Sandalsand Global >>
Bli med til de stedene vi finner helleristninger i Stavanger. Bronsealderen varte omtrent 1800-500 f.Kr. Fra denne lange tidsperioden i vår historie er det bevart tusener av kunstverk hugget eller prikket inn i svaberg, store steiner og fjellvegger. Vi kaller det bergkunst, eller helleristninger.
Artikkelen omtaler ikke bergkunst i de kommunedelene av Stavanger som tidligere var egne kommuner, Rennesøy og Finnøy. Se imidlertid kartet nederst som viser all bergkunst i Rogaland.
Hva er bergkunst?
Helleristninger kjenner vi fra mange tidsepoker i menneskehetens utvikling, og i alle verdensdeler. De eldste nord-europeiske og dermed også norske, er faktisk fra steinalderen, altså eldre enn bronsealderen. Denne type bergkunst er særlig funnet i Nord-Norge. Den kalles ofte for veideristninger ettersom det var ristninger fra veidekulturen. På denne tiden drev nordmenn med jakt og fiske, og følgelig ble det viktig å dokumentere sitt bytte, enten det var hjort, elg og rein, eller bjørn, hval, sel, fisk og fugl. Mennesker, og menneskers jaktaktivitet, er derimot i liten grad risset i berggrunnen. Veideristningene finner vi stort sett nær gammel havstrand, ved innsjøer og elver. De største forekomstene av denne type kunst finner vi i Alta, og disse står på UNESCOs verdensarvliste.
Bronsealderens bergkunst, også kalt jordbruksristninger, er den vi finner i Stavanger og Rogaland for øvrig. Denne type ristninger finner vi i hovedsak på svaberg, men omhandler i grunnen ikke den livsstil man nå var begynt å føre, med dyrking av jord og husdyrhold. Det er skipsfigurene som dominerer, sammen med soltegn, skålgroper og i enkelttilfeller også mennesker, fotsåler, hender og faktisk også labyrinter – for å nevne noen av motivene og formene. Man antar at figurene har hatt en religiøs betydning. Solens livgivende kraft har stått sentralt, likeledes former risset inn i berggrunnen for å markere ønske om rik grøde enten av jordbruket, husdyrholdet eller menneskenes egen forplantningsevne, det siste avbildet som menn med erigerte peniser.
Hvor finner vi bergkunst i Norge?
Helleristninger som uttrykksform antas å ha sluttet noe før vår tidsregning, og skyldes nok delvis at jernalderen ga muligheter for utvikling av kunstformer med bruk av metaller – gjerne godt påvirket av impulser utenfra. Også den gang var nordmenn sene om å endre sine vaner og forestillinger; ute i Europa var man for lengst gått over til andre kunstneriske former.
Vi finner helleristninger omtrent over hele landet, men i 1994 konstaterte Riksantikvaren at så mye som 95 % av bergkunsten hadde store skader. Ristningene går ikke lenger inn i bergveggen enn 1-2 cm, og både vær, vind og menneskelig aktivitet bidrar over årene til at minnene svinner hen. Det ble den gang igangsatt et stort program både for å kartlegge, og å ta vare på de feltene vi har igjen. Rådet er derfor: Ta deg i akt når du nærmer deg et helleristningsfelt: Ikke gå på det, ikke pirk.
Bare for å ha nevnt det: Fra bronsealderen finner vi også gjenstander. Ta gjerne en tur innom Arkeologisk Museum i Stavanger for en titt.
Helleristningene i Rogaland
Resten av denne artikkelen omhandler de steder vi finner bergkunst eller helleristninger i Stavanger, men du vil også finne et kart som antyder plasseringen av helleristninger andre steder i Rogaland. Det er nemlig i følge en utlisting fra Riksantikvarens database Kulturminnesøk, funnet 58 felt på fast fjell fra yngre bronsealder. I tillegg kommer 48 felt som inneholder såkalte skålgroper. Disse kan være yngre eller eldre.
