Pages Navigation Menu

Historien om campingplasser i Norge (1) – Den klassiske perioden

Historien om campingplasser i Norge (1) – Den klassiske perioden

Dette er den første artikkelen i en serie om camping i Norge. Serien vil ikke utforske alle aspekter, men vil konsentrere seg om utviklingen av campingplasser etter krigen

 

Innledning

La meg starte med konklusjonen: Campingplassene i Norge har stått overfor en hard konkurranse fra mange hold i løpet av de siste femti årene, men de har hele tiden klart å tilpasse seg. Tilbudet og innholdet har endret seg betydelig i årenes løp, og de har lykkes i å utvide sin aktivitet og sin popularitet. Dette betyr at æraen for campingplasser langt fra er over.

I løpet av disse fem kapitlene vil jeg vise hvordan jeg kom fram til en slik konklusjon:

Del (1) Begynnelsen, den klassiske perioden med telt på 1950- og 60-tallet.
Del (2) Mine campingopplevelser fra 1960- og 70-tallet.
Del (3) Økende konkurranse fra charterfly og gode inntekter for husholdningene på 1970- og 80-tallet. Campingvogner begynner å dominere.
Del (4) 1990-tallet var et tiår med rask forvandling: Stikkordene er faste plasser for campingvogner, flere hytter og campingvogner med høy standard, telt er «ut», bobilene gjør sitt inntog.
Del (5) Utviklingen det siste tiåret og noen tips til videre lesing.

 

Camping og allemannsretten

Nordmenn og utenlandske besøkende har i århundrer hatt en svært tolerant og liberal allemannsrett å forholde seg til. Alle er fri til å streife rundt, slå opp sitt telt og overnatte i utmark, dvs. på offentlig grunn, ved kysten, på strender, i statseide skoger, i fjellet og i utmark, forutsatt at mennesker og natur ikke blir forstyrret eller skadet.

Det er noen begrensninger, men i utgangspunktet kan du slå leir overalt, unntatt i byhager og på dyrket mark på landsbygda.

 

Norway - Tenting near Hovlandstølen, Bjerkreim

Telt nær Hovlandsstølen, Stavtjørn i Bjerkreim

 

Denne typen camping er av en annen type, noe bildet fra 1982 av mitt fjelltelt illustrerer. Jeg vil heretter konsentrere meg om campingplasser i etterkrigstidens Norge.

 

Metodiske problemstillinger

Wikipedia-artikkelen om «Campsite» gir en fin introduksjon til de ulike formene for camping i den engelskspråklige verdenen. Dessverre er det forskjeller mellom amerikansk og britisk engelsk. Den norske betegnelsen «campingplass» betyr «campingsite» eller «campingground» på engelsk. Jeg skal bruke begrepet «campingplass» i betydningen av et område reservert for besøkende som slår opp sine telt eller parkerer sin campingvogn, bobil eller bil med campinghenger for korte opphold eller på permanent basis, men uten at de blir heltidsboende på campingplassen.

I utarbeidelsen av artikkelen har jeg bygget på min personlige erfaring fra oppveksten med campingferier på 1960- og 1970-tallet. Jeg har søkt etter bøker, artikler og statistikk fra en rekke kilder. Dessverre er det få, om noen, systematiske analyser av utviklingen over den femtiårsperioden jeg dekker. Jeg siterer en rekke kilder, men jeg kan ikke gå god for deres pålitelighet. De fleste av mine kilder er kun på norsk.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har hatt vanskeligheter med å måle utviklingen av camping og campingplasser helt siden 1950-tallet. Det var ingen spesifiserte registreringer av campingplasser før 1970. På slutten av 1980-tallet beklaget de dårlige og upålitelige rapporter fra næringen, og det ble ikke registrert faste campingvognplasser før i 1998.

Illustrasjonene er fra Digitalt museum utgitt på en CC BY-SA 3.0 lisens, fra navngitte campingplasser og mitt eget fotoarkiv.

 

Ekeberg camping (Oslo byarkiv). Bildet er sannsynligvis fra rundt 1970 vurdert ut fra størrelsen på campingvognene.

