Pages Navigation Menu

Kystkulturveien og Nordnorsk båtmuseum

Kystkulturveien og Nordnorsk båtmuseum

Den som er på biltur mellom Narvik og Harstad gjør godt i å følge Kystkulturveien (Fv825) om Gratangen i stedet for europaveien. Foruten flott natur og viktige krigsminner får vi her anledning til å besøke et båtmuseum av nasjonal betydning.

 

Biltur langs Kystkulturveien

Vi var på biltur fra Narvik til Harstad. De som kun skal transportere seg mellom byene, vil da velge E6 og E10 fra Narvik fram til Tjeldsundbrua og Rv83 inn til Harstad. Da kommer man fram på 1:20 timer (92,5 km). Den som er på biltur i denne delen av Nord-Norge bør likevel vurdere å kjøre det som markedsføres som Kystkulturveien om Gratangen og Skånland. Den kommer inn på E10 på Tjeldsundbrua og følger samme Rv83 inn til Harstad. Omveien bringer turen opp i 142 km, 2:20 timer på veien – altså en time lengre.

Vi tar E6/E10 nord fra Narvik, men i Bjerkvik holder vi fram på E6 over fjellet. Dette er en fin rute, men også en rute med mye dyster krigshistorikk. Våren 1940 var der harde kamper rundt her. Bjerkvik ble bombet av britiske krigsskip natt til 13. mai. 95 hus ble ødelagt og 16 sivile mistet livet. Beskytningen var naturligvis rettet mot de tyske styrkene som hadde forskanset seg her. Senere samme dag gjennomførte franske fremmedlegionærer en landgangsoperasjon og tok kontroll over Bjerkvik og Elvegårdsmoen like ved. Kampene fortsatte innover i fjellet.

Øst for Bjerkvik strekker Vassdalen seg. Den ble kjent i 1986 da 16 norske soldater omkom i snøras under en øvelse.

Vi kjører altså nordover, og over fjellet. På Øse gjør vi et stopp, både fordi her er naturskjønt med flere små vann og fordi der er satt opp rastebord ved veien. Her finner vi et krigsmonument til minne om kampene i disse traktene. Etter Øse fortsetter vi nordover og svinger etter få kilometer av på Fv825 ned mot Gratangsbotn. Her er det godt skiltet fram til Båtmuseet. Også i Gratangsbotn og rundt var det kamper våren 1940. Ved museet finner vi under trærne en minnelund med tre felt. Den ene steinen er satt opp for Alta bataljon, den andre om falne fra 1/IR12 og den tredje delen har to steiner viet enkeltpersoner.

 

Forøvrig er det slående hvor langgrunt det er her, og forsåvidt også sør ved Narvik. Man kan ved fjære sjø gå i sandbunn temmelig langt utover i Gratangsbotn. På nordsiden av fjorden ligger det en rekke naust, idyllisk.

Herfra tar vi bilen fatt og stopper knapt før vi har kommet til endes på Kystkulturveien, Tjeldsundbrua. Veien går gjennom Gratangen og Skånland på sørsiden av fjorden. Jeg skal nevne steder vi ikke stoppet på. Noen kilometer lenger framme kan man krysse fjorden på bru over til Årstein, og kanskje oppsøke kirken der. Her ligger kommunesenteret i Gratangen kommune. Litt lengre framme kommer vi til Foldvik som også merket krigen sterkt i 1940. Hurtigruteskipet Dronning Maud var blitt overtatt som hospitalskip og var i ferd med å legge til kai. Tyske bombefly gikk til angrep og 18 mistet livet. Skipet kom i brann, og la seg over på siden. Det ble siden senket på dypere vann utenfor Foldvik.

Når vi kommer til Grovfjord er det mulighet for å ta avstikkeren inn til Helleren Kraftverksmuseum. Det skal være en meget godt bevart kraftstasjon med utstyr fra begynnelsen av 1900-tallet, overtatt fra Tinfos da man bygget ut kraftverket i Helleren i 1958.

Vi passerer så Tovik. På en 3 km lang vandring på merket sti kan vi inne ved Vilgesvarri/Blåfjell oppsøke en gammel markesamisk boplass med gammer – og få et innblikk i livet for denne gruppen bofaste samer.

Vi ankommer snart Tjeldsundbrua, den markante 1007 meter lange hengebrua som forbinder Hinnøya med fastlandet. Litt sør for brua kan vi oppsøke Steinsland klyngetun, en gammel landsbyaktig gård med bygninger fra før jordskiftetida.

 

For vår del avsluttet vi imidlertid Kystkulturveien med dette. Der er ikke mange flere severdigheter underveis, så vidt jeg har klart å bringe på det rene. Flere vandreturer i naturen er imidlertid nevnt på følgende lenker. Les omtalen av kystkulturveien på NordNorge og det som synes å være selve nettportalen til severdigheter (selv om det er et underbruk av Tjeldsundbrua Kro og Hotell). Kroa synes å ha gjort en god jobb med å samle kreftene rundt om, og man finner forsåvidt fram på nettsiden. Vi var godt fornøyd med egne opplevelser på denne ferden, og det er flott natur langs Fv825.