Arkeologene antar at det også i Rogaland har funnet sted viktige religiøse seremonier ved feltene. Andre steder i Skandinavia er det risset inn opptog av utkledde mennesker, bærende hjelmer med horn, store bronseøkser eller spyd. Her skal vi huske på at nær helleristningsfeltet på Fluberget ved Hafrsfjord er det funnet er par bronselurer – du finner dem på Arkeologisk museum. Samme museum har for så vidt også utstilt enkelte steiner og heller med helleristninger fra andre deler av fylket – slik som steinen fra Hodne i Klepp viser (klikk for større versjon).
Vi skal imidlertid nå ta for oss alle helleristninger i Stavanger, noen av dem i felt, ett for ett, og vi begynner lengst i nord i Stavanger.
Austre Åmøy
Her finner vi fylkets og en av landets største ansamlinger av helleristninger, rundt 1000 figurer fordelt på om lag 10 felt. Vi er på Meling og feltene ligger i hovedsak ned mot sjøkanten. Noen finner vi litt lenger oppe på øya, men uansett er samlingen så sterk at de regnes som en helhet. Feltene ligger vendt mot sør og herfra er det ikke veldig langt over fjorden til feltene på Nag i Strand, Bru på Rennesøy og Vardeneset på Hundvåg i Stavanger. Sistnevnte skal vi til etterpå.
Vi er i et øyrike, og da er det kanskje ikke unaturlig at nesten halvparten av figurene på Åmøy er skipsfigurer, alle forskjellige i utseende. Vi finner de karakteristiske strekene som viser hvor stort mannskap det var i skipene. Den klart største skipsfiguren er på hele seks meter. Her oser det av makt og sterke høvdinger. Hele 68 figurer viser føtter, kanskje som tegn på guddommens fotavtrykk. Det er fascinerende at dette er kunst som ble skapt for 3000 år siden.
Du kan lese i kildene til slutt i denne artikkelen nærmere beskrivelser av feltene på Åmøy. Forfatteren har bare vært på et par, noe som delvis kan tilskrives at kartmerking og skilting er for svak. Ikke alle feltene og figurene er heller oppmalte. Det finnes en enkel informasjonstavle på Meling, ved Bedehuset, men ikke skilting til og på alle stedene. Videre, og dette er et hjertesukk, de kildene jeg har kommet over har heller dårlige håndtegnede kart å forholde seg til. Følgelig representerer det kart som følger nedenfor, et første skikkelig offentlig tilgjengelige forsøk på kartfesting på moderne kartløsning.
Vi skal videre til neste område med helleristninger i Stavanger.
Vardeneset
Her heter det at det like bak fyrlykta på Vardeneset skal det ligge to små felt med rammefigurer. Nærmere kartfesting og beskrivelser mangler i den litteraturen jeg har funnet fram, og følgelig ble det mye leting før jeg i det minste fant ett av feltene. Det ligger ca. 40 meter bak fyrlykta, i en liten østvendt skråning, og er rimelig detaljert punktfestet i kartet under. Dessverre er det her ingen skilt på stedet, men det lille feltet jeg fant er i det minste malt. På fuktig berg var malingen temmelig lite synlig.
Til trøst var det en fin tur i et kjekt lite turområde med nyanlagt tursti. Beliggenheten her ved fyrlykta og de store svabergene utenfor dagens industriområde ved Dusavika må imidlertid ha vært den beste for bronsealderfolket, som den er for nåtidens turgåere.
Nå skal vi til flere helleristninger i Stavanger, i sentrum.
Rudlå
Her finner vi en informasjonstavle. Du finner den mellom leilighetskomplekset og barnehagen på østsiden av friområdet. Her skal det være 20 figurer; skip, ringer, fotsåler, øks og skålgroper. De er slitt og ikke lette å identifisere. De refererte kildene nederst i artikkelen forteller at de ligger murt under en trapp, men det synes ikke lenger å være tilfelle. Her, igjen, synes det som om opplysningsansvaret svikter hos relevante myndigheter.
Vi skal et langt sprang av gårde til Buøy, til en liten flekk av en helleristning.
