Pages Navigation Menu

Grensesteiner i Stavanger

Grensesteiner i Stavanger

Gjennom de 180 årene som er gått siden Stavanger oppstod som kommune, har kommunegrensene blitt endret hele sju ganger. Etter noen av endringene finnes det fremdeles rester av de grensesteinene som ble satt opp. Vi skal nå lete fram de gjenværende, stein for stein.

 

Endringer i kommunegrensene

Først en liten forklaring. Stavanger er selvsagt langt eldre enn 180 år, men det var i 1837 at Stortinget vedtok de såkalte Formannskapslovene som delte landet inn i by- og herredskommuner med et visst monn av lokalt, kommunalt selvstyre. Før den tid hadde vi jo hatt de statlige amtene, og ellers var det prestegjeld og gårdseiendommer som definerte de offentlige grensedragninger på kartene.

Kun 11 år etter Stortingsvedtaket fikk Stavanger sin første utvidelse, i 1848. Inntil da besto kommunen bare av området rundt Breiavatnet og Vågen. Grensen lå mot sør ved dagens Museum, i nord ved dagens Konserthus, i vest på nedsiden av Løkkeveien og i øst gikk grensen ved Østervåg. I 1848 ble bykommunen utvidet med havneområdet øst til Nordkronen, ytterst i Pedersgata. Hetland kommune bygget få år etter sin kirke kloss opp til grensen.

Neste byutvidelse kom i 1866. Da ble det trukket en linje fra Kalhammeren i nord, opp til Byhaugen, sør til Mosvatnet. Halve vatnet ble liggende i Stavanger, men det ble så trukket en linje tilbake mot sentrum på vestsiden av Vålandshaugen. Det som i dag er det gamle sykehusområdet ble inkludert. Dessuten kom de første byøyene inn som del av Stavanger kommune – Grasholmen og Sølyst. Kartet under viser dette i større detalj. Klikk for å utvide det i større format.

 

Bykart Stavanger 1923

Dette bildet og de andre bildene i denne artikkelen kan forstørres. Kilde: Stavanger kommune

 

Neste byutvidelse kom i 1878 da mer av strandsonen langs Byfjorden ble trukket inn. Det samme skjedde med Buøy og Engøy, og enda større biter av Våland og Storhaug – helt fram til Emmausveien og Lervig.

Det kom altså tre runder med kommuneutvidelser på 1800-tallet. Fire endringer kom til på 1900-tallet.

Den første fant sted allerede i 1905. Da sikret kommunen seg ekspansjonsrom i en litt større bit av Storhaug, midtpartiet, og dessuten enda mer av Våland. Hele Mosvatnet ble innlemmet i Stavanger, sammen med en liten bit ved dagens Tjensvollkryss.

Resten av Våland, Storhaug og de delene av Tjensvoll som ligger nærmest Mosvatnet ble så inkludert i den voksende bykommunen i 1923.

I 1953 ble det gjort en mindre endring ved at Saxemarka og deler av Hillevåg kom med. Av sistnevnte tilsvarte overføringen fra Hetland kommune den gårdseiendom kommunen faktisk eide, nemlig Arbeidsgården.

Neste, og foreløpig siste grensejustering fant sted i 1965. Da kom hele Madla inn som del av Stavanger. Hetland kommune ble også inkludert med unntak av Riska på andre siden av Gandsfjorden. Det området gikk til Sandnes som også hadde fristet en lang historie som inneklemt by og nå vokste seg geografisk vesentlig større med også å få med seg Høyland. Dette er nå 50 år siden og kommunekartet har ligget uendret siden det.

 

Grensesteinene

Det var imidlertid ikke grenseendringene i seg selv denne artikkelen skulle omhandle. Det har seg nemlig slik at det rundt om i dagens Stavanger kommune finnes 18 steiner som angir grensene på et eller annet tidspunkt. Noen av dem finner vi igjen i kommunen sin kulturminneplan. Den og andre kilder antyder ytterligere seks grensesteiner rundt om i byen. De sistnevnte har ikke latt seg verifisere.

