Pages Navigation Menu

Garmo stavkirke

Garmo stavkirke

Det er fantastisk at den gamle kirke er tatt vare på for ettertiden, og at den er gjort tilgjengelig for oss alle på Maihaugen friluftsmuseum i Lillehammer. Der er imidlertid noen «men» knyttet til stavkirken.

 

Bakgrunn

For å ta det med en gang. Garmo stavkirke er flyttet fra sitt opprinnelige sted på Garmo i Gudbrandsdalen, 160 km fra Lillehammer. Den var blitt revet i 1882 og alt materiale solgt til høystbydende rundt om i bygda. Menigheten hadde nemlig i 1879 fått en ny og større kirke. Trond Eklestuen het mannen som kjøpte det meste av materialene, og han kom i kontakt med Anders Sandvig på Lillehammer, tannlegen som var blitt så intenst opptatt av å ta vare på norsk landsens bygningsarkitektur og gjenstander.

Eklestuen og Sandvig fikk på begynnelsen av 1900-tallet samlet sammen svært mye av materialene, og i 1921 ble kirken igjen reist, men nå på ny tomt på De Sandvigske Samlinger, altså Maihaugen i Lillehammer. Man sier gjerne at kirken ble rekonstruert, men det var en ganske fri rekonstruksjon for den var aldri ment å skulle bli flyttet. Noe nytt trevirke måtte derfor skjøtes på, og resultatet ser ut fra gamle bilder av eksteriøret ut til å være temmelig likt originalen. Men, og dette er det siste men, inventaret er nesten ikke fra Garmo gamle kirke, men fra flere andre kirker rundt om.

Når det er sagt, så regnes likevel kirken som en av landets 28 gjenværende stavkirker, og er med det automatisk fredet. Og takk for det.

 

Oppland - Lillehammer - Maihaugen - Garmo stavkirke

Ikke alle norske stavkirker er utstyrt med dragehoder. Det har Garmo.

 

På Garmo finnes fremdeles tuftene etter kirkestedet. De har aldri blitt arkeologisk undersøkt og vi vet derfor ikke hvor gammel hverken kirken eller kirkestedet er. Kirkestedet kan gå så langt tilbake som til 1021, etter Snorres tidfesting. Den eller de første kirkene ble senere avløst av stavkirken vi i dag ser kneise på haugen når vi passerer besøkssenteret på Maihaugen. Noe av tømmeret antyder midten av 1100-tallet, andre deler 1200-tallet og senere. Vanlig tidfesting for bygging av kirken er en eller annen gang på 1200-tallet.

Uansett, kirken ble først bygget som en enkel, enskipet langkirke med smalt kor, og med svalgang på utsiden som skikken ofte var. Senere (1690) ble det anlagt en takrytter (spir) med plass til kirkeklokker, og svalgangen ble tatt bort. Førti år etter (1730) ble kirken utvidet og gjort om til korskirke med tverrskipet i laft. Korsformen var inspirert av Oslo domkirke og populær i sin samtid.

Innvendig stammer kun døpefonten i kleberstein (1100-tallet) og et maleri fra den opprinnelige stavkirken på Garmo. Flere malerier som hang i kirken som ble revet i 1882, finnes i dag på Glomdalsmuseet i Elverum, de originale dragehodene på taket er å finne i Oldsaksamlingen i Oslo, korbuen står i den nye kirken på Garmo, mens altertavle, preikestol og andre malerier er i privat eie i Lom. Den preikestol som i dag står i kirken på Maihaugen er fra 1738 og stammer fra Romsdal, mens altertavlen (1695) er hentet fra Lillehammer kirke. Sittebenkene stammer fra Vestre Gausdal.

Kirken på Garmo var en av flere annekskirker, småkirker, i Gudbrandsdalen. Den store stavkirken finner vi fremdeles på Lom.

 

Oppland - Lillehammer - Maihaugen - Garmo stavkirke

De er ikke veldig forseggjorte, portalene til Garmo. Men sjarm og elde har de.

 

Opplevelser

Mine besøk har vært begrenset til utenom sesong, og uten å bli invitert inn til bryllup og desslike. Det betyr at jeg ikke har fått kommet inn dørene. Derimot er opplevelsen av å komme opp fra museumsinngangen mot kirken på haugen uimotståelig uansett årstid. Den kneiser vakkert der oppe på bakketoppen, like ved en av de mange dammene på Friluftsmuseet.

Det er bare å gå inn gjennom den vakre portalen, suge inn duften av tjære og se opp mot dragehodene som pryder taket. Dørene, og ikke minst beslag og nøkkelhull er et kapittel for seg. Det er ikke mange forseggjorte utskjæringer, ingen overdådige portaler å spore. Stilen er nøktern i eksteriøret, likeså i interiøret etter hva vi kan lese.

Det er sannelig mye annet å oppleve på Maihaugen også, men det er kanskje ikke å gå for langt å konkludere med at Garmo stavkirke langt på vei er juvelen i kronen over salige Anders Sandvigs livsverk. Så ligger han da også begravd like bak kirken.

 

Praktisk

Kirken står altså inne på friluftsmuseet Maihaugen. Du ser den lett fra parkeringsplassen og museumsbygningen. Portene står åpne til langt på kveld året rundt, noe som gjør at kirken kan oppsøkes omtrent når man måtte ønske. Det gjelder eksteriøret. Skal man innenfor dørene til kirken, gjelder det å komme hit på dagtid i sommersesongen. Finn all mulig praktisk informasjon på Maihaugen sine nettsider.

Kartet under viser kirkens plassering, like innenfor portene.

 

 

Les bakgrunnsartikkelen om stavkirker i Norge på Sandalsand for å øke din kunnskap om dem. Artikkelen inneholder en rekke lenker til videre fordyping. Konsulter dessuten hovedsiden om Religion for mer relatert stoff.

Den som vil lese seg opp på Garmo stavkirke spesielt, bør sjekke disse lenkene (tilfeldig rekkefølge): Kirkesøk, FriluftsmuseumStavkirke.no, Stavkirke.infoNorske kirkebygg, RiksantikvarenWikipedia / Kunsthistorie (likt innhold), og guidemanualen fra Lillehammer museum.

Finn flere Sandalsand-artikler fra Lillehammer.

Se flere bilder under:

 

Kommenter