Pages Navigation Menu

Ideen om folkemuseer

Ideen om folkemuseer

Gjenstandssamlinger hadde allerede lenge blitt flyttet fra sitt opprinnelsessted til et museum eller tilsvarende. For 150 år siden spredte ideen seg, i Skandinavia spesielt, om å ta vare på også historiske bygninger fra en større region gjennom å flytte dem til ett bestemt sted.

Også den gang var det mange som fryktet at viktige deler av vår historie ville gå tapt dersom våningshus, loft, stabbur og låver skulle få stå og forfalle på sine opprinnelige plasseringer. Var det da ikke bedre å samle for å bevare, være rasjonell i både bevaring og framvisning? Her kunne jo besøkende få alt på ett brett!

 

Framveksten av folkemuseer

Unionskongen Oscar II av Sverige-Norge var den som startet det hele. Først med å samle enkelte bygninger (blant annet stavkirken fra Gol) på Bygdøy kongsgård i 1881, og ti år senere ved promotere friluftsmuseeet på Skansen i Stockholm. Særlig Skansen skulle bli inspirasjonskilde for den framvoksende folkemuseumsideen som spredte seg utover i kongedømmet og enda lengre ut i Europa.

Her på Sandalsand er det blitt publisert artikler fra flere slike museer. I tillegg kommer presentasjoner av en rekke tun som i seg selv kan være rimelig store, men som ikke har bygninger flyttet fra andre steder. På Store Norske Leksikon (SNL) er det nevnt en lang rekke folkemuseer i landet. Av landets virkelig store samlinger må nevnes Bygdøy, Maihaugen, Sverresborg og Kaupanger. SNLs liste følger her til den som har interesse.

Vis listen over folkemuseer

Lenkene i oversikten går til Sandalsands artikler fra folkemuseene.

  1. Aust-Agder-Museet; Arendal
  2. Borgarsyssel museum; Sarpsborg
  3. Dalane folkemuseum; Eigersund
  4. Drammens museum; Drammen
  5. Fylkesmuseet for Telemark og Grenland; Skien
  6. Gamle Bergen museum; Bergen
  7. Glomdalsmuseet; Elverum
  8. Hadeland folkemuseum; Jaren
  9. Hallingdal folkemuseum; Nesbyen
  10. Hardanger folkemuseum; Utne
  11. Hedmarksmuseet og Domkirkeodden; Hamar
  12. Heibergske Samlinger – Sogn folkemuseum; Kaupanger
  13. Hordamuseet; Fana
  14. Musea i Nord-Østerdalen; Tynset
  15. Nordfjord folkemuseum; Sandane
  16. Nordlandsmuseet; Bodø
  17. Norsk folkemuseum; Oslo
  18. Romsdalsmuseet; Molde
  19. Sandvigske Samlinger – Maihaugen; Lillehammer
  20. Sunnhordland folkemuseum; Stord
  21. Sunnmøre museum; Ålesund
  22. Sverresborg Trøndelag folkemuseum; Trondheim
  23. Valdres folkemuseum; Fagernes
  24. Vest-Agder-museet; Kristiansand
  25. Vestfold Fylkesmuseum; Tønsberg

Folkemuseene bryter med ideen om stedsautentisitet. Et bygg blir revet opp fra sin opprinnelige plassering. Et naust kan for eksempel bli plassert inne på land, langt fra sjøen. Du kan ikke lenger stå ved naustet og se robåten duppe i vannkanten utenfor. En seter havner plutselig på vollen til gårdsbruket i stedet for oppe på fjellet. Vi går glipp av opplevelsen av den reise man gjorde den gang kvigene skulle jages oppetter dalsidene til beitemarkene og budeiene fulgte med til seteren.

 

Sogn og Fjordane - Sogndal - De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum

Utvalget er rikholdig på de store folkemuseene – her fra De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum

 

Noen utviklingstrekk

I Rogaland var det vidtgående planer om å lage et tilsvarende folkemuseum på Mosvangen i Stavanger. Initiativet strandet. I Ryfylke var det planer om noe tilsvarende, men man endte opp med flytting av ett bygg – Guggedalsloftet – til Kolbeinstveit. Som et av få fylker har altså ikke Rogaland noe tilsvarende folkemuseum.

