Pages Navigation Menu

Husmannsplassen og kårstuen på Træe

Husmannsplassen og kårstuen på Træe

Frittliggende og flott på et høydedrag sør for Bryne ligger det et tun fra 1780. Husmannsplassen på Træe skal være det mest fotograferte og malte huset på Jæren.

 

Opplevelser

Om plasseringen og utsikten er flott, kan ikke det samme sies om den gamle husmannsplassen. Det må ha vært et hardt liv de førte her, fra slutten av 1700-tallet til inn på 1900-tallet. Træe fungerte som husmannsplass fram til 1863. Etter det var gården kårbolig for folk fra gården Line, som plassen i sin tid var utskilt fra.

Tidlig på 1800-tallet bodde Johannes Ellingsen Hognestad med kona Inger her med sju unger. Soveplassen til ungene var på hemsen over den lille stua. Jordsmonnet er skrint, og til alt overmål var det ikke mer enn 15-20 mål som hørte til plassen.

 

Norway - Rogaland - Time - Husmannsplassen og kårstova Træe

Fjøset til venstre og hovedhuset på Træe til høyre, sett fra bilveien

 

Norway - Rogaland - Time - Husmannsplassen og kårstova Træe

Fjøset på Træe

 

Det har ikke bodd folk her siden 1910. En velkjent størrelse som besøkte husmannsplassen beskrev den i 1919 slik:

… Av det gamle Line er ingenting att no lenger (så nær som ei gamal ramleferdig Husmannshytte med Fjøler for Vindaugo) (Arne Garborg)

 

Træe ble omfattende restaurert på slutten av 1990-tallet og beiset grått, slik at det fikk den grålige, umalte overflaten det egentlig hadde.

Træe (som betyr trede eller inngjerdet jordstykke) består av to bygg. Fjøset ligger til venstre når man kommer opp bakken. Her kunne det stå to lavvokste kyr. Det har jordgulv og en liten landkumme. Taket er dekket av gress og det ligger godt innpakket i naturen med steinvegger på langsidene.

Hovedhuset er to- eller tredelt. I høyrekanten (sør-øst) ligger høyløa, et stort rom med grindkonstruksjon. Boligdelen var todelt. Kjøkkenet med jordgulv er det man kommer inn i. Her er det en stor grue og inngang til stuen. Kun sistnevnte har tregulv, plank med sand under. Over stua, med adgang opp en stige fra kjøkkenet, ligger det en hems hvor småfolket kunne sove. I stuen står det en gammel jernovn, datert Bærum Verk circa 1750. (En kuriositet: Idag er jernovnen utstyrt med innvendig elektrisk oppvarming for å unngå fuktdannelse i det gamle huset.)

Utvendig er hovedbygget dekket av håndlaget takstein, det samme er skuten over kjøkkendelen av våningshuset. Ellers er det mye stein som er brukt, og man stappet halm mellom steinene for å hindre den isende nordavinden. For det er ulempen med beliggenheten, det kan blåse friskt her oppe.

 

Norway - Rogaland - Time - Husmannsplassen og kårstova Træe

Jernovn og rokk i stuen

 

Det var ikke brønn ved huset. Istedet måtte vann til folk og fe bæres opp fra brønnen nede i skråningen på andre siden av veien.

Så kan man tenke: Husmenn på Jæren? Vel, det var nok i andre deler av landet at husmannsvesenet fikk et noenlunde stort omfang. Det var i 1801 omtrent 40 000 husmenn landet over. Noe av forklaringen er at i Rogaland og på Jæren var gårdsbrukene jevnt over av langt mindre størrelse enn på Østlandet og i Trøndelag. Likevel var det altså enkelte også her. I Time kommune var det i 1875 54 husmenn, mens det i 1920 kun var tre igjen.

 

Praktisk

 

2,7 km sørover fra rundkjøringen på Riksvei 44 ved M44 på Bryne svinger man av på fylkesvei 208. Træe ligger bare hundre meter fra veikrysset. Det er smått med parkering, men det planlegges noen plasser på andre side av veien når man en gang får anlagt sykkelvei forbi.

Det er Time kommune som eier og driver stedet. Dessverre er det åpent bare 6-7 ganger i året, får vi opplyst – hvilket i praksis vil si søndager i juli og deler av august. Vi var altså heldige på vårt tilfeldige besøk. Interiørbildene nedenfor kan derfor være alt du må nøye deg med. Derimot er altså eksteriøret og omgivelsene vel verdt en stopp langs riksveien. Det er et fabelaktig sted.

Opplysningene i denne artikkelen er blant annet basert på Time kommunes nettside, brosjyre utdelt under besøket og informasjon fra den trivelige pensjonisten som viste oss rundt. (Han satt i stuen da vi kom inn, som om han bodde her. Det som forstyrret den oppfatningen var stolen han satt i, en campingstol fra 1960-tallet synlig på et av bildene under. Dessuten var det visne plastblomster i vinduet.)

Les om andre gårdstun og liknende på Sandalsand.

 

Klikk på miniatyrbildene nedenfor for å se større versjoner.

 

Kommenter