Ekeberg camping (Oslo byarkiv). Bildet er sannsynligvis fra rundt 1970 vurdert ut fra størrelsen på campingvognene.

 

De første årene – den klassiske teltperioden på 1950- og 60-tallet

De første campingplassene åpnet rundt 1930, men angivelig i lite antall før krigen. Gjennom femtitallet var det rasjonering på biler i Norge, men på begynnelsen av det nye tiåret ble den opphevet og en ny form for ferie oppsto, campingferien.

Familier dro på campingturer overalt i landet, og mange valgte også å krysse grensene til Sverige og Danmark. Som et resultat grodde det fram campingplasser mange steder. Et stort flertall lå langs hovedveiene på flate jorder tilhørende gårdsbruk som tok sikte på en ekstra inntekt.

Med tiden fikk vi en rettslig regulering av dem (1959), det vokste fram medlemsorganisasjoner (for eksempel Norsk Caravan Club (NCC) i 1960) og kvaliteten på campingplassene ble standardisert med én til fem stjerner som de synlige resultatene.

I 1959 var det 400 campingplasser i Norge. De siktet seg i begynnelsen mot familier som reiste med telt i bagasjen. Noen av gjestene kom med campingvogner, men de var svært få. Ifølge NCC var det bare 300 campingvogner i landet i 1960. Familietelt var vanligvis store med et soverom i hovedteltet, oftest høyt nok til at en voksen person kunne stå oppreist. Det var også et rom utenfor denne enheten i form av et fortelt, hvor familien kunne lage mat, spise og oppholde seg.

 

Camping Family Tent - Oslo Museum 1964

Familietelt – Oslo Museum 1964: Dette bildet har alt: Telt og fortelt, sammenleggbare solsenger og stoler, og oppblåsbare svømmemadrasser

 

Det var felles fasiliteter i leirene med vannposter, dusj og oppvaskkummer. Noen steder hadde vaskerom, og alle hadde sentralt plasserte toaletter. Mange om ikke de fleste campingplassene, hadde kiosker, spesielt populære blant barn, og noen av de største hadde også sin egen butikk med de vanligste matvarene.

Her er en lenke til Danmark i 1950 og omtalen av den nye ferieformen: bil, telt og campingvogn. Her er en lenke til en artikkel om campingvognhistorien i Norge (dessverre fjernet av NOCC.no).

 

Camping Ekeberg - Car and caravan - Oslo Museum 1961

Ekeberg Camping – Bil og campingvogn – Oslo Museum 1961. Dersom året er korrekt er dette en av de noen hundre første campingvognene i Norge

 

Der er få videoer tilgjengelige på nettet. Denne er på YouTube. Den ble filmet i 1968 på Ørin Camping, en campingplass i Trøndelag som fikk et heller kort liv fra 1963 til 1973. Filmen kan karakteriseres som en typisk hjemmevideo med datidens smalfilmkamera, men den gir noen tilbakeblikk på fortiden som kan være fascinerende å (gjen)oppleve.

 

 

Jeg vil nå ta et lite skritt til side og fortelle om mine personlige opplevelser, før jeg returnerer til omtalen av de skjellsettende campingplasstrendene siden 1960-tallet.

 

Videre lesing

Dette er historien om campingplasser i Norge, en serie i fem deler:

Del (1) Begynnelsen, den klassiske perioden med telt på 1950- og 60-tallet.
Del (2) Mine campingopplevelser fra 1960- og 70-tallet.
Del (3) Økende konkurranse fra charterfly og gode inntekter for husholdningene på 1970- og 80-tallet. Campingvogner begynner å dominere.
Del (4) 1990-tallet var et tiår med rask forvandling: Stikkordene er faste plasser for campingvogner, flere hytter og campingvogner med høy standard, telt er «ut», bobilene gjør sitt inntog.
Del (5) Utviklingen det siste tiåret og noen tips til videre lesing.

Alle disse artiklene foreligger også på engelsk, og den første starter her.

 

Kommenter