I Ryfylke har vi forøvrig observert en interessant utvikling: Her utvikles det natur- og kulturløyper fra gårdsbruk til setre, sager eller møller lenger inne i marka eller på fjellet, eller ned til naust i sjøkanten. Kulturlandskapet og de tilhørende bygningene søkes opprettholdt, og vi geleides inn i en tid som likevel ikke er helt svunnet hen. Vi aktiveres og vi engasjeres, men det krever også mer av oss i form av tilgjengelig tid.

Det å bli aktivisert finner vi også muligheter for på folkemuseene selvsagt. Selv om vi lett kan bli henfallen til konsumentrollen ved å vandre rundt og kikke til vi blir lei, så forsøker i det minste de store museene å skape ulike former for aktiviteter i sommersesongen. På Kaupanger går det husdyr i en innhegning sentralt på området, på Bygdøy kan vi klatre opp på Gråtass og klappe kyllinger, og på Hadeland fant vi medlemmer av husflidslaget ivrig opptatt med sine sysler inne i de gamle stuene.

Opprinnelig var det lett flyttbare (laftede) trehus som ble samlet inn og flyttet til folkemuseene. I løpet av de siste tiårene er det samme gjort med større bygg av stein. Det er nemlig ikke lenger bare bondesamfunnets bygninger vi finner på folkemuseene. På Kaupanger finner vi et bolighus fra 60-tallet, det samme på Maihaugen. På Bygdøy finner vi en bygård med interiør fra 70-tallets pakistanermiljø og vi finner småhusbebyggelsen fra Vika. I Gamle Bergen er byen på 1700-, 1800-, og 1900-tallet gjenskapt med 50 trehus.

Verken på folkemuseene eller i museumsavdelinger på originaltuftene går museumsfolket av veien for å bygge nytt. Tapte hus og hustyper rekonstrueres rett og slett. Dels handler det om å opprettholde kunnskapen om gamle byggemetoder, dels handler det om å tilbakeføre et bygningsmiljø til et bestemt tidspunkt. Følgelig fikk vi på Rygnestadtunet i Setesdal (rent tun, ikke folkemuseum) høre om et flunkende nytt kvernhus borti bakken, fordi det en gang hadde stått et kvernhus ved bekken som renner der.

 

Hordaland - Ullensvang - Utne - Hardanger Folkemuseum

Folkemuseer er ikke bare bygninger som er flyttet, men handler også om gjenstander som er samlet inn vidt og bredt. Denne bunaden finner vi på Hardanger Folkemuseum i Utne.

 

Framtiden

Er det så noen grunn til å tro at folkemuseer forsvinner? Overhodet ikke, til det er befolkningen altfor opptatt av sin historie. Dessuten er det både for barnehager, skoler og kulturturistene så rasjonelt å ha dem, at det alltid vil være etterspørsel etter denne type opplevelser. Det er som nevnt også rasjonelt sett fra museumsverdenen å gjøre det slik, ellers blir det bare å spre seg enda tynnere ut på enda flere flater og geografier – for det er jo så mye man gjerne skulle bevart, forsket på og formidlet.

Selv har denne forfatteren sympati for ideen med folkemuseer, nettopp fordi det sannsynliggjør overlevelsen til bygningene og gjør vedlikehold og formidlingen av historiekunnskaper enklere. Det er flott å vandre fra Telemark til Østerdalen på Bygdøy (!) og se likheter og forskjeller.

 

Oslo - Bygdøy - Norsk Folkemuseum

Skal det være en stille stund i et Rogalandsk bedehus, eller kanskje en harmdirrende preken? Vi er ikke i Rogaland, men i Oslo. Norsk Folkemuseum på Bygdøy har mer enn gamle våningshus å by på. Bedehuset Bethlehem ble bygget på Hinna i Stavanger i 1875.

 

Les mer

Dette er den andre av flere paraplyartikler om museer. Innholdet er delvis beskrivende, men kanskje mest reflekterende ut fra forfatterens legmannsskjønn. Første artikkel var en introduksjon til museer som sådan, den tredje handler om kunstmuseer, og den fjerde om industrimuseer.

Her på Sandalsand vil du finne Museer som eget menyvalg under Opplevelser. Der finner du listet opp direktelenker til alle de enkeltmuseer og avdelinger som er blitt omtalt i spesialartikler.

(Katten som illustrerer denne artikkelen holdt forresten til på Bygdøy.)

 

Kommenter