Buøy
Buøy er en av de landfaste byøyene i Stavanger. Her finner vi en liten stein i skolegården på Buøy skole. Dette er ikke steinens opprinnelige plassering, den skal nemlig være sprengt ut av et svaberg et sted i nærheten i moderne tid. Helleristningen, en slags ramme- eller gitterfigur, er svakt oppmalt og ikke skiltet. Den er relativt greit å finne likevel, når du bare vet at den er der, og følger kartet under.
Hundvåg
Vi skal videre til Hundvåg, øya utenfor Buøy. Her skal det være et par forekomster, men min søken var heller mislykket.
Den første vi kommer til ligger i Prestestø ved søndre enden av Hundvåg (se kartet nederst). Her skal det ligge et svaberg inntil huset i Prestestø nummer 4. På svaberget er det tidligere funnet flere figurer, blant annet minst to skip. Ingen av dem lar seg tydelig gjenfinne på det svaberget som i dag ligger delvis åpent ved husveggen.
Neste forsøk på å finne en helleristning bringer oss videre til vestsiden av Hundvåg, til området mellom småbåthavna og moloen i Breivika og Saltnes. På en haug med berg og store og små steiner skal det være hogget inn en skipsfigur på nesten halvmeters lengde. Heller ikke denne kan jeg finne, men lokale opplyser at de har sett den tidligere. Den kan være overgrodd nå, men skal ellers være i god stand. De lokale opplyser dessuten at noen jenter hadde funnet en helleristning på en stein som inngår i moloen i Breivika. Heller ikke denne kunne jeg lokalisere. Her følger tre bilder fra dette området.
Runeberget
Nesten øverst i den lange slake skråningen mot Tasta nord for Stokkavatnet ligger Runeberget. Her er det en liten topp som navnet antyder, men også en stor bergflate med en lang rekke figurer: Skip, solfigurer og fotsåler i et antall av 113. De er alle dekket med jord og fullstendig overgrodd. Tragisk. Dette ville vært et henrivende sted å ta med seg besøkende til, for utsikten sørover er fantastisk.
Feltet som ikke lar seg gjenfinne ligger like nedenfor Kvernevikveien. Vi fortsetter den og passerer gjennom Randaberg et stykke før vi svinger inn på Kvernevik Ring (se kartet).
Kjøbenhavnerbukta
Navnet skjemmer ingen. Den som kjører langs Kvernevik Ring, eller går turveien av samme navn, vil ganske sikkert ha passert stedet uten å legge merke til det. Det er nesten som en gåte, for det ligger veldig lett synlig bare man vet hvor man skal se.
Som kartet under viser, og som et av bildene gjengir, er vi nemlig kloss i bilveien. Det er et lite felt, bestående av skipsfigurer helt eller delvis intakte. Figurene er til og med oppmalt, men skilt finner vi ikke.
Søre Sunde
Etter Kvernevik Ring kommer vi ut ved Hafrsfjordbroen og kjører oppover mot Sunde i retning Stavanger sentrum. Ved bensinstasjonen tar vi til venstre inn mot Krossberg. Vi skal bare noen få hundre meter før vi tar første avkjørsel til venstre, inn Øygardsveien.
Ute på jordet skal det ligge en stor jordfast steinblokk på 4×4 meter. Her er det funnet en god del skålgroper, men ikke helleristninger. Under mitt besøk var heller ikke steinblokken å finne, den ligger sannsynligvis under et dekke av jord. Slik ser det ut fra om lag steinblokkens posisjon og inn mot Øygardsveien:
Vi fortsetter nå på Øygardsveien omtrent så langt den går. Her, hvor en ny turvei går nedover mot Hålandsvatnet ligger det også en stein på et jorde. Denne steinen er synlig, og det er også skålgropene i den. Det skal være 52 av dem, men neppe like mange lar seg påvise i dag. Likevel. Dette var trivelig, og beliggenheten i skråningen overfor Hålandsvatnet er også fortreffelig, som det var den gang gropene ble hugget ut til offerformål.
Aubeberget
Vi har altså en del helleristninger i Stavanger, og de vi nå skal oppsøke kommer i flertall, i felt. Vi holder oss på Sunde, i et boligområde ikke mange meterne fra den fine turveien langs Hafrsfjord, sør for Hafrsfjordbroen. Kommer du med bil må du parkere i boligfeltet ovenfor berget. Det er satt opp et ille tilredt skilt ved berget, men berget er så stort at du kan ikke unngå å se det.