 

Grensesteiner4-red

Den mangelfulle fortegnelsen over grensesteiner i Stavanger kommunes kulturminneplan.

 

Her kommer en presentasjon av de 18 som Sandalsand har funnet. Disse og fem andre med spesifisert adresse er inkludert i kartet under. En uspesifisert stein ved Mosvatnet i kommunens oversikt, er ikke inkludert her. Kartet kan ekspanderes i større skjerm og markørene kan klikkes på. Det ligger forøvrig en tabellarisk framstilling nederst i artikkelen.

 

 

Madla / Sola ved Liapynten

Rogaland - Stavanger - Grensestein Madla-Sola - Hafrsfjord - Liapynten - Jærkysten

En gang gikk grensen mellom Sola og Madla herreder ved Liapynten innerst i Hafrsfjord. Nå er det Stavanger og Sola som møtes ved denne steinen. Den står kloss i riksveien. Steinen er ikke med i kommunens oversikt.

 

 

Ernst Askildsensgate?

Jeg kom i en annen kilde over en opplysning om at det mellom Ernst Askildsensgate og Madlavollveien skal stå en stein som markerer grensen mellom Madla og Hetland inntil 1965. To bronseplater med inskripsjoner er innfelt. Jeg vil anta det handler om flyttblokken (kampesteinen) som ligger i hagen til to naboeiendommer, og ikke en tilhogget stein som de andre i denne artikkelen. I så fall skal den ut. Kartmarkøren er plassert på denne store steinen.

 

Madlaveien / Sisikveien

Rogaland - Stavanger - Grensestein Madla-Hetland - Krysset Madlaveien og SisikveienDerimot finner vi fremdeles en stein som viser grensen mellom Madla og Hetland på Madlaveien. Den står i støygjerdet ved inngangen for fotgjengere til Sisikveien. En gang gikk Sandalsveien inn fra Madlaveien her. Heller ikke denne steinen er med i kommunens oversikt, men så har da heller ikke kommunen med noen grensesteiner fra de arealer den tilegnet seg for 50 år siden.

 

To forsvunnede steiner fra 1953?

Rogaland - Stavanger - Grensesteinområde ved Sørmarkveien 51

Ullandhaugveien 115 (1953) og Sørmarkveien 51 (1953). Det er Stavanger kommune som oppgir disse to adressene, men ved befaring lar de seg ikke påvise. De kan være gjemt bort inne i private hager eller være bortkommet på annen måte.

Den første steinen skal stå midtveis i skråningen opp mot Ullandhaug, nordvest for huset. Den andre adressen er like bortenfor Sørmarka Arena. Bildet viser området ved Sørmarkveien 51 der steinen skal være plassert, like nordvest for eiendommen.

 

To forsvunnede steiner fra 1879?

Boknaveien 34 (1879) og Norheimssvingen (1879) er begge nevnt av kommunen. Vi er i en svært bratt skråning mellom Byfjorden og Tastaveden. Her ble kommunens yttergrense mot nord trukket i en rett linje i 1878. Det kan være at steinene står et eller annet sted fremdeles, men det er lite framkommelig i dels friområde, dels hager.

Det eneste jeg kom over nord for Norheimssvingen var en flyttblokk, og de ble jo ofte før brukt som grensemarkører.

 

Klovsteinen 1923 nr 16

Rogaland - Stavanger - Grensestein 1923 nr 16 - Ved Klovstein på Eiganes-StokkaDen neste er derimot udiskutabel og lett å finne. Vi er i et område der det fra virkelig gamle dager ble trukket en grense mellom gårdene Eiganes, Stokka, Tjensvoll. Her finner vi svære steinformasjoner i form av flyttblokker. Imidlertid finner vi også nummer 16 av grensesteinene fra 1923 her.

