Pages Navigation Menu

Jærkysten: Orre – Skeie – Hå Gamle Prestegård

Jærkysten: Orre – Skeie – Hå Gamle Prestegård

En variert tur på gress, grusveier, rullesteiner og sandstrender. Der er noen veldig fine sandstrender, ukjente for de fleste. Dette er også en vrien tur: Glem å krysse Orreelva, se opp for utstrakt bruk av piggtrådgjerder og elektriske gjerder til og med innenfor landskapsvernområdet. Der er få gjerdeklyvere og angripende fugler treffer deg faktisk i hodet.

Jærkysten fra Tungenes i nord til Ogna i sør er over 100 km å gå. Den består av lange strender med sand, rullestein og svaberg. Det er gode muligheter for fotturer i naturskjønne omgivelser langs omtrent hele strekningen. Denne artikkelen beskriver en av turene langs kyststripa i Hå kommune.

 

Innledende betraktninger

Denne turen krysser kommunegrensen mellom Klepp i nord og Hå i sør. Den har det beste og det verste på hele Jærkysten. Det beste er at Hå Gamle Prestegard har opplevelser i fleng, og at de første fire kilometerne nord til Skeie er veldig lettgåtte og kjekke. De neste fem kilometerne i Klepp kommune er derimot usedvanlig strevsomme og ikke bare dårlig tilrettelagt. Her er alt gjort for at fotgjengere skal holde seg borte. Dessuten: Den lange vakre Orrestranda er utilgjengelig sørfra. Vi får med oss et lite stykke nord til Orreelva. 

Jeg valgte å legge det meste av returen på riksveien for å unngå de elektriske gjerdene, men svingte tilbake til kyststripa ved Refsnesstranda de siste tre kilometrene. Med pauser tok hele turen noe over fire timer, tur-retur. Mitt beste råd: Gå fra Hå til Skeie og returner samme vei, 8 km tilsammen. Da har du også mulighet til å stikke nedom Håtangen på veien. Min tur ble ca. 18 km alt i alt.

 

Opplevelser

Vi starter i sør, ved parkeringsplassen på Hå Gamle Prestegard. Prestegården har foruten servering i våningshuset skiftende kunstutstillinger i to gamle driftsbygninger. Stedet inneholder også et gammelt jærhus og gamle gravhauger like ved. Hå Gamle er uten tvil et av de mest populære stedene å besøke langs Jæren.

Holder man «til høyre» bak prestegården kan man følge stien ned til Håelva. Her er det en hengebru som nok volder mye stress under Nordsjørittet på sykkel. Tenk deg at 12000 ivrige syklister skal over her i løpet av noen få timer i juni hvert år. Den gynger ganske godt på sine tre spenn. Håelva har i århundrer vært kjent for to ting: laks og perler. Dette er ikke et sted for en tilfeldig fisker med stang, man må få selvsagt ha tillatelse til å fiske her, og det er antagelig ikke billig.

På andre siden ser vi den flotte sveitservillaen Jonsahuset, oppført av en Stavangerfamilie en gang på begynnelsen av 1900-tallet, men nå eid av lokale for utleieformål. Vi følger sykkelveien nordover et stykke, forbi Thiisahuset som skal være det kanskje eldste bygget i Hå kommune. Det er så velholdt utenpå at 1700-talls historikken nok må være godt skjult inni et sted.

Håelva renner ut i sjøen like nord for prestegården og vi finner noen trivelige naust ute på tangen. Håtangen er fin å kombinere med utstillings- og kafébesøk på Prestegarden. Ettersom turen nordover er 9,1 km, og returen også skulle gjøres til fots lot jeg være å gå ned til sjøhusene denne gangen.

 

I øst (til høyre) ser vi de små og store bygningene i Nærlandsparken. Det var i mange år en institusjon for psykisk utviklingshemmede, Nærlandsheimen som den da het. Anlegget fungerte også til innkvartering av tyske soldater under krigen, som midlertidige hjem etter krigen for nordmenn som var blitt tvangsevakuert fra Sørøya i Finnmark høsten 1944. På 1990-tallet fant jugoslaviske flyktninger tilflukt her. Kapellspiret er veldig karakteristisk.

Vi går nå forbi et par sandstrender, først Nærlandstranda og deretter Saltebukta / Refsnesstranda skilt av et nes kalt Raunen. (Ved den første ligger det en liten parkeringsplass, på den andre en stor parkeringsplass som er skiltet fra hovedveien.) Refsnes er en populær badestrand, og det ligger flere hytter skjult inne i skogen et par hundre meter fra stranda. Det er en kanalliknende bekk som renner ut i sjøen over Refsnesstranda, men den har en liten bro hundre meter fra strandkanten. Den finner man lett.

