Jelsa skulemuseum i Suldal

Sist endret 23.05.2023 | Publisert 19.03.2015Museer, Rogaland |

Anslått lesetid:

De rike var rike også i riktig gamle dager. Noen hadde også et religiøst og sosialt sinnelag, og mot slutten av 1700-tallet hadde Marcille Riiberg både etablert en skole for fattigfolk på Jelsa, og kjøpt opp kirkene på Jelsa og Sand. Bli med til Jelsa skulemuseum.

Bakgrunn

I 1855 kom «dampen» til Jelsa og befestet for en periode strandstedet sin sentrale posisjon i Ryfylke. Da veiene kom havnet imidlertid Jelsa i bakevja. Det høster vi gledene av i dag med Ryfylkes best bevarte strandsted. Kirke hadde her vært siden 1200-tallet, gjestgiveri og storstilt handel og vandel siden 1600-tallet.

Men det er altså skolen som vi skal ta for oss nå.

Marcille Riiberg var niese av Jelsapresten Mentz Blix, og hun bodde hos ham en periode også. Det var i 1751 hun kjøpte kirkene på Jelsa og Sand, ikke uvanlig den gang, og fire år seinere opprettet hun gjennom sitt testamente en stiftelse som skulle overta kirkene, tilhørende landeiendommer og kontanter. Formålet var å starte en barneskole. Gavebrevet ble bekreftet av kongen i København, Fredrik IV.

Det skulle likevel ta mange år før ideen om utdanning ble realisert. Marcille Riiberg hadde nemlig bestemt at den ikke skulle bygges før det «behager Gud meg ved døden at bortkalde».

1775: De første elevene

Først i 1774 ble midler fra stiftelsen anvendt til å finansiere byggingen av skolehuset, og de første elevene gikk opp den lille trappa året etter.

Frøken Riibergs ide var at skolen skulle gi opplæring til barn av strandsittere på Jelsa. Strandsittere var betegnelsen som ble brukt om folk som livnærte seg på håndverk, fiske og annet alt mens de fikk sette opp et bolighus for seg og sine på annen manns eiendom.

Kunststykket var likevel at to ungdommer skulle få gratis opplæring på skolen i to år, hvorpå de kunne tjene som lærere i omgangsskolen – som det het den gang. Resultatet ble at Den Riibergske Skole formidlet 40 lærere til tjeneste rundt om i Ryfylke prosti de påfølgende 45 år. Riiberg forordnet at det var presten på Jelsa som skulle være skolestyrer, mens klokkeren var lærer. (Den gang var det prosten som skulle godkjenne lærere, etter en prøve. Oftest ble det med presten. Derimot skulle klokkeren opp til prøve hos selveste biskopen, og han holdt jo hus i Kristiansand på denne tid.)

De vordende lærere i Ryfylke fikk altså sine to år, men for noen holdt det med et år og andre måtte holde på i tre år. Undervisningen fant sted over en periode på 20 uker i vinterhalvåret.

Dessverre holdt ikke pengene lenge, og lærerskolen ble nedlagt i sin daværende form i 1820. Likevel, barneskolen på Jelsa holdt hus her helt til inn på 1900-tallet.

Hva vi finner

Bygget rommet skolestua, kjøkken med spiskammer og en liten stue. Ellers i slike gamle skolehus hadde gjerne læreren en soveplass oppe på lemmen, men den så ikke vi noe til under vårt besøk.

Lærerskolen for de med «bekvemme hoder»

Noen av lærerstudentene på Jelsa ble beskrevet på en i vår tid, eiendommelig måte. I årene 1801-1804 var det noen ungdommer i Ryfylke som prestene ikke hadde samvittighet til å konfirmere. De ble sendt til lærerskolen på Jelsa. Der skulle de få ekstraundervisning «for paa denne maade at hjelpe dem ud av Hedenskapet». Det var ordene til Jelsapresten Paul Knudsen.

Før det hadde lærerskolen slitt med rekrutteringen. Biskopen grep inn med et myndig skriv og det gikk så langt at kanselliet i København i år 1800 ville nedlegge hele skolen. Paul Knudsen tok affære og skriver i november samme år til biskopen: «Høiædle og høiærærdige her Biskop. Med største Bekymring møder jeg ugentlig ved Ungdommens Undervisning en stor Del Mennesker der har oppnaaet 24, 26, ja 30-Aars-alderen uden at have lært det ringeste av deris Kristendom. Ja, nogle kjender ikke engang bokstaverne.»