 

Båtmuseet

Så var det Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum da, den viktigste grunnen til at vi valgte denne omveien. Båtmuseet ligger godt skiltet innerst i Gratangsbotn, med en god parkeringsplass utenfor. Fartøyvernsenteret ligger noen kilometer utover fjorden, i Hellarbogen, uskiltet. 

I Norge finner vi over to hundre eldre fartøy med vernestatus gjennom frivillige avtaler med Riksantikvaren. 14 fartøy er fredet. Riksantikvaren har et flerårig bevaringsprogram gående. Et av grepene som gjøres, i tillegg til økonomiske stimuli til båteierne, knytter an til virksomheten ved tre fartøyvernsentre.

Riksantikvaren skriver at «det er viktig å sikre kompetansen innanfor handverk som trengs for å ta vare på gamle båtar og skip. Dette blir blant anna gjort på dei tre nasjonale sentra for fartøyvern. Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum i Gratangen og Hardanger Fartøyvernsenter har bevaringsoppgåver knytt til fartøy bygde av tre. Hardanger Fartøyvernsenter har dessutan den einaste reperbana i bruk i landet og spesialkompetanse på rigging, legging av dekk og arbeid med innreiding av stålskip. Nordnorsk Fartøyvernsenter har spesialkompetanse på eldre motorar, instrument og tekniske installasjonar. Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter ved Kristiansand er eit nasjonalt senter for arbeid med stålskip.»

Les om Hardanger Fartøyvernsenter.

Riksantikvaren skriver også at «sentra har som hovudoppgåve å utføre større oppdrag knytt til dokumentasjon og restaurering av verneverdige fartøy, og å dokumentere og føre vidare viktige tradisjonar knytt til sjølve handverket.»

Nordnorsk Fartøyvernsenter ligger et lite stykke utover fjorden fra Gratangsbotn, men der ønskes ikke besøkende velkommen. Det er visstnok her det praktiske arbeidet forestås, og de største båtene holdes og jobbes på. Innerst i fjordbunnen ligger derimot båtmuseet der besøkende ønskes velkommen, blir vi fortalt på stedet. Men heller ikke her ønskes vi velkommen på nettsidene.

Det har seg nemlig slik at vi ankom sommeren 2017, men nettsidene hadde ikke vært oppdatert på et år. Tekstomtalen for begge steder gikk på at alt var stengt og besøkende måtte avtale tid på forhånd. Følgelig var det en sjanse å ta å komme hit på måfå. Den trivelige unge damen på museet kunne berette at her var det åpent, i det minste hele sommeren.

Jeg må si det slik: Vi bør få tillit til at Nordnorsk Fartøyvernsenter evner å utføre sitt ansvar som nasjonalt kystkultursenter, og ikke gjemme seg bort med utdaterte nettsider. Formidling er og blir helt sentralt i ethvert museum – og må være det også her. 

Når det er sagt, så er båtmuseet en veldig fin opplevelse. Den unge damen hadde kaffe og vafler og enda mer å by på. En stor kafé er der faktisk, og godt med plass ved bordene. Videre får vi utlevert en hel perm med informasjon om hva som er å se i utstillingslokalene. Akkurat de er kjekke å vandre rundt i. En hel rekke båter, helst riktig så gamle nordlandsbåter i ulike avskygninger er samlet i det som framtrer, og kalles, tre naust. Selv om man ikke tar med seg selve permen, får man likevel informasjon om båtene gjennom greie informasjonstavler på stedet.

Som nevnt skriver Riksantikvaren at senteret skal ha «spesialkompetanse på eldre motorar, instrument og tekniske installasjonar». Denne kompetansen, i form av gjenstander og forklaringer, lar seg knapt gjenfinne i båtmuseet. I et av naustene avspilles en video på et lerret, enkelte redskaper er der også, men det er trebåtene som er det framtredende i utstillingene. Presentasjonene kunne kanskje fått bedre fram kystkulturen og fiskeriene som levevei og næring.

Båtmuseet var kjekt det, og gir sammen med resten av den såkalte Kystkulturveien, grunnlag for en fin omvei mellom Narvik og Harstad. Så får vi håpe at Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum legger forholdene bedre til rette for at også andre svinger innom en tur. 

 

Praktisk

Kartet under viser vår sommerferie i Ofoten, Sør-Troms, Lofoten, Vesterålen og Hurtigruteleia til Trondheim. Det kan jobbes i her og nå, eller utvides i eget vindu ved å klikke på firkanten i øvre høyre hjørne. Kartet viser med ulike markeringer og farger (1) stasjoner langs Ofotbanen, (2) attraksjoner og (mulige) stopp underveis, (3) overnattingsstedene våre, (4) bilturen og (5) Hurtigrutens seilas fra Stokmarknes til Trondheim. Du kan velge å skjule en eller flere av kategoriene.

 

 

Synes du det er greit å følge med på hva som publiseres på denne nettsiden, så kan du gå til Abonner og registrere deg for ukentlige oppdateringer. Vil du se bilder fra oppsøkte steder på denne turen, gå til fotoalbumene og særlig de som vedrører Nordland og Troms og Finnmark.

 

Kommenter