Pages Navigation Menu

Kystmiljøene på Stolmen i Austevoll

Kystmiljøene på Stolmen i Austevoll

Austevoll med sine mange øyer er formet som en liggende U med gapet ut mot havet. Nederst og ytterst ligger øya Stolmen med to særpregete havner og en rik historie.

 

Opplevelser

Bilveien kommer inn fra øst over Stolmasundet bro om lag midtveis på øya og grener seg snart som en T, der veien til høyre fører oss ned mot Kvalvåg, og den til venstre fører oss til Våge og Stolmavågen. Mesteparten av øya ligger rett fram og er ubebodd og utilgjengelig med bil. De 200 fastboende holder seg til østsiden. Her finner vi også restene av gammelt jordbruksland. Se kart i bunnen av artikkelen.

Vi starter til høyre, dvs. mot nord, og kjører til Kvalvåg.

 

Kvalvåg

Det er en ganske trang havn vi kommer ned i. Før det har vi passert «Fredens dal», en gravplass som ble opparbeidet i 1849 for å kunne gravlegge de som døde under koleraepidemien det året.

Et bratt berg gjør ene siden av havnen utilgjengelig, og det betyr at bebyggelsen ligger rimelig tett innerst i vågen og langs vestsiden. Den vokste fram fra midt på 1600-tallet. Stedet ble først omtalt som handelssted i 1655 og i 1731 fikk eieren kongelig handelsprivilegium – en nødvendighet for å drive slik virksomhet.

Kvalvåg hadde en god beliggenhet for fiskeri og fiskeforedling. Det gikk ellers i omsetning av korn, hamp, salt og tobakk. Det eldste huset kalles Posten og stammer fra 1600-tallet. Brennevinsbua kom til på 1700-tallet, men hadde også aktivitet knyttet til tønneproduksjon, salting og røyking av fisk.

Havnen er i aktiv bruk blant fritidsbåter (særlig sommerstid som gjestehavn) og mindre fiskebåter for de lokale. Sjøhusene og naustene framstår som å være i aktiv bruk, noen mer slitte enn andre. Den som besøker Kvalvåg bør gå vekselvis bak sjøhusene og litt foran fram mot kaiene av betong. De ble bygget rundt 1900 da dampskipene begynte å gjøre sine anløp i Kvalvåg. Her vender vi innover og opp mot Møkster kirke. Underveis passerer vi den godt vedlikeholdte gamle Hovedbygningen, som i dag eies av Bergen seilforening.

Kirken ble bygget i 1892 og bærer navnet til en av øyene utenfor Stolmen. Der lå nemlig det gamle kirkestedet fra middelalderen og man simpelthen flyttet navnet med da den nye kirken ble bygget. Kirker ligger ofte høyt og fritt. Denne ligger lavt og lunt, og har en harmonisk beliggenhet.

Det beste er å sette bilen fra seg i det man kommer ned i vågen, og ta en runde til fots.

 

Stolmavågen

Fra Kvalvåg kjører vi så tilbake til T-krysset og fortsetter rett sør forbi Årland til Våge. Underveis passer vi et informasjonsskilt og en anbefalt liten turvei til Grøntua. Les spesialartikkelen om den.

Stolmavågen ligger svært langstrakt på østsiden av Stolmen. Den består i realiteten av flere deler med separate adkomstveier. Ytterst ute ligger en molo fra nyere tid. Vi kjører til veis ende i Våge og ved snuplassen tar vi nedover til den første av våre to stoppesteder.

Også denne vågen ble kjent på 1600-tallet, og det vokste fram et aktivt maritimt miljø med handelshus, ishus, buer og naust. Los og tollere var stasjonert her.

Vi drar opp på fylkesveien igjen og innover mot nærbutikken. Her svinger vi igjen nedover mot øst og neste stopp. Veien er smal, så ta det med ro. Stolmavågen er langstrakt og utgjør et utpreget naustmiljø i lange rekker.

 

Praktisk

Her er et kart som viser stopp og reiserute på en biltur i Austevoll. Zoom inn og ut som du ønsker. De to stedene som er omtalt i denne artikkelen ligger nederst til venstre i kartet.

 

 

Gamle handels- og gjestgiversteder på Vestlandet fra fylkeskonservatoren i Hordaland (1973) finner vi en omtale av Kvalvåg. Det samme har Kulturhistorisk Vegbok for Hordaland (1993). Last ned Austevoll guidehefte.

Det er et 24-timers førstegangsbesøk til Austevoll som ligger til grunn for denne artikkelen. Mange kommer hit med båt, men jeg hadde bil og dro rundt på øyene som kartet viser. Selve bilturen er beskrevet i en egen artikkel. Dessuten er det laget spesialartikler om to fotturer og altså den du nå har lest. Les alle artiklene på Sandalsand fra Austevoll.

 

Kommenter