Kvekernes gravlunder i Stavanger

Sist endret 03.02.2022 | Publisert 01.07.2015Religion, Rogaland |

Anslått lesetid:

Dette er en introduksjon til kvekernes gravlunder i Stavanger, to i tallet. Ut over 1800-tallet søkte mange kvekere til Stavanger og menigheten vokste. Som følge av at de ikke ønsket å gravlegge sine døde på kirkegårder i lag med andre kristne, oppstod det et behov for egne gravplasser. 

Vi er nå i avdelingen for spesielt interesserte, her på Sandalsand. For det første var og er Vennenes samfunn (kvekerne) en svært liten religiøs gruppering i Norge. Det har delvis å gjøre med at de ble forfulgt den gang de etablerte seg i landet for om lag 200 år siden, og mange valgte å utvandre. For det andre er gravlunder sjeldent et tema som vekker stort engasjement i allmennheten.

Når det er sagt, så er kvekernes to gravsteder interessante på sitt vis.

 

Opplevelser

Rogaland - Stavanger - Kvekergravsted, Øvre Haukeligate

Kvekergravstedet i Øvre Haukeligate

 

Litt om kvekerne

Kvekerne, eller Vennenes samfunn, oppstod i England på midten av 1600-tallet. Til Norge kom denne kristne trosretningen med hjemvendte sjøfolk som hadde utholdt britisk fangenskap under Napoleonskrigene. En av de som ble satt i «prisonen» på fengselsskip på Themsen, var Stavangermannen Elias Tastad. Han ble kjent med kvekernes omsorg for sine medmennesker og tok med seg sin nyervervede tro hjem. Allerede i 1814 startet han en liten kvekermenighet i Stavanger, den første i landet. Fire år etter ble menigheten som trosretning etablert i organiserte former.

Kvekerne fornekter vanlige kirkelige ritualer, de er pasifister og militærnektere. I starten var virksomheten deres ulovlig i Norge, men Kongen innvilget i 1826 menigheten i Stavanger dispensasjon til å utøve sitt virke der. Kvekere i andre deler av landet ble forfulgt for sin tro like til en lovendring i 1845 ga full religionsfrihet i Norge.

Vi kan legge til at det tross vanskene vokste fram små menigheter ellers i Rogaland, i Skjold, Tysvær, Strand og Sauda. I Agder ble det etablert en menighet i Kvinesdal. I Vestland var det en liten gruppe i Røldal.

Stavanger fikk sitt første forsamlingshus i Rosenkildehagen, i 1843, men andaktstunder søndag formiddag hadde de jo hatt lenge allerede. I 1852 flyttet de til Hospitalsgaten 12 og senere til Lagårdsveien 99. Nå holder de resterende knapt 30 medlemmene i Vennenes Samfunn til i Sandvigå 27 ved Bjergsted. Det er for øvrig ikke langt fra bolighuset som kvekeren Lars Larsen Hertervig tok med seg fra Borgøy. Med på flyttelasset fulgte en liten guttunge, den senere kjente kunstmaleren.

 

Gravplassen i Musegata 54/56

Rogaland - Stavanger - Kvekergravplassen i Musegata

Kvekergravplassen i Musegata med den ene minnesteinen nede til venstre

 

Den første gravplassen ligger i Musegata på Våland, mellom nummer 54 og 56. Det er ikke store området, omtrent som en liten hellebelagt park i to plan å regne.

En av de første kvekerne i Stavanger, Elias Tastad, hadde kjøpt en gård på Våland omtrent der Musegata i dag går. Hans kone Guri fødte i 1820 tvillinger, men de skulle dessverre bare bli et år gamle. Som den gode kveker Elias var, nektet han å gravlegge tvillingene i kirkelig vigslet jord. Tross rettslig krav om å grave opp og flytte de avdøde, valgte han å la barna ligge der de var begravet – på Tastads egen eiendom. Det var de første som ble gravlagt i nåværende Musegata.

Totalt ble mellom 27 og 31 stedt til hvile her, for gravplassen var i drift fra 1821 fram til 1854. Likevel, det er ikke mange gravstøtter å finne. Faktisk er det eneste som gir en indikasjon på hva dette er, en enslig stein nederst til venstre hvor det skrevet: «Vennenes samfunns gravsted 1821-1854»

 

Gravplassen i Øvre Haukeligate 39

Rogaland - Stavanger - Kvekergravsted, Øvre Haukeligate

Inngangen til kvekergravstedet i Øvre Haukeligate

 

En annen kveker, Karl Nyman, ga i 1854 en tomt i gave i det området på Storhaug som ble kalt Nymansmarka. Fra da av og fram til våre dager har dette vært gravstedet for Stavangers kvekere.

De første gravferdene fant sted året etter. Kona til Elias Tastad, Guri, ble bisatt det året som den andre av etter hvert 270 gravlagte personer. Omtrent. Det er knyttet usikkerhet rundt antallet og bare ca. 170 er identifiserte. Den mest kjente som ligger her er nok Asbjørn Kloster. Hans navn er også ført opp på en blå plakett ved porten, hengt opp av Byhistorisk forening.

Den ser litt underlig ut denne kirkegården på ca. 800 kvm. Den framstår som en rektangulær ubebygd boligtomt, midt i et boligområde. Anlegget er derimot omgitt av en høy steinmur med en elegant smijernsport i front. Inn kommer du ikke uten avtale, men det går an å se gjennom porten, eller om du er høy også over muren.

Innimellom trær og busker finner vi dem, gravsteinene, stort sett i form av heller, noen skråstilte, noen liggende, og noen få stående gravsteiner. Det er ikke mange, de står ikke tett, og de ser gamle ut. Det hviler en fredelig stemning over gravlunden i Øvre Haukeligate.

 

Finn fram

Kartet under viser plasseringen av gravstedene og antyder en vandringsrute mellom dem. Kartet er dynamisk og kan dessuten åpnes i ny fane.

 

 

Les mer

Lokalhistoriewiki har et oppslag om gravplassene og det har også Wikipedia. Les omtalen på Byhistorisk forening og legg merke til deres blå tavle på Storhaug. Kvekersamfunnets arkiver ligger hos Statsarkivet i Stavanger og er kort omtalt her. Du kan også lese om kvekerarven i denne artikkelen.

I Rogaland var der også kvekerkirkegårder i Skjold (dagens Tysvær) og Sauda. Les artikkelen på Sandalsand om kvekerhuset og gravplassen i Tysvær. Les dessuten om Hertervigenes Borgøy og oversiktsartikkelen om bilturen i Cleng Peersons og Lars Hertervigs fotspor i Stavanger og Tysvær.

Klikk på miniatyrene under og se bildene i full størrelse.