På slutten av Refsnesstranda er det et lite skogholt, Skeieskogen. Det skjuler en campingplass, eller rettere sagt campingvogner på permanent basis. (Les om slik praksis i serien om norsk campinghistorie.) Heldigvis er disse to områdene godt gjemt bak nåletrær året rundt.

Det neste landemerket på denne fotturen fra Hå til Orre er flystripen på Skeie. Den brukes til mikrofly, men det var ingen i luften denne dagen. Derimot var det et brudepar som skulle foreviges. Ved slutten av flystripen av gress ligger en av Jærens flotteste rullesteinstrender. De hvitvaskede, avrundede steinene er på nivå med Sele og Børaunen lenger nord på Jærkysten.

Lenger framme var det lett å øyne de mange og store drivhusene på Vik. Jeg skjønte imidlertid snart at fortsettelsen er for spesielt interesserte som søker irriterende utfordringer. Mange av strendene er ikke lett å gå på, og gresset bak er dyrket og bør ikke tråkkes på om sommeren. Videre beiter ungt storfe og sauer på den trange, vernebeskyttede stripen med land innenfor strandkanten, noe som gjør at bøndene setter opp høye piggtrådgjerder og elektrifiserte gjerder (strømmen var slått på, det merket jeg) helt ned i taresumpen, og holder dem godt vedlike. Det var et problem å komme over gjerdene, og gjerdeklyvere som vi er kjent med ellers i utfartsområder, var et knapphetsgode her under mitt besøk i juli. Det er bedre om vinteren når strømmen er slått av. Kanskje. Jeg spør meg selv hvorfor kystlinjen på denne delen av Jæren landskapsvernområde ikke er tilgjengelig for turgåere. Dette er et beskyttet landskapsområde med spesiell vektlegging av fuglefredning, så myndighetene er tilsynelatende ikke for ivrige etter å ta imot den tilfeldige vandreren her omkring. Fuglene bryr seg ikke om sauene, men er konstant på vakt hvis det kommer fremmede. Falske angrep er vanlig blant disse sjøkantens soldater, men fuglen som sendte solbrillene mine fra hodet mitt var definitivt ute på skarpt oppdrag.

 

Etter å ha passert alle disse hindringene (og mer, som å krysse Skeie-kanalen), kunne jeg uhindret labbe over de siste hundre meterne med gress og inn på Orrestrandas nærmest uendelighet av sand. Der møtte jeg ikke veggen, men heller Orreelva som stryker tvers over sanden for så å ende i sjøen. Her er der ingen bro. Det visste jeg selvfølgelig om på forhånd. Dersom jeg hadde vært opptatt av å måtte følge Orrestranda nordover, ville jeg ha tatt av meg nedentil og vadet over elvemunningen – ingen lett sak har jeg lest. Jeg hadde imidlertid kommet til slutten på min tur. Jeg kan bare ikke forstå hvorfor det ikke er en bro over her. Fra det jeg kunne se var det ingen sti langs elva eller reell mulighet på denne tiden av året å gå opp til hovedveien, krysse broen like ved Orre middelalderkirke, og fortsette ned til stranda på den andre siden. Denne omveien utgjør en strekning på 1,5 km, og jeg vil tro de fleste da heller vil vade over elvemunningen.

Det ytre løpet av Orreelva er veldig pittoresk. Jeg tok en rast ved elvebredden og tenkte over mine to alternativer. Det ene var å returnere samme vei som jeg hadde kommet, men min vilje til å overkomme hindrene var forduftet. I stedet gikk jeg sørover bak de høye sanddynene på Orrestranda til jeg fant en gårdsvei som ledet opp til hovedveien, Rv44. Etter 1,5 km fikk jeg asfalt under beina. På den positive siden ga det meg et nytt perspektiv på naturen, på den annen side var det ikke dette jeg hadde kommet for. Etter ca. 5 km på det underlaget, kom jeg tilbake til stranda ved Refsnes og gjorde ferdig den siste delen (3 km) samme vei som før på dagen. Returen gikk raskere, men var ikke kortere. Man bør tillate to timer hver vei.

 

Videoen under oppsummerer turen.

 

Praktisk


 

Det er best å starte denne turen på den store parkeringsplassen på Hå Gamle Prestegard og gå nordover. Der er et par steder å parkere i mellom hvis du vil dele denne turen. Prøv Refsnesstranda eller flyplassen på Skeie. De er begge skiltet fra Riksvei 44. Riksveien er forøvrig del av Nordsjøveien og Nasjonal Turistveg Jæren.

Les introduksjonsartikkelen til turene og les bakgrunnsartikkelen om Jæren. Turbeskrivelsen over er en bearbeidet versjon av en engelskspråklig artikkel.

 

Map hikes southern3

Åpne i Google Kart for detaljer

 

Neste tur

Nordover: Orre til Revtangen

Sørover: Kongevegen mellom Hå Gamle Prestegard og Varhaug Gamle Kirkegard

 

Kommenter