Pages Navigation Menu

Jærkysten: Jåsund – Tananger

Jærkysten: Jåsund – Tananger

Dette er en fabelaktig rute på hvitvaskete svaberg og lyngheier mellom Tananger havn og Hafrsfjord bru langs ytterkanten av Tanangerhalvøya.

Jærkysten fra Tungenes i nord til Ogna i sør er over 100 km å gå. Den består av lange strender med sand, rullestein og svaberg. Det er gode muligheter for fotturer i naturskjønne omgivelser langs omtrent hele strekningen. Denne artikkelen beskriver en av turene langs kyststripa i Sola kommune.

 

Opplevelser

Den beskrevne turen rundt ytterkanten av Tanangerhalvøya fra Tananger Havn til Hafrsfjordbrua, er på 6,7 km. Dette var lenge et nesten «urørt» område for allmennheten, men de igangsatte store boligprosjektene er i ferd med å dempe den opplevelsen. Jo lenger ut mot nordenden av halvøya vi vandrer, jo lenger er vi fra menneskelig aktivitet. Ennå aner vi noen gårdsbruk lengst ute. Samtidig kommer nye kvaliteter til. 

Vi starter i Tananger havn, et rent ut sagt spennende «sørlandsmiljø» med en rekke gamle bygninger, losstasjon og mer. Et kystkultursenter kan oppsøkes, og god mat blir servert på Hummeren.

Sentralt i havna ligger det hvitmalte, vernede Monsenhuset. Det ble bygget i 1732 som et av de første husene i Tananger. Det ble oppkalt etter losen Gabriel Monsen som også drev et gjestgiveri her. Monsenfamilien ble ganske så sentrale i lokalmiljøet opp gjennom årene og skal ha bidratt stort til utviklingen av Tananger. Foran Monsenhuset står en statue av to unge jenter, «Jentene på Flatholmen». I januar 1894 sto de for en heltedåd da de forsøkte å redde faren og to brødre som hadde forlist i uværet. De klarte å redde den ene av brødrene. Historien om jentene kan du lese flere steder, inklusive på disse to lenkene: (Lenke 1 ) (Lenke 2). 

Vår vandring starter opp bakken til venstre for Monsenhuset og straks der oppe får vi en praktfull utsikt mot nord – hvor vi skal gå – og vestover mot Flatholmen med sin fyrlykt og bygninger uten permanente beboere. Lenger ute ser vi den skogkledde øya Rott. 

 

Så er det bare å legge i vei. Når vi går nordover har vi hele tiden bebyggelse hundre meter og litt mer unna sjøkanten, og da er det bare å etablere en selektiv synsvinkel og legge husene til høyre utenfor synsranden. Det går helt greit, egentlig. Vi legger bak oss denne litt eldre bebyggelsen ved Tananger Ring og kommer fram i åpnere lende. Inntil videre finnes det her ingen merket løype, knapt noen oppgåtte stier og i alle fall ingen tilrettelegging for de som ikke har gode bein og godt fottøy. For de priviligerte gjelder det da å holde tunga beint i munnen og hoppe fra stein til stein, og nyte den frie naturen. 

Etter en stund passerer vi Ørnabukta og får den nye bebyggelsen på Myklebust påtrengende nær. Det er lett å forstå de som bosetter seg, ingen tvil om det. Dessuten er det anlagt et flott sjøbad nede ved strandkanten. En liten bukt er murt opp og gjort om til et basseng som forsynes av sjøvann. Badetemperaturen er vel omlag som i sjøen utenfor, men tilgangen til å ta et sjøbad er vesentlig forenklet sammenlignet med å hoppe fra en bergknaus rett i sjøen. Dette er et godt tiltak.

 

Etter Myklebust sjøbad er der igjen et stykke med litt eldre hyttebebyggelse, noen rester fra krigens dager, og så er vi i Vestø. En svært så trivelig liten idyll møter oss her, med hytter og naust, fra årtier tilbake. Herfra og utover mot Slettesvik, noen holmer som kun fuglene synes å kunne komme til, og deretter Skiftesvik, vandrer vi i ensomhet. Tanken slo meg hvorfor det var slik, denne vakre dagen i april, at ingen andre var ute og gikk tur her? Selv var jeg tilbøyelig til å konkludere med at dette var den beste vandringen langs hele Jærkysten.

 

Vi runder straks pynten av neset og kommer fram til eldre bebyggelse ved Stokkavik. Vi er da i munningen av Hafrsfjord. Herfra og inn til Hafrsfjordbrua er det relativt vanskelig. Dels må man krangle seg gjennom skogholt, dels trå varsomt over myrlendt område i Krabbavika og dels vandre langs triste naust og landbruksjord fram mot den nye bebyggelsen på Jåsund og brua. Om ikke slutten var så spennende, så var turen som sådan helt fabelaktig og anbefales på det varmeste. 

 

Praktisk

 

God førlighet i alle kroppens deler er påkrevd for denne turen. Meget god bussforbindelse og gode parkeringsmuligheter i Tananger. Parkering kan være en utfordring i andre enden. Det gikk utmerket å sette bilen i Tananger og ta bussen tilbake fra Jåsund (Hafsfjordbrua) for å hente den.

Videoen under og bildene over gjengir mine inntrykk fra 2013, men teksten er oppgradert og oppdatert siden det.

 

 

Les introduksjonsartikkelen til turene og les bakgrunnsartikkelen om Jæren. Turbeskrivelsen over finnes, i en variant, i en engelskspråklig artikkel.

 

Map hikes northern2

Åpne i Google Kart for detaljer

 

Jeg tar med noen lenker til utfyllende lesning. Tursiden Ut.no har en beskrivelse av Tananger: Geologisk vandring langs havet. Den dekker det meste av min tur. Lokalforeningen Tanangers Minne er ganske så aktiv. 

 

Neste tur

Nordover: Det blir ikke helt nordover i dette tilfellet. Strekningen mellom Jåsund og Grannes er her en illustrativ rute som er lite realistisk å gjennomføre (inntil videre). Usikker trase også på 19 km. Vi hopper likegodt over til strekningen mellom Grannes og Møllebukta og følger Hafrsfjord utover på Stavangersiden.

Sørover: Tananger – Risavika er inntegnet med rød farge på kartet ovenfor som lite aktuell å gå grunnet industriområde. Usikker trase (6,6 km). Vi hopper derfor videre til Kolnes.

 

Kommenter