Figurene forestiller for det meste skip i nederste del av berget, men vi finner også noen ringfigurer og groper. Figurene er oppmalt, og det gjør det lettere å se hva de forestiller.
Det siste stedet med helleristninger i Stavanger er en juvel.
Fluberget
Vi svinger bilveien inn fra Revheim mot Hestnes (skiltet) eller går opp fra turveien langs Hafrsfjord. Da finner vi et berg (også skiltet) med en hel serie med helleristninger – godt oppmalt.
Her kan man virkelig nyte bergkunsten fra bronsealderen, 3000 år eller så tilbake i tid. Skip, fotsåler, mennesker, ringer, rammefigurer og skålgroper. Her finner vi nær sagt alle variantene av bronsealderens utsmykninger i fjell.
Nyt figurene, og tenk deg tilbake i tid til da Rogalendingen var minst like opptatt av hva berggrunnen ga av muligheter som vi er i dag.
Finn fram (kart)
Kartet inneholder en antatt fullstendig oversikt over kjente helleristninger i Stavanger og i Rogaland (ikke skålgroper). Kilden har vært Riksantikvarens nettside Kulturminnesøk, men plasseringen av markørene er korrigert der Sandalsand har mer nøyaktige opplysninger. Avvikene er vel og merke svært små.
Kartet kan zoomes inn og ut av, og markørene kan klikkes på. Kartet kan åpnes i Google Maps og «tas med» på bilturen din. Klikk på markørene for å få kort informasjon hentet fra Kulturminnesøk, og eventuelt bilder fra Sandalsands bibliotek.
Les mer på eksterne nettsider
Den som ønsker å sette seg inn i bergkunst vil kunne dra nytte av følgende bibliografi. Den har vært konsultert i arbeidet med denne artikkelen.
- En omfattende og samtidig enkel oversikt over alle helleristninger i Norden framkommer på Arild Hauges nettside.
- En omtale av helleristninger i et bredt historisk perspektiv framkommer i temaoppslaget på Store norske leksikon.
- Arkeologisk Museum i Stavanger utga i 1997 heftet «Øks & aks: helleristninger og hus fra yngre bronsealder i Rogaland«.
- Riksantikvarens oppsummering av «Fire år med Bergkunstprosjektet 1996-1999» inneholder også et kapittel fra Rogaland.
- Av dyptpløyende bøker nevnes her bare Anders Hagens «Helleristningar i Noreg» (1990) og «Bergkunst : jegerfolkets helleristninger og malninger i norsk steinalder» (1976)
- Sola historielag har laget en fin presentasjon av helleristningene i Sola kommune
- Arkeologisk Museum i Stavanger har laget en liten video med omtale av bergkunst og med særlig referanse til feltene på Austre Åmøy. Du kan se den her.
Riksantikvarens nettside Kulturminnesøk gir muligheter til å fange opp svært mange kulturminner, deriblant helleristninger og skålgroper. Den har vært nyttig i å identifisere og geografisk plassere de ulik feltene i Rogaland.
Les mer på Sandalsand
Sandalsand har artikler fra andre deler av landet som også omtaler bergkunst:
Kommer det mer?
Denne artikkelen har altså tatt for seg feltene i Stavanger. Fra 2020 er også tidligere Rennesøy og Finnøy kommuner del av Stavanger. Disse er ikke inkludert i teksten. For det meste handler det om skålgroper, men på Bru i tidligere Rennesøy og Ombo i tidligere Finnøy, finner vi også helleristninger. Artikkelen vil bli utvidet med sistnevnte etter hvert.
Det kan også godt komme beskrivelser og bilder fra øvrige helleristningsfelt i Rogaland. Få av dem er besøkt. Disse ligger i kommunene: Eigersund, Karmøy, Randaberg, Sandnes, Sokndal, Sola, Strand og Vindafjord. En del av dem ligger skjult under vegetasjon.
