Pages Navigation Menu

Historisk museum i Oslo

Historisk museum i Oslo

Det er en dobbelt fornøyelse å komme til dette museet. For det første er det selvsagt unike skatter å oppleve i de faste og skiftende utstillingene, men bygningen er dessuten unik i seg selv. Fredet er den også.

 

Bygningen som en opplevelse i seg selv

Bygningen som huser Historisk museum er i seg selv historisk. I 2014 ble den fredet av Riksantikvaren, med begrunnelsen at den er enestående i norsk arkitekturhistorie. Det var i perioden 1897-1902 at museumsbygningen ble oppført på Tullinløkka i Oslo, etter tegninger av Karl August Henriksen og Henrik Bull. Riksantikvaren viser til at museet er et prakteksemplar av jugendstilarkitekturen, med en sjelden blanding av nasjonale og internasjonale elementer i ornamenteringen. (I parentes vil jeg legge til at få år etter ble en hel by bygget opp med samme stilretning som ideal: Ålesund.)

Historisk museum ble tegnet som en tilpasning til det som skulle stilles ut. Riksantikvaren nevner blant annet at takhøyden i første etasje er tilpasset enkelte av objektene hentet fra gamle stavkirker.

Jeg vil si det så sterkt at Historisk museum er verdt et besøk i seg selv, selv uten å kaste et eneste blikk på samlingene. Til det er de selvsagt for interessante til å la være, noe jeg kommer tilbake til under, men det er uansett mye i bygget å feste blikket på, og minnes i ettertid. Legg f.eks merke til ornamentene som smykker bygningen, i tak og ved hjørner, i trappeoppgang og ved vinduene. Se (kunnskaps-)uglene som er nedfelt i fliser i gulvet, se museumsinitialene HM rundt om og dragestilsløven. Se ikke minst de vakre metallarbeidene i dørene.

Her skal du få noen bilder, som kan ekspanderes, og som viser eksempler på bygningsarkitekturen.

 

Utstillingene

Opp yttertrappen, inn den store døren og vi er inne i foajeen på museet. Rett fram går den gedigne trappeoppgangen. Museumsbutikk og billettskranke ligger inn til høyre, og under vårt besøk tidlig i 2016, var det ombygginger på gang lenger inne. Vi starter inn til venstre.

Her møter vi først samlingen av objekter fra norsk middelalder, inklusiv et helt tak fra Ål stavkirke, en serie utskårne figurer og ikke minst vakkert utskårne stavkirkeportaler. Historisk museum har den eneste hele Vikinghjelmen som er funnet noe sted. Når vi beveger oss inn i lokalet, kommer vi gjennom en dør inn i den eldste norsk historien – fra steinalderen opp til vikingtiden. Den aller eldste delen er under ombygging.

 

Vi forlater oldsaksamlingen, går samme vei tilbake og opp en etasje. Her har vi de etnografiske utstillingene i sal etter sal.

Fra trapperommet kommer vi til venstre inn i Egyptsalen med blant annet fire mumier i sarkofager. Man kan jo undres over hvordan alle disse skattene kom til universitetsmuseene i Europa før i tiden. Plyndring er deler av sannheten, kjøp en annen. Svaret her i Oslo er at mumiene ble gitt i gave på 1800-tallet. Jeg leste forøvrig et sted at de i flere tiår etter at de først ble utstilt, stadig ble plukket på og tekstilene fjernet litt etter litt. Skandaløst av både museum og besøkende selvsagt, og heldigvis er de bedre ivaretatt i dag.

 

Videre kommer vi inn i Norges Bank salen. Her fortelles historien om hvordan gullet ble smuglet ut fra Norges Bank 9. april 1940, fraktet opp gjennom dalene til den endelig kunne bli stykkevis og delt sendt til Storbritannia i sikkerhet. Fortellingen er i tegneserieform, uvanlig, og veldig godt framstilt. Den utrolig spennende flukten fra de framrykkende tyske troppene er levende gjengitt i svart-hvitt tegningene langs veggene. Midt i salen står en enorm portal. Den skal inneholde nettopp den gullbeholdningen som ble fraktet den gang.

Oslo - Historisk museumTilbake i Egyptsamlingen går det en dør inn i Amerikasalen. Vi blir kjent med indianere både i nord og sør.

Herfra går det en smal gang videre inn i Arktis. Vi møter først en igloo med inuittfamilie, og en skjerm på veggen som viser Roald Amundsens bilder fra Gjøa-ekspedisjonen i 1903. Gjenstander fra samme ekspedisjon finner vi også. Dessuten blir vi kjent med en lang rekke folkeslag beboende i arktiske og sub-arktiske områder, før vi kommer til enden av fløyen og møter bilder av og fortellinger om samer av ulik avskygning i dag.

På vei ut i trappeoppgangen går vi gjennom en liten og eksklusiv, eller i hvert fall liten, hall som benevnes Antikken.

I tredje etasje finner vi til høyre en foredragssal, og da vi var der, en spesialutstilling om personlig utsmykning. Det var en henrivende utstilling som bare må oppleves. Her er et par bilder av kammer.

 

Utstillingen til venstre for trappen har innholdt en fast samling fra Afrika, men den var stengt. Her er det vi kommer oss opp en litt bortgjemt trapp.

Øverst oppe, på loftet i fjerde etasje, ligger nemlig Øst-Asiasamlingen. Den består av rustninger, masker og diverse gjenstander fra Japan, Kina og Korea. Utstillingen virker tilårskommen, selv om den er spennende nok. Jeg er fristet til å si: Ta med lommelykt.

no images were found

 

Her er tilløp til en konklusjon: Det var veldig mange år siden jeg var her sist. Noen av utstillingene virket uendret på flere tiår, forsåvidt et kvalitetstegn, men kanskje noe fornyelse kunne vært på sin plass. Likevel, det var en utsøkt fornøyelse å vandre rundt fra sal til sal, og veldig lærerikt. Det bør neppe gå like lang tid til neste gang.

 

Praktisk

Vi er i Fredriks gate i Oslo sentrum, like under Slottsparken, bak de gamle Universitetetsbygningene og over Tullinløkka for Nasjonalgalleriet. Hit kommer man helst til fots og med kollektivskyss. Tullinløkka som stor P-plass er forlengst en saga blott.

 

 

Historisk museum er organisatorisk del av Kulturhistorisk museum som også innbefatter Vikingskipshuset på Bygdøy. Museene er i sin tur underlagt Universitetet i Oslo.

Nettsiden til Historisk museum er et vell av informasjon, men kanskje kunne innholdet vært organisert litt bedre. Nettsiden kunne også vært tydeligere på hva vi faktisk ser under vår vandring i salene. Museet er sterkt representert med digitale bilder av samlingene, følg lenkene på deres nettsider. Portrettfotografen burde tatt seg en runde blant de ansatte igjen, det begynner tydeligvis å bli noen år siden sist – men det er en liten avsporing.

Se flere artikler fra Oslo her.

 

Kommenter