Kvitsøy kirke er en fredet og fredelig plett på jord

Sist endret 21.03.2022 | Publisert 06.06.2017Religion, Rogaland |

Anslått lesetid:

Ytterst mot vest ligger det et øyrike omgitt av hav på alle kanter. Kristendommen kom tidlig til Kvitsøy, og etterlot seg fredete minnesmerker. Kvitsøy kirke er 400 år, og var en av de første kirkebygningene etter Reformasjonen.

 

Kirkens tilblivelse 

Det var rundt 1620 at kirken sto ferdig, skjønt ikke helt. I 1797 bygget de et nytt kor, i 1841 et våpenhus mot vest, og i 1951 et dåpssakristi mot øst. Det var imidlertid lenge før 1620 at kirkebygget ble satt opp og kunne komme i bruk. Kildene oppgir nemlig byggeperioden å være så tidlig som mellom 1560 og 1591. Mine kilder beretter derimot ikke om hvorfor det drøyde til 1620 med ferdigstillelse. Selv vil jeg anta det skyldtes de store kostnadene det var med å hente inn ekspertise til finsnekring og maling innvendig, og at de samme fagfolk var brukt flere steder i fylket på den tiden. 

Den kvadratiske og rikt ornamenterte døpefonten fra 1100-tallet stammer fra St. Clements-kirken, en liten steinkirke nær steinkorset ved Leiasundet. Også alterkalken og en stor lysestake gikk i arv.

 

I 1240 lydde Håkon Håkonsson messen i Clemenskirken. Det er vel få steder langs kysten det passet bedre med en kirke viet sjømennenes egen helgen. Her tok de land, herfra dro de ut. Fra Erling Skjalgssons tid har steinkorset vært et seilmerke og St. Clemens har i den første kristne tiden vært en viktig helgen for de sjøfarende konger. (…) Kvitsøykirken var en havets kirke. Det var vår første sjømannskirke. (Jan H. Lexow i Middelalderens steinkirker i Rogaland, 1957)

 

Innredningen

Møbleringen var helt ny, selv om kirken ble bygget på grunnen til en langt eldre kirke. Altertavlen, skåret av Lauritz Snekker og sannsynligvis malt av Gottfried Hendtzschel, ble satt inn først i 1620. Sistnevnte brukte visstnok hele åtte år på jobben. Det framkommer ikke klart hvem som skar ut og malte prekestolen. Skipets langvegger ble flere år senere, midt på 1600-tallet (eller i 1716 som noen vil ha det til), utstyrt med en fargerik rankedekor, moteriktig den gang. Også denne kunstneren er ukjent.

I likhet med bygningskroppen kom interiøret dessuten til å gjennomgå vesentlige endringer gjennom årene. Prekestolen ble hvitmalt ut fra 1800-tallets nye idealer, og innvendig hvitmalt panel ble lagt utenpå det originale rundtømmeret i laft. Siden gikk kunnskapen om underlaget bort. Senere undersøkelser viste imidlertid at under tre lag med maling på prekestolen lå det et vakkert malerarbeid. Bak det nyere panelet i skipet lå det vakkert bemalt rundtømmer. Gjennom et møysommelig og flerårig arbeid kunne de opprinnelige farger komme fram og bli framhevet. Vi skriver da 1951. Altertavlen var i 1902 flyttet til Norsk Folkemuseum før den ble tilbakeført i 2003. 

 

Veirhardt og øde ligger Kvitsøi kirke paa en af Kvitsøerne.  Slik har den staat fra de eldste tider, et samlingssted for en spredt befolkning paa disse øer. (Arkeolog Nicolaysen, 1886)

 

Rogaland - Kvitsøy - Kirken

Disse bemalte tømmerveggene lå i over hundre år skjult under hvitmalt panel.

 

Opplevelser på stedet

Kirken på Kvitsøy er med sine 400 år et aldri så lite under. Den er sterkt utsatt for vær og vind der den står på det som omtrent er Kvitsøys høyeste punkt, 19 moh. Den var også en av de første som kom til i Rogaland, og landet for øvrig, da Norge endelig begynte å komme befolkningsmessig på høyden igjen etter Svartedauden tre hundre år tidligere. Dessuten er det rett få igjen av disse tidlige kirkebyggene etter Reformasjonen i 1537, bare 64 i hele landet. I Rogaland var Kvitsøy først ut dersom vi ser bort fra året for ferdigstillelse, før Egersund (1607), Årdal (1619) og Jelsa (1647). Interiøret på Kvitsøy minner mye om de to samtidige renessansekirkene i Ryfylke, noe som skyldes bruk av de samme snekker- og malermestre. Det gir seg nesten selv at Kvitsøy kirke er fredet. 

Kirkegården er for øvrig langt eldre enn kirken, og fredet også den. Den er første gang nevnt i 1293, da bygselsbøndene på Kvitsøy fikk et pålegg av grunneieren, benediktinerabbeden i Munkeliv kloster i Bergen om å se til kirken. Det lå nemlig en annen kirke her på stedet som den nye erstattet. 

 

Utvidelser og ombygginger

Med årene er både kirke og kirkegård blitt utvidet og ombygget flere ganger. Begge deler tjener samtidig sin opprinnelige funksjon også i dag, for kirken er aktiv soknekirke og gravstedet er i bruk. Det er ikke desto mindre med en følelse av å stå på historisk grunn at vi kan kikke oss rundt. Herfra er det dessuten fritt utsyn i alle himmelretninger, riktig så vakkert er det her ute i øyriket lengst vest i Rogaland.

Mitt besøk i begynnelsen av juni 2017 var hemmet av at begge kort-ender var tildekket av presenninger, og at det ikke lot seg gjøre å komme inn. Årsaken ligger i de fukt- og råteskadene som det ble slått alarm om i 2016. Det regnet rett inn i kirken. Forhåpentligvis lar dette seg løse.

Klikk på bildene under for å forstørre visningen.

 

Praktisk

Før den undersjøiske tunnelen Rogfast åpner om en del år er det ferje som teller. Den går fra Mekjarvik i Randaberg. Fra ferjekaien er det 1,5 km å gå, sykle eller kjøre, og kirken er lett å få øye på. 

 

 

Les omtalen av kirken hos Kvitsøy kommune og se deres panoramabilder (utgått lenke). Tre fotografier av A.B. Wilse ligger forøvrig på Nasjonalbiblioteket, tatt i 1913. Artiklene på nettsidene til Kvitsøy sokn, Kirkesøk, Kunsthistorie og Kulturminnesøk bør også konsulteres for den som vil vite litt mer.

Her på Sandalsand finner du omtaler av mange kirkebygg under oppslaget om Religion. Foruten de samtidige kirkene i Jelsa og Årdal finner du også omtaler av middelalderens steinkirker, herunder mange i Rogaland. Se dessuten oversiktsartikkelen om kirkebygging i Rogaland etter middelalderen. Finn dessuten flere artikler på Sandalsand hvor et eller annet fra Kvitsøy kommune er omtalt.