 

Gamle Madlaveien 14 (1905 nr 34)

Rogaland - Stavanger - Grensestein 1905 nr 34 - Gamle Madlaveien 14Dette er en stein som står langs gateløpet som tidligere het Madlaveien. Veien ble lagt litt om inn mot Mosvatnet og etterlot seg en liten veistump. Den heter Gamle Madlaveien og er tilgjengelig som en blindvei inn fra bensinstasjonen. Steinen står på utsiden av veien, i vollen inn mot (nye) Madlaveien. Det er nok denne steinen kommunen adresserer til som Madlaveien 95 i sin oversikt.

 

Eiganesveien 164 (1923 nr 14)

Rogaland - Stavanger - Grensestein 1923 nr 14 - EiganesveienPlasseringen av denne steinen stemmer veldig godt med gamle kommunekart, og steinen står da virkelig her også. Derimot står den ikke oppført i kommunens oversikt.

 

Vestsiden av Mosvatnet

Kommunen hadde allerede i 1878 sikret seg delvis eierskap til Mosvatnet. Det var et strategisk grep for å sikre vannforsyningen til byen, noe som i den store bybrannen i 1866 hadde vist seg å være svært prekær. Grensen som ble trukket i 1905 inkluderte nå hele vannet, og det ble satt opp en serie med grensesteiner langs vannbredden på vestsiden.

Kommunen oppgir at det skal være hele sju grensesteiner langs Mosvatnet, men en av dem kan jeg ikke oppdrive. (De oppgir også et hestedrikkekar, uten at jeg helt kan forstå hva det har med grensesteiner å gjøre. Drikkekaret står nå likefullt på stedet, men kan neppe være særlig å drikke av for hverken hester eller andre.)

Derimot vil man finne nummer 30 like utenfor Kunstmuseet. Deretter følger de på linje inn mot Mosvangen, på innsiden av turveien: 28, 27, 26, 23 og 22. Hvor det er blitt av nummer 29, 25, og 24 vet jeg ikke.

 

SUS (1923 nr 5)

Rogaland - Stavanger - Grensestein 1923 nr 5 - Innkjørsel til P-hus SUSVi skal så gjøre et lite byks mot øst. Like ved innkjørselen til parkeringshuset under pasienthotellet finner vi en stein fra 1923.

Den er ikke inkludert i kommunens liste, men grensedragningen ble vitterlig trukket akkurat forbi her.

 

Rogaland - Stavanger - Grensestein 1923 nr 4 - Øvrebøveien 34Øvrebøveien 34 (1923 nr 4)

Derimot har kommunen oppgitt at det skal være en stein i Øvrebøveien 34, som ligger like sør for Teknikken. Den steinen står sementert oppå en stor rund stein innerst til venstre i hagen.

 

Vålandshaugens tre steiner

Neste stopp er et flott høydedrag i byen med et karakteristisk tårn på toppen av det tidligere vannbassenget. Her finner vi ikke mindre enn tre steiner: 1879 nr 41, 1879 nr 43 og 1905 nr 13. De står tett ved hverandre like under Vålandstårnet, på sørsiden. Kommunens kulturminneplan oppgir to steiner fra 1905, hvilket er feil. Dessuten oppgir de en relativ referanse til en stein fra 1872, men det skal være 1879 (etter grensejusteringen året før).

 

Figgjogata 9 (1905 nr. 3)

Rogaland - Stavanger - Grensestein 1905 nr 3 - Figgjogata 9Inkludert av kommunen i sin oversikt. Steinen står i hagen mellom to eiendommer: Figgjogata 9 og Nedstrandsgata 59.

Du ser den fra gaten ved sistnevnte adresse, men du kan jo be om å få komme inn i hagen for å ta den nærmere i øyesyn. Det er jo egentlig ganske fabelaktig at denne type kulturminner faktisk står igjen, selv inne i private hager, godt over hundre år etter at de ble satt opp.

 

Emmausveien (1879)

Rogaland - Stavanger - Grensestein 1879 - Emmausveien-KopervikgataSteinen står i krysset med Koperviksgata og er inkludert i kommunens liste. Steinen er blitt hvitmalt og fått teksten markert med svart farge.

Det ene hjørnet synes å ha blitt stygt skamfert med årene, men det er jo flott at den er beholdt. Den fyller jo snart 140 år.

