulle det i moderne tid syde av liv mellom husene, med engasjerte besøkende og engasjerende «landsbyfolk».

Det man gjorde var å føre opp et bronsealderhus, et kombinert bolighus og smie, og en gildehall. Vi finner også pæler i jorda som skal vise plasseringen av andre hus.

Bronsealderhuset er rekonstruert slik man antok det så ut ca. 1000 år f.Kr. Det er et svært langstrakt hus med antatt boligdel i ene enden og fjøs i andre. Veggene har flettede greiner påklint en leireblanding og stråtak. Konstruksjonen er rundtømmer fra Forsand og nabokommuner. Smia er en rekonstruksjon av folkevandringstiden i to deler, en boligdel og en arbeidsdel. Gildehallen er fra landsbyens «nyere» periode 350 til 600 e.kr og henter inspirasjon fra andre steder i området. Hallen leies i dag ut til selskaper av ulike slag.

Bygningene ble ført opp etter alle kunstens regler, til og med med bruk av etterligninger av datidens redskaper. Les gjerne detaljene i lenken nederst i artikkelen. Filmsnutten her viser hender på utsiden et lite vindu av hud eller lær, i gildehallen. (Klikk for å sette i gang filmen.)

 

 

Opplevelser

Det er ikke til å komme forbi, at med de enestående arkeologiske utgravningene var det lokale ildsjeler, i og utenfor kommunen, som så muligheter for å tiltrekke seg turister, trafikk og omsetning. Fortidslandsbyen ble gjenskapt i bygning etter bygning, men kundene uteble. Jeg hadde vært her før, men da jeg nylig vendte tilbake for å ta bilder og oppdatere inntrykkene i så stort monn at det kunne gi grunnlag for denne artikkelen, var det på et bakteppe av pessimisme. Det jeg hadde hørt og lest var at dette var et tapssluk, men at man måtte holde ut. Kanskje kunne trenden snus.

Det var i alle tilfelle en trivelig opplevelse å komme innom her igjen. Der var aktivitet, og ikke minst en engasjert og veldig hyggelig tysker som tok oss med på omvisning. Han var en av de som drømte om landsbylivet her, og fikk det nok delvis tilfredsstilt gjennom mange sommerferieopphold. Han kunne nok ønsket at flere gjorde som ham. Det er også tyskere som driver campingplassen på området – men der var godt med plass under vårt besøk. Måtte bare Landa få i det minste noe av all den trafikken som mer berømte Preikestolen lenger inne i Lysefjorden blir til del.

På Landa får man nemlig prøve seg på aktiviteter fra både bronsealder og jernalder. Her tilbys skyting med pil og bue, og steking av pinnebrød. Her kan man lage noe av keramikk eller tinn. Man kan være aktiv på hest, kajakk, sykkel eller bare gå på turer. Høner og geiter er der mellom bygningene.

I det hele tatt er der både ting å gjøre, og å lære, her i fortidslandsbyen på Landa. Vi kommer gjerne igjen.

 

Praktisk

Kartet under hvor vi finner Landa Park, eller fortidslandsbyen. Vi er på Forsand i Ryfylke og har kommet hit etter å ha svingt av Rv13 og kryssest broen over Lysefjorden til Forsandsiden. Zoom inn og ut av kartet.

 

 

Du vil finne langt mer informasjon andre steder. Først og fremst bør du slå opp på Landa Park sin meget gode nettside, full av bakgrunnstoff og praktisk informasjon. Dernest bør du konsultere leksikalsk informasjon i Lokalhistoriewiki. For en fyldigere gjennomgang kan du lese «Landa – fortidslandsbyen på Forsand«, forfattet av Sverre Bakkevig, Jochen Komber og Trond Løken ved Arkeologisk museum i Stavanger.

Les flere artikler på Sandalsand fra Forsand. Den lille kommunen i folketall er storkommune i areal, og omfatter noen av landets desidert største turistattraksjoner. Stikkordet er Lysefjorden med Preikestolen og Kjerag. Videre har vi korte turer i nærheten, slik som opp på det karakteristiske fjellet Uburen, eller innover mot Espedal og vakre Røssdalen. Det å bli noen dager på campingplassen på Landa, kan derfor være en utmerket idé.

Her får du flere bilder fra Landa. Klikk og bla i større versjoner.

 

Kommenter