Han ville gjerne fortsette driften og det klarte han.

At skolen på Jelsa gjorde nytte for seg, finner vi dokumentasjon på i et skriv fra et prostebesøk i Sand i 1829. Prosten skriver: «Iblandt Ungdommen findes mange vel oplyste og færdige baade i Læsning og Skrivning. Her fortjener ‘Den Riibergske Skole’ Berømmelse.»

Selv om lærerskolen for de med «bekvemme hoder» ble nedlagt i 1820, fortsatte barneskolen til inn på 1900-tallet. Senere ble bygget brukt til møter i heradsstyret for Jelsa og Erfjord, foruten møter i skolestyret, «Fattigkommisjonen» og som bedehus. Biblioteket flyttet inn i 1959 og bygget ble legekontor i 1967. Etter 1975 sto det tomt og forfallet ble merkbart. Lokale lærere tok initiativer til bevaring og siden er det altså blitt museum. Ett av Rogalands eldste skolehus ser i dag ut til å være godt i hold.

Finn fram (kart)

Skolemuseet ligger nær sjøen i den gamle delen av Jelsa. Det er i grunnen ikke mye å se til utvendig, men innvendig finner vi en del artige detaljer, slik som pulter, instrumenter, kart og desslike. Det er nok likevel historien bak som fascinerer mest.

Du kommer hit på fylkesvei 686 eller riksvei 517 når du svinger av fra Ryfylkeveien, riksvei 13. Vi er altså i Ryfylke i Rogaland. Omveien til Jelsa er vel verdt det, for det er flotte naturopplevelser langs veien. (Kartet under kan du åpne opp i egen fane og legge inn egen kjørerute i.)

Oppsøk også kirken like ved

Det er mer å oppleve i Jelsa. Strandstedet er ikke stort, men det best bevarte i Ryfylke, og så har vi selvsagt renessansekirken fra 1600-tallet. Utvendig kan den minne litt om de utbredte Linstow-kirkene fra 1800-tallet, men renessanseinteriøret skiller den betydelig fra andre hvitmalte kirker. Den må bare oppleves. Sjekk stjernehimmelen i taket!

LES MER: Jelsakirken, Ryfylkes andre renessansekirke

Litt mer om Marcille Riiberg

Sandalsand har problemer med å finne nettressurser om Marcille Riiberg, født ca. 1705. Hennes far Mogens Blix Riiberg døde i 1721 da Marcille var 16 år. Uten foreldre eller andre søsken flyttet hun til farbror Mentz Blix (han var Mogens sin halvbror), prest i Jelsa. I 1725 kom hun til Utstein Kloster og Garmannfamilien. Det gamle klosteret var blitt beboelig igjen, og Marcille fikk av ukjent årsak et værelse her. Jan Hendrich Lexow skriver i heftet «Utstein Kloster etter reformasjonen» at frøken Marcille Riiberg også er omtalt som beboer på Utstein i 1758 – altså etter utferdigelsen av sitt gavebrev. «Hun skulle senere bli barnas lærerinne». Spørsmålene er mange, blant annet: Hvor kom pengene fra, hva bedrev hun tiden med, og hva skapte hennes sinnelag?

Les mer

Det er Ryfylkemuseet som driver skolemuseet, og du får en kombibillett som dekker guidet omvisning i både kirke og skole om du er heldig og kommer hit sommerstid. Vi var heldige.

I tillegg til en kort omtale hos Ryfylkemuseet sin nettside, bygger denne artikkelen på to arbeider av Johan Veka, overlappende i innhold. Den ene er en artikkel i «Rogaland Lærarlag 1850-1950» (1952) og den andre står i boken «På skulebenk i eldre tider» (1980). Stavanger Aftenblad hadde en artikkel 8.7.1981 om oppussing av skolebygget, digitalt tilgjengelig for abonnenter og de med bibliotekkort. Dersom du virkelig er interessert i gamle skolebygg kan du lese artikkelen til Leidulf Mydland, «Fastskoleloven 1860 og byggingen av skolehus«.

Vårt besøk kom som følge av en helgetur rundt Boknafjorden. Første dag gikk fra Stavanger til Sauda, via Karmøy og Haugesund. Dag 2 gikk sørover gjennom Ryfylke, og du finner en omtale av Jelsa også der (inkludert bilder av kirken og en kortere omtale av skolemuseet).

Bildene under kan forstørres og blas gjennom.