Handelsstedet på Kjerringøy

Sist endret 25.08.2022 | Publisert 28.05.2013Bilturer, Gårdstun, Museer, Nordland |

Anslått lesetid:

På Kjerringøy nord for Bodø lå Nord-Norges rikeste handelssted på 1800-tallet. Kjerringøy er en av de fremste severdighetene i landet. Det er et helt enestående sted å besøke, sikkert ikke bare i de lange, myke nordlandsnettene. Jeg dro dit en varm, stille kveld og fant et meget flott sted.

 

Opplevelser

Se på disse bildene først, så skal jeg forklare mer nedenfor.

 

Norway - Nordland - On the way to Kjerringøy - Festvåg

Utsikt mot Landegode nord for Bodø

 

Norway - Nordland - Kjerringøy trading post - Land side

Låve og utsyn fra Kjerringøy handelssted

 

Norway - Nordland - Kjerringøy trading post - The small boat houses

Blikk inn mot de sentrale bygningene på Kjerringøy

 

Æ går langs kvite strender nu og trur på morradagen. På havørna og himmel´n som blir her når æ drar. Å gå i land på Kjerringøy og stå med sug i magen. Mens sjøfuglan og sola si at lyd og lys e klar.» (Halvdan Sivertsen)

 

En handelsplass fra gammelt av

Kjerringøy var en handelsplass fra slutten av 1700-tallet som tilbød tjenester til et stort omland i tillegg til overnatting. Den vokste jevnt og ble i siste halvdel av 1800-tallet det mest vellykkede handelsstedet i Nord-Norge.

Kjøpmannen på Kjerringøy kjøpte fisk, tørket den eller saltet den, og solgte den videre til handelspartnere særlig i Bergen – den dominerende havnebyen i Norge. Til gjengjeld for sine «tjenester» fikk de kjøpe varer fra Bergen for videresalg fra butikken på Kjerringøy. (Jeg kan legge til at ved begynnelsen av det 19. århundre hadde Bodø bare noen få hundre innbyggere på grunn av konkurransen fra de bergenske kjøpmenn som hadde kontrollert handelen på kysten av Norge i århundrer.)

Forretningene tok fart etter 1820. Toppen ble nådd rundt 1875. Etter den tid førte uheldige investeringer og en nedgang i fiskeindustrien til at handelsstedet fikk redusert betydning.

 

Synliggjøringen av rikdommen

Den mest velstående handelsmannen var Erasmus BK Zahl. Denne ambisiøse herren giftet seg med den 26 år eldre arvingen til Kjerringøy og paret gjorde raskt Kjerringøy til det betydelige handelssted vi er i stand til å oppleve ennå i dag. De hadde penger i en tid da de fleste i Norge slet. De var heller ikke for sjenerte til å vise frem sin rikdom, noe det Parisimporterte tapetet i spisestuen tydelig viser.

De gjorde hva kystbyene på Sørlandet gjør i dag: malte huset hvitt. Denne nå så vanlige husfargen langs kysten av Norge i dag var knapt i bruk i det hele tatt i det 19. århundre. Hvitmaling kostet simpelthen for mye. Det er derfor herregården på Kjerringøy er malt hvit mot sjøen, som en show-off til fiskerne som ankom sjøveien. Baksiden med gårdsplass og hage hadde en farget fasade.

Etter (nord-)norsk standard var eierne av Kjerringøy umåtelig rike, etter europeisk standard var rikdommene ganske beskjedne. Godset er ikke veldig ekstravagant, det er på ingen måte et palass. Størrelsen og interiøret står ikke i forhold til kolleger andre steder. Jeg antar at Einstein hadde rett: Alt er relativt.

Til tross for dette oppførte kjøpmennene på Kjerringøy seg som velgjørere gjorde andre steder: De sponset kunstnere og andre. I tilfellet med den berømte norske forfatter og nobelprisvinner Knut Hamsun ga de ham et lån i hans unge alder, som han aldri betalte tilbake. Ikke desto mindre var Kjerringøy setting for mange filmer og TV-serier basert på bøkene hans.

 

Opplevelser i vår tid

Da Nordlandsmuseet kjøpte handelsstedet i 1959, hadde det vært liten eller ingen aktivitet over mange år, og bygningene var i en sterkt svekket tilstand. Museet må ha gjort en enorm jobb. De 15 bygningene vi er i stand til å besøke i dag har blitt restaurert til sin fordums prakt: Våningshuset, butikk, lager, naust, fjøs og så videre.

Sist sommer besøkte jeg et senter for bevaring av gamle skip og maritim teknologi i Norheimsund, Hardanger. De hadde en interessant historie om lokalbefolkningen som brukte å reise til Lofoten for å ta del i fiskebonanzaen. Men «reise» er kanskje ikke det beste ordet for dette slitet: De hadde små fartøy og måtte ro og seile langs hele den lange norske kystlinjen for å komme hit. Midt på vinteren. Noen av dem kom sannsynligvis til Kjerringøy for forsyninger. Dette var hardt arbeid, og det tok tid.

Da vi forlot Kjerringøy etter midnatt, var solen fortsatt oppe. På vår ferd tilbake til Bodø kunne vi iaktta en gruppe golfspillere som tok seg en runde på den lokale golfbanen. Utlendinger ville ha fått litt av en historie å fortelle hjemme, tenk å golfe under midnattssolen.

Vi hadde ingen planer om å slå golfballer, men vi la merke til et par elger som løp vekk fra bilveien. Det er mange av dem rundt her. Dessverre så vi ingen havørner selv om Bodø har verdens tetteste bestand av dem.

 

Flere bilder fra Kjerringøy

 

Et kart

Mitt besøk var organisert, men skal du komme dit på egenhånd er det relativt liketil. Kjerringøy ligger fire mil og en ferjetur nord fra Bodø. Beregn en time hver vei. Dersom du er på farten på E6 vil besøket være en omvei og uansett en blindvei. Det er en flott biltur, med strålende utsikt vestover havet mot blant annet Landegode.

 

 

Les mer

På lenkene under vil du finne mer bakgrunnsinformasjon så vel som praktisk informasjon. Merk deg blant annet at det finnes overnattingsmuligheter her ute.

Du vil også finne glede i å lese disse Sandalsand-artiklene om nærliggende severdigheter:

LES MER: Nordlands hovedstad – Bodø: Som den nest største byen i Nord-Norge, har Bodø hatt sine oppturer og nedturer i historien. På en brutal dag i mai 1940 ble den tvunget tilbake til start. Dette er tydelig også i dag.

LES MER: Saltstraumen: Utenfor Bodø finner vi verdens sterkeste tidevannsstrøm. Enorme vannmengder presses fire ganger i døgnet gjennom et 150 meter smalt sund.

Se om du ikke også finner andre artikler fra Bodø (det gjør du) og Nordland fylke (helt klart mange)