Pages Navigation Menu

Kvekerhuset på Stakland i Tysvær

Kvekerhuset på Stakland i Tysvær

Bli med til det eneste kvekerforsamlingshuset i Norden som er bevart i sin opprinnelige stand, på samme sted, og fremdeles er i bruk. Det ble innviet i 1867 og brukes nå til samlinger om sommeren.

 

Bakgrunn

Napoleonskrigene 1807-1814 var ikke gode for Norge. Engelskmennene sperret for import av korn og fødevarer fra Danmark og begrepet barkebrød har gitt ettertiden en klar indikasjon på armoden som rådet. Enkelte tok årene fatt og prøvde å ro over til Danmark. Les Henrik Ibsens sterke dikt om Terje Vigen.

En del nordmenn ble tatt til fange av engelskmennene og havnet i «prisonen». Det var skrale kår ombord i fangeskipene, men noen var heldige å bli hjulpet av en gruppe briter med stor nestekjærlighet – kvekerne. Da freden kom var det en del som tok med seg de samme idealene hjem til Norge, og etterhvert vokste det fram kvekersamfunn også her til lands.

Bygdene Tysvær, Skjold og Nedstrand, i hovedsak i dagens Tysvær, skulle bli et lite sentrum for kvekerbevegelsen i Norge, det samme med Stavanger. Her nord ble de regelrett forfulgt og trakassert, men i Stavanger fikk de holde seg sånn noenlunde med sitt.

 

Rogaland - Tysvær - Stakland - Kvekerhuset

Slik står det, kvekerhuset på Stakland

 

Utfordringen for stat og geistlighet var at kvekerne skydde vanlige regler og normer i samfunnet. Ikke ville de betale kirkeskatt, ikke ville de betale skoleskatt, ikke ville de begraves på vigslet kirkegård, eller på annen måte ha noe med kirken å gjøre.

Dessuten var de pasifister. Militærtjeneste var for dem utelukket, og det var selvsagt straffbort den gang slik det var like opp til vår egen tid.

Kvekerne stod opp for sin religionsfrihet, men de kjempet i motbakke. En del flyttet til Stavanger, slik som familien til maleren Lars Hertervig. Mange dro til Amerika som det vi i dag vil kalle religiøse flyktninger. Den første organiserte norske emigrasjonen, med seilskipet Restauration, gikk fra Stavanger i 1825 med et halvt hundre kvekere ombord.

Soknepresten i Skjold, Thomas Swensen, hadde lite til overs for dem: «Quækersecten bær i sit Skjød et mig i høyeste Grad modbydeligt Foster – vild, ulovbunden Republicanisme eller endog Aanarchie, der er i stadig Opposition med borgerlig og kirkelig Orden.»

 

Rogaland - Tysvær - Stakland - Kvekerhuset

Enkel innredning med trebenker, et lite bord og ingen veggpynt. Ikke engang et kors.

 

Opplevelser

Noen ble likevel igjen, og i 1867 fikk Vennenes Samfunn kjøpt seg et forsamlingshus på Stakland i Tysvær. Det ble ominnredet omtrent slik vi i dag finner det. Fram til 1920-tallet var det regelmessige møter, men etterhvert mistet menigheten sine siste medlemmer også i Tysvær. Nå er der ingen igjen.

Det som står igjen er to enestående vitnesbyrd om den gang kvekerbevegelsen gjorde seg gjeldende her inne.

For det første står forsamlingshuset ennå, på samme sted og noenlunde som før. Det vekkes til live gjennom årlige sommersamlinger for de kvekere som er igjen i Norge (under 150 personer) og resten av Norden.

 

Samling på kvekerhuset i 1930

Samling på kvekerhuset i 1930. (Bilde: Tysvær folkebibliotek)

 

Gudstjenestene kalles andakter og er temmelig eiendommelige sammenlignet med andre trossamfunn. De er stumme. Ingen skriftlesing, ingen sang, ingen liturgi – kun stillhet. Menigheten har sine ledere, men ingen prester. Årsaken til dette er at de opplever å ha et Guds lys i seg selv, det ønsker de selv å tenne og hvert menneske skal kunne finne sin egen vei. Likevel, de har sine leveråd og det er akseptert å reise seg under en samling og si noen ord – om ånden kommer over en.

I 2017 vil kvekerhuset på Stakland runde 150 år og i 2018 vil kvekerne i Norge kunne markere 200 år siden etableringen som et organisert kirkesamfunn.

 

Rogaland - Tysvær - Stakland - Kvekerkirkegården

Kirkegården ble tillatt etablert i 1858. Den eldste graven her er fra 1859.

 

Foruten forsamlingshuset finner vi på Stakland også en kvekerkirkegård med 29 personer begravet. Kirkegården ligger i skråningen på sørsiden av forsamlingshuset, innenfor et nokså kvadratisk formet høyt steingjerde.

Gravsteinene er i hovedtrekk steinheller stukket på skrå ned i bakken. I hellene er det inngravert navn på de avdøde, men ikke alle like lesbare. Små kors stikker også opp fra et par av gravene. Den eldste graven er fra 1859, året etter at Amtmannen ga tillatelse til etablering av egen kirkegård. Det er de samme etternavn som går igjen: Stakland og Aarek. Alle navn er ført opp på en plakat inne i forsamlingshuset.

Nede i forsamlingshuset ligger en bibel oppslått på et lite bord lengst inne i lokalet. Foran står flere rader med lange trebenker. Disse er med ryggstø, de opprinnelige var uten. Ute i forgangen (ingen grunn til å ha våpenhus i denne menigheten) står et par bord med skriftsaker om kvekernes gjøren og laden – og sosiale arbeid verden over. Veggen inn til forsamlingssalen kan tas delvis ned dersom trengselen skulle bli stor.

I andre etasje er der blant annet et stort rom hvor tilreisende kunne overnatte i gamle dager. Kvekernes oppslutning kommer nok likevel aldri opp i det antall de hadde på 1800-tallet. Det fortelles at Asbjørn Kloster, avholdshøvding og kveker, en gang talte for 135 personer på Stakland. Man må jo anta at mange måtte stå utenfor det lille lokalet på 4,5 x 5 meter selv om man utvidet med et par meter inn i forrommet.

 

Praktisk

Vi er i Nord-Rogaland, Tysvær kommune og kjører Riksvei 515 mellom kommunesenteret Aksdal og Skjoldastraumen. Vær observant når du nærmer deg, for det er en liten vei opp skråningen vi skal. Den er skiltet fra hovedveien.

 

 

Du vil finne lite annen informasjon på nett om kvekerhuset på Stakland, men kvekerne i Norge har eget nettsted. Les dessuten historien på Sandalsand om kvekernes to gravlunder i Stavanger. Det tredje stedet i Rogaland med egen kirkegård for kvekere, finner vi i Sauda.

Det som framgår over er mest basert på egne observasjoner på stedet, en liten brosjyre utdelt under besøket (ført i pennen av Hans Eirik Aarek) og en muntlig orientering fra den person som velvilligst tok i mot oss. På oppdrag fra kvekerne, og som en arv etter sin far – Tysværs siste kveker – kan nemlig Synnøve Stakland kontaktes på telefon 45850220.

Vårt besøk fant sted som ledd i en omfattende biltur i Tysvær i blant annet Cleng Peersons og Lars Hertervigs fotspor.

Bildene under kan klikkes på og blas gjennom i forstørret versjon.

 

2 Comments

  1. Veldig interessant å lese om kvekerne! Og så har endelig også jeg fått lest Terje Vigen 🙂

    • Kjekt du likte artikkelen, og lenken til videre lesing.

Kommenter