Pages Navigation Menu

Hvilket områdevern av naturen har vi Norge?

Hvilket områdevern av naturen har vi Norge?

Gjennom skiftende lovverk har vi i Norge tatt grep for å sikre særlig sårbare områder og for å sikre naturmangfoldet. Vi skal bli kjent med de ulike vernebestemmelsene som gjelder, og se hvilket omfang de har i antall og areal.

 

Helt overordnet

Reguleringen skjer gjennom naturmangfoldloven. Den anfører at verneområder på land, i vassdrag og i sjø skal bidra til bevaring av

  • variasjonsbredden av naturtyper og landskap,
  • arter og genetisk mangfold,
  • truet natur og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter,
  • større intakte økosystemer, også slik at de kan være tilgjengelige for enkelt friluftsliv,
  • områder med særskilte naturhistoriske verdier,
  • natur preget av menneskers bruk gjennom tidene (kulturlandskap) eller som også har kulturhistoriske verdier, og tilrettelegging for bruk som bidrar til å opprettholde naturverdiene,
  • økologiske og landskapsmessige sammenhenger nasjonalt og internasjonalt, eller
  • referanseområder for å følge utviklingen i naturen.

Ambisjonsnivået og variasjonsbredden er altså temmelig stor slik den kommer til uttrykk i punktlisten over. Grepene som kan nyttes er likevel av noe varierende karakter, avhengig av hvor sterk inngripen man skal gjøre for å beskytte mangfoldet. Naturmangfoldloven opererer med følgende vernekategorier, her sortert i synkende alvorlighetsgrad:

  • Naturreservat
  • Biotopvernområde
  • Marint verneområde
  • Nasjonalpark
  • Landskapsvernområde

Tidligere var det også noe som het naturminner. Disse er tatt bort i nyeste lovgivning, men tidligere fredningsbestemmelser av denne kategori er likevel ikke opphevet. En del av disse har preg av å være enkeltobjekter noe vi skal se på mot slutten av artikkelen. Først skal vi ta en gjennomgang av vernekategoriene, sortert på samme måte som i listen over.

 

Alt er så klokt innrettet i naturen at det er en fornøyelse å tenke på det. (H. C. Andersen)

 

Naturreservat

Verden over finnes det ulike begreper og definisjoner på hva som er et naturreservat, noe som forsåvidt gjelder de andre kategoriene også. I Norge defineres et naturreservat som et område som

  • inneholder truet, sjelden eller sårbar natur
  • representerer en bestemt type natur
  • har særlig betydning for biologisk mangfold
  • utgjør en spesiell geologisk forekomst
  • har særskilt naturvitenskapelig verdi

Denne kategorien (§ 37) utgjør lovens strengeste. Her kan all virksomhet båndlegges om nødvendig. Områdene som omfattes er gjennomgående urørte eller spesielt viktige for naturmangfoldet. Begrensningene er tunge når det gjelder bygging, motor- og annen ferdsel, men også for eksempel camping. Det kan legges til at spesielt viktige våtmarksområder av internasjonal betydning også kan fredes i henhold til Ramsar-konvensjonen. Ikke alle Ramsarområder i Norge er derimot gjort om til naturreservater. Noen av dem kan ha andre vernebestemmelser.

De siste tilgjengelige tallene fra SSB (2015) viser at vi har et antall av 2186 naturreservater i Norge. De sprer seg over et areal på 31 747 kvadratkilometer. En sammenligning med fylker vil tilsi at arealet havner midt mellom Hedmark og Nordland, landets tredje og nest største fylker. Det er imidlertid slik at mesteparten av arealet ligger på Svalbard. Naturreservatene i Fastlands-Norge dekker 6255 kvadratkilometer, noe mer enn Oslo og Akershus tilsammen.

 

Oslo - Hovedøya

Deler av Hovedøya i Oslo er naturreservat

 

Biotopvern

Denne form for verneområde (§ 38) tar sikte på å skjerme en eller flere definerte arter av dyr, fugler eller planter, selv om arten ikke i seg selv behøver være fredet. Som for reservatene er forbudslinjen meget streng for denne type vern. Et område med bioteopvern kan ligge innenfor et større område med mildere vernebestemmelser, slik som nasjonalpark eller landskapsvernområde. Eksempler på områder med biotopvern er gyteområder, spill- eller parringsområder, oppvekstområder, vandrings- og trekkruter, beiteområder, eller hiområder. 

I SSB sine tall dekkes denne vernebestemmelsen av sekkeposten Andre fredninger. I den ligger det et antall av 468 over et areal på 401 kvadratkilometer. Det er begrensede arealer det her er snakk om i snitt, og i sum er de litt mindre enn Oslo i størrelse. På dette området påvirker ikke arealet på Svalbard totalsummen stort, da det ene biotopvernete området der kun utgjør 14 kvadratkilometer. Derimot er det Møre og Romsdal som trekker opp i betydelig grad, med hele 241 kvadratkilometer med biotopvern av ulike slag.

 

Rogaland - Randaberg - Børaunen - Jærkysten

Store deler av Jærkysten er landskapsvernområde eller marint verneområde. Her ved rullesteinstranda Børaunen i Randaberg er det definert et biotopvernområde for fuglelivet. «Børaunen er særleg viktig og sårbar heile året, og fylkesmannen og Statens naturoppsyn frårår ferdsel her», heter det i bestemmelsene. Dessuten er rullesteinstranda en av de største i Nord-Europa.

