Pages Navigation Menu

Historien om campingplasser i Norge (4) – 1990-tallet

Historien om campingplasser i Norge (4) – 1990-tallet

1990-tallet var et tiår med rask forvandling: Stikkordene er faste plasser for campingvogner, flere hytter og campingvogner med høy standard, telt er «ut», bobilene gjør sitt inntog.

 

Ifølge tall 1991-1999 publisert av Statistisk sentralbyrå falt antall overnattinger på campingplasser fra 5 millioner i 1991 til 3,7 millioner i 1998. Denne tilsynelatende raske nedgangen på 25% var ikke reell. SSB hadde ikke lykkes i å fange opp den tunge trenden med vogner på fast plass, altså at campingvognene ble plassert på ett sted på langsiktig kontrakt.

Da SSB endret sine rapporter i 1998 til å inkludere disse campingvognene gjorde antall overnattinger et byks til 7,2 millioner, en tilsynelatende økning på 94 % fra 1991. Det er mer sannsynlig at det har vært en temmelig jevn vekst gjennom alle disse tiårene, faktisk helt siden 1950-tallet. Her er en figur som viser den offisielle campingstatistikken med årlige tall for perioden 1976 til 2011.

 

Millioner overnattinger på norske campingplasser

 

Jeg skal nå beskrive hva som egentlig skjedde på campingplassene på nittitallet. Det følgende bildet illustrerer trendene ganske godt.

 

Telt ut, campingvogner og bobiler inn

På åttitallet og inn på nittitallet begynte de store familieteltene å forsvinne fordi brukerne hadde vennet seg til en annen standard. Teltene som var igjen tilhørte motorsyklister, syklister og unge interrailere. På den annen side økte campingvognene i antall og størrelse. Til slutt tok de over det meste av området på campingplassene. Likeledes var det en viktig utvikling mot bedre utstyrte campingvogner, kort sagt mer luksus.

 

Fredvang Camping. Et strålende bilde med mange tolkningsmuligheter

 

En annen utvikling er at bobiler gjorde sitt inntog, spesielt «Wohnwagen» fra Tyskland, men også noen nordmenn begynte å sette pris på denne type kjøretøy og ferieform. Imidlertid var disse turistene ikke spesielt trofaste mot campingplassene, ettersom de var kanskje vel så ivrige etter å finne et sted å campere i Guds frie natur.

SSB har utgitt en rapport om Camping i Norge 1984-1994. I løpet av disse årene økte trafikken på campingplassene med bare 3 %, hovedsakelig på grunn av økt antall tyskere. Som jeg noterte ovenfor er dette besøkstallet kanskje ikke helt korrekt, men det som er mer interessant er dette: Rapporten konkluderer med at campingplasser er viktig for sommerturismen målt i antall gjestedøgn. Ifølge estimater SSB gjorde, var imidlertid både sysselsettingen og omsetningen i campingbransjen ganske lav.

 

Bandak Camping – Utleiehytter

 

Bedre hytter på campingplassene

Campingplassene måtte være konkurransedyktige. Et av svarene var å investere mer i utleiehytter. Det hadde alltid vært hytter til leie på campingplasser. Disse var tradisjonelt små, i ett rom og med en svært spartansk innredning. Med tiden vokste de i størrelse og ble utstyrt med flere soverom, et fullt utstyrt kjøkken og selvfølgelig med rennende vann og toalett.

 

Bandak Camping – Caravaner og fortelt

 

Permanente caravanplasser med «spikertelt»

Der var også en annen betydningsfull utvikling som fant sted i løpet av nittitallet. Campingvogner på campingplassen ble ofte stående igjen når deres eiere reiste hjem. Eller sagt på en annen måte, eierne av campingvogner leide en fast plass. Dette var en vinn-vinn-situasjon. Kundene behøvde ikke lenger bekymre seg for parkeringsforholdene hjemme og de hadde et fast sted å vende tilbake til for en helg eller et lengre opphold. Grunneierne hadde sikret en forutsigbar og fast inntekt.

I 1980 var det anslagsvis 75.000 campingvogner i Norge. I 2002 var antallet bare økt til 80.000 registrerte campingvogner. Denne beskjedne økningen hadde sannsynligvis å gjøre med registreringsregler: Campingvogner på faste plasser behøvde ikke være registrert. Ifølge en avisartikkel (utgått lenke) i 2010 var det ca 80.000 uregistrerte campingvogner på faste plasser, 27.000 bobiler og 73.000 registrerte (flyttbare) campingvogner.

Denne trenden var merkbar overalt, i fjellet, i lavlandet og ved sjøen – sommer som vinter. Gjennom årene ble de faste plassene betydelig utvidet. Det tradisjonelle forteltet til campingvognen var ikke nok. Terrasser og tre- eller plasthytter ble satt opp ved siden av campingvognen, og vi fikk et nytt ord i det norske språket – «spikertelt».

 

Vinge Camping – «Spikertelt»

 

Caravan og spikertelt er det nærmeste Norge har kommet til «trailerleirene» i USA. Vi var ikke i nærheten av å ha mobile hjem, og det var aldri tale om å bo på permanent basis i spikerteltene. Likevel var dette også det nærmeste campingvogneierne kom den norske drømmen om å eie en privat hytte. Mange kunne nok hatt råd til en hytte, men foretrakk nærheten til andre og det sosiale livet på campingplassen.

 

Videre lesing

Dette er historien om campingplasser i Norge, en serie i fem deler:

Del (1) Begynnelsen, den klassiske perioden med telt på 1950- og 60-tallet.
Del (2) Mine campingopplevelser fra 1960- og 70-tallet.
Del (3) Økende konkurranse fra charterfly og gode inntekter for husholdningene på 1970- og 80-tallet. Campingvogner begynner å dominere.
Del (4) 1990-tallet var et tiår med rask forvandling: Stikkordene er faste plasser for campingvogner, flere hytter og campingvogner med høy standard, telt er «ut», bobilene gjør sitt inntog.
Del (5) Utviklingen det siste tiåret og noen tips til videre lesing.

Alle disse artiklene foreligger også på engelsk, og den første starter her.

 

Kommenter