 

Les mer

Dermed er vi kommet til veis ende. Det er selvsagt slik at dersom det skulle dukke opp flere steiner, så blir artikkelen og kartet oppdatert.

Det må legges til at denne form for grensesetting er rimelig dynamisk, og den viser at samfunnsutviklingen går sin gang. Endringer i kommunegrenser det samme. Man kan jo merke seg at ikke en eneste gang er Stavangers grenseendringer skjedd uten protester fra omliggende kommuner. Hver prosess har tatt lang tid og med relativt små endringer for hver gang. Justeringen i 1965 var den mest dramatiske.

Grensesteinene står igjen om det som engang var. Selv opplever jeg det slik at de burde ivaretas bedre, sikres skilting, vern og i det minste gis korrekt omtale i kommunens egen kulturminneplan.

Videre: Slike grensesteiner er ikke eneste markører av grenselinjer i landskapet. Fra gammelt av brukte man ofte flyttblokker, altså kampesteinene fra istiden, som markører i terrenget. I motsetning til de presenterte grensesteinene har de heller ikke så lett for å forsvinne. Les om flyttblokkene i Stavanger, her på Sandalsand. Er du opptatt av Stavanger? Klikk gjerne kommunenavnet i ordskyen i høyremargen for å få opp alle artikler.

Tabelloversikten viser (a) de 18 steiner som er funnet, (b) de 5 som kommunen og andre har gitt en adresse til, men som ikke er gjenfunnet, og (c) en uspesifisert ved Mosvatnet.  

 

AdresseÅr og NrMerknad
Vålandshaugen1879 nr 41
Vålandshaugen1879 nr 43
Norheimssvingen1879 nr xUsikker
Boknaveien 341879 nr xUsikker
Emmausveien1879 nr x
Figgjogata 91905 nr 3
Vålandshaugen1905 nr 13
Mosvatnet1905 nr 22
Mosvatnet1905 nr 26
Mosvatnet1905 nr 27
Mosvatnet1905 nr 28
Mosvatnet1905 nr 30
Gamle Madlaveien 161905 nr 34
Mosvatnet1905 nr xUsikker
Øvrebøveien 341923 nr 4
SUS P-hus1923 nr 5
Eiganesveien 1641923 nr 14
Klovsteinen1923 nr 16
Mosvatnet1923 nr 23
Ullandhaugveien 1151953 nr xUsikker
Sørmarkveien 511953 nr xUsikker
Ernst AskildsensgateMadla-HetlandUsikker
Madlaveien / SisikveienMadla-Hetland
Madla / Sola ved LiapyntenMadla-Sola

 

 

4 Comments

  1. Hei. Jeg mener å huske en lignende stein like nord for Lagårdsveien 78, Den står i en beplantning og gamle Rogaland politikammer var engang nabo like sør for den.

    • Takk for innlegg. Det kan være den steinen som ble reist til minne om han som initierte byggingen av Lagårdsveien. Den står nemlig der i veikanten.

  2. Takk for denne oversikten!

    Du har forholdt deg til kulturminneplanen fra 1995, men det hadde nok ikke hjulpet så mye om du brukte 2010-utgaven; der har vi bare videreført opplysningene, om jeg husker rett (men koordinatfestet de store flyttblokkene som er grensesteiner mm.). Neste gang må vi jo ta med det du har presentert her, og se om vi klarer vinne igjen noen flere av de savnede?

    Vennlig hilsen

    Hanne Windsholt
    byantikvar

    • Så flott at du/dere vil gripe fatt i dette! Det kan jo fort bli at det dukker opp flere grensesteiner. Som du vil se av lenken i artikkelen, og av den innkopierte tabellen, så har jeg brukt siste (2010) versjon av kulturminneplanen. Den forrige ble konsultert, men listen er identisk. Sjekk gjerne også artikkelen om «Flyttblokker i Stavanger«. Merk at kulturminneplanen omtaler fire av de fem flyttblokkene som er fredet. Den som mangler er «Vandresteinen» ved Teknikken.

Kommenter