 

Marint verneområde

Dette er områder i sjø, men også naturverdier som utgjør en økologisk betingelse for landlevende arter. Variasjonen av hva som kan vernes er rimelig stor:

  • særegne eller representative økosystemer og som er uten tyngre naturinngrep
  • truet, sjelden eller sårbar natur
  • representerer en bestemt type natur
  • har særlig betydning for biologisk mangfold
  • utgjør en spesiell geologisk forekomst
  • har særskilt naturvitenskapelig verdi
  • har særskilt betydning som økologisk funksjonsområde for en eller flere nærmere bestemte arter

Vi ser at kulepunktene dels er identiske med kulepunktene under naturreservat. Her er det nok grunnlag for skjønn i håndhevingen av loven. Under denne kategorien (§39) kan fremdeles fiske og ferdsel tillates, men likevel under visse forutsetninger. SSB fører ikke statistikk over denne type verneområder.

To nylige eksempler på marine verneområder er Saltstraumen ved Bodø og terskelfjorden Framvaren i Farsund, Vest-Agder.

 

Nordland - Bodø - Saltstraumen

Saltstraumen, et marint verneområde

 

Nasjonalpark

Dette omhandler et større naturområde som ikke har vært eller bør bli utsatt for større naturinngrep, samtidig som det har særskilte kvaliteter som er særegne. Det kan også være representative økosystemer eller landskap. I denne kategorien med vern (§35) vil byggeforbud normalt gjelde, det samme med annen virksomhet selv om motorferdsel og friluftsaktiviteter kan tillates. Det kan herunder være at hensynet til friluftsliv er del av selve formålet med vernet.

I Norge har vi 44 nasjonalparker og de dekker et areal på 45.654 kvadratkilometer. Dette er den vernebestemmelsen som har størst arealmessig utbredelse. Til sammen utgjør de norske nasjonalparkene et areal som er nesten like stort som Finnmark. Av dette utgjør Svalbard 14.369 kvadratkilometer. Dersom vi holder Svalbard utenfor og legger sammen alle nasjonalparkene, ville de likevel blitt landets tredje største fylke i utbredelse. 

 

Oppland - Vågå - Jotunheimen - Besseggen med Bessvatn, nedenfra

Besseggen med Bessvatn, sett nedenfra. Dette er del av Jotunheimen nasjonalpark

 

Landskapsvernområde

I et slikt område har natur- eller kulturlandskapet økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi. Det kan også være identitetsskapende. Kulturminner kan inkluderes i det å bidra til landskapets egenart. Tiltak som endret landskapets særpreg eller karakter vil normalt være forbudt. Eksisterende virksomhet kan tillates å holde fram.

Denne kategorien (§36) er den mildeste formen for vern i Norge. Menneskelig aktivitet kan tillates i relativt stort omfang, men begrensninger legges på ny byggeaktivitet.

Vi har 198 landskapsvernområder i landet ifølge SSB, og de dekker et areal på drøye 17.245 kvadratkilometer. Det tilsvarer noe mellom Hordaland og Sogn og Fjordane fylker i størrelse. Svalbard har ingen slike verneområder.

 

Sogn og Fjordane - Aurland - Nærøyfjorden - Ferjesambandet Kaupanger-Gudvangen

Nærøyfjorden er ikke bare et nasjonalt landskapsvernområde, men også på UNESCOs verdensarvliste.

 

Oppsummert

17,1 % av fastlandsarealet i Norge er underlagt en av disse vernebestemmelsene. Dermed innfrir vi greit Verdens naturnvernunion sin forventning om 15 %. Likevel er det mål om å fortsatt øke verneområdene. Det meste av arealet ligger i høyfjellsterreng, men flere viktige naturtyper ønskes fanget opp. Særlig pekes det på kyst- og sjøområder.

Dertil må legges til at det foreligger en lang rekke, og uvisst antall, enkeltbestemmelser om vern etter tidligere naturvernlover. Noen av dem er rett spesielle, slik som de fire fredete flyttblokkene i Stavanger. Dette er kampesteiner som isbreene dro med seg over land og strand, og dumpet ett eller annet sted da de smeltet.

 

Rogaland - Stavanger - Knutmannsteinen flyttblokk på Byhaugen

Knutmannsteinen flyttblokk på Byhaugen i Stavanger. Et fredet enkeltminne etter naturvernlovgivningen.

 

Les mer

Den som vil vite mer kan slå opp på Miljødirektoratet for en mer inngående beskrivelse av vernekategoriene og saksbehandling knyttet til dem. Videre kan Miljøstatus konsulteres. Da vil du også kunne lese at 65 % av Svalbard er omfattet av vernebestemmelser. Om du vil lete deg fram etter verneområder nær deg, sjekk ut denne kartlenken.

Fredningsbestemmelser kan også vedtas etter kulturminneloven, og i noen tilfeller handler det om kombinasjoner. Les spesialartikkelen om Hva menes med fredet, vernet og verneverdig?

Illustrasjonsbildet til denne artikkelen er fra Trenyken på Røst. Store deler av området rundt er landskapsvernområde, men de tre fjelltoppene er underlagt en strengere vernebestemmelse. De er naturreservater. Les om båtturen i Røst.

 

Kommenter