Pages Navigation Menu

Gamle Aker kirke er Oslos eldste bygning

Gamle Aker kirke er Oslos eldste bygning

Byens eldste, og da i betydningen eldste bestående bygning, stammer fra ca 1150. Det er et monumentalt byggverk med en strålende beliggenhet, men det er ikke alt som stammer fra middelalderen. Vi skal se bak i tid, og vi skal se hvordan bygningen i dag framstår.

 

Bakgrunn

Dateringen av de norske kirkene fra middelalderen er oftest forbundet med stor usikkerhet. For Gamle Aker blir den første gang omtalt i 1080, men det dreier seg nok om en eldre kirke, kanskje i tre. Stilhistorisk havner vi nok i realiteten med en byggeperiode henimot midten av 1100-tallet. Skipet er like langt som Hallvardkatedralen i dagens Gamle Oslo (28 meter), men totallengden er 40 meter. Det var kalkstein som ble benyttet, fra brudd ved dagens Vår Frelsers gravlund like ved, og fra Hovedøya der et kloster ble oppført omtrent på samme tid. I tillegg til Hallvardkatedralen har Gamle Aker slektskap med Nikolaikirken på Hadeland og Domkirke(-ruinen) på Hamar.

Kirken har form av en romansk basilika med tre skip: et høyt midtskip over to smalere og lavere sideskip. Koret avsluttes med en apsis (halvsirkel) mot øst og sakristiet ligger ut mot nordenden av koret, også den med en apsis. De store innvendige runde pilarene er pent utformet, med begrenset forskjønning i overgangene. Ytterveggene er tykke og på yttersiden kledd med såkalte kvadrer. Kvadersteinen krevde meget nøyaktig hogging på fem av de seks sidene. Dette krevde dyktige håndverkere og lang tid, noe som gjorde steinarbeidene særskilt kostbare. Samtidig ga det kirken en ekstra høy status. Svært få av landets kirker har så omfattende bruk av kvaderstein som Gamle Aker. Vi ser kontrasten i øvre del av skipet på Gamle Aker, der er den grovere hugget også på utsiden.

Dette er en stor kirke, og den stod da også på en storgård i middelalderen. Den gang var det de rikeste i landet som kunne bekoste steinkirker, og jo rikere de var, jo større og vakrere ble kirken. Nå var det likevel slik at Gamle Aker kirke ble liggende organisatorisk under Nonneseter kloster nede i Oslo fra 1168 og fram til reformasjonen. Senere ble den underlagt Akershus slottskirke og deretter privatisert fra 1723 og fram til midten av 1800-tallet. Da var den så ille tilredt gjennom århundrer med branner, plyndring og manglende vedlikehold at bare skallet sto igjen.

 

Oslo - Gamle Aker kirke

Den utgjør et mektig inntrykk, den eneste middelalderkirken i Oslo

 

Trusselen om riving hadde hengt over kirken like siden begynnelsen av 1700-tallet, men rundt midten av 1800-tallet ble en redningsaksjon igangsatt og ved Christianias kommuneutvidelse kom kirken i hendene på nye eiere. En større restaurering ble gjennomført i 1861 med den viktige endringen at det store sentraltårnet ble ført opp og vinduene noe utvidet. Grunnformen fra middelalderen er imidlertid original. Interiørmessig ble det ikke gjort større grep før på 1950-tallet. Da ble hvitkalkingen innvendig fjernet og man forsøkte å tilbakeføre interiøret til et eldre uttrykk. Her finner vi blant annet en prekestol fra 1715. Ikke desto mindre, ingenting av middelalderinventaret består.

Vi kan legge til at kirkegården var i av og på-bruk fra middelalderen og fram til 1940-tallet, og er således en attraksjon i seg selv.

I en beskrivelse av Gamle Aker kirke kommer vi ikke unna dragehulene. Der er nemlig et sagn som sier at kirken hviler på fire stolper av rent gull. Under stolpene var der et lite tjern hvor fire gullender hadde sitt tilhold. Det som er mer belagt med fakta er at det i middelalderen og tildels framover i århundrene ble utvunnet sølv i berget rundt kirken. Av slikt spinnes det naturligvis enda flere sagn, nemlig det om at det ligger en sølvskatt i grunnen som voktes av en stor drage. Litt fakta igjen: Den som leter vil finne fossiler i steinmurene. Se etter blekksprut.

 

Oslo - Gamle Aker kirke

Det skulle ikke være mange vinduer i en middelalderkirke

 

Opplevelser

Når vi skal oppsøke Gamle Aker kirke høver det best å komme opp bakken fra en av endene av Akersbakken som passerer kirken og dens gravlund, eller opp Telthusbakken fra Akerselva. Da får vi det rette inntrykk av hvor monumentalt dette 900 år gamle byggverket framtrer, på sin egen høyde. Selv nåtidens bebyggelse bak klarer ikke å kvele inntrykket av at det som møtte forbipasserende må ha vært et inntrykk av sterk gudstro – kombinert med sterk pengemakt.

Det skulle en sterk økonomi til å bære kostnadene ved denne byggingen. Steinen fikk man riktignok fra ganske nært, men den skulle fraktes i store mengder. Videre skulle den hogges, med fremmedarbeidere fra Europa som var skolert innen faget. Det gir et sterkt inntrykk å bare vandre rundt kirken, beundre steinarbeidet, observere hvor massivt det virker og tenke seg tilbake da det var færre vinduer, mindre vinduer, enn vi ser i dag.

Den dagen jeg kom hit med mitt kamera var der begravelsesbiler parkert i oppkjørselen. Det gjorde at noe innvendig inntrykk ikke kunne skapes og gjengis her. Jeg får vise til kildeoversikten nedenfor.

La meg bare legge til at Pilegrimsleden til Nidaros passerer forbi. Det er markert med en stein ved kirken som viser at det er 639 km til Trondheim. Tilsvarende steiner er satt opp flere steder nordover.

 

Praktisk

Som kartet under viser, ligger kirken omringet av sin egen gravlund, som en slags forlengelse av Vår Frelsers gravlund. Sistnevnte er en attraksjon i seg selv og da kanskje særlig den delen som kalles Æreslunden. Her finner vi en rekke gravmonumenter for særdeles kjente nordmenn gjennom historien. Videre skal besøkende til kirken merke seg den yndige Telthusbakken som går ned til Maridalsveien. Her finner vi på den ene siden små trehus og på den andre siden parsellhager. Nedenfor Maridalsveien slynger Akerselva seg forbi, en annen stor attraksjon i byen.

 

 

Den som vil lese seg litt opp på Gamle Aker kirke bør konsultere Wikipedia, Lokalhistoriewiki, Kulturminnesøk, Gamle Aker kirke, Gamle-aker.no, Pilegrimsleden, Norske kirkebygg, og Kirkesøk. Gamle bilder finner vi på Oslobilder. Av bøker vil jeg trekke fram Øystein Ekroll sin «Med kleber og kalk«, og særlig «Kirker i Norge» av Ekroll, Morten Stige og Jiri Havran.

Les Sandalsands artikkel om Middelalderkirker og -klostre i Oslo og slå like gjerne opp alle artikler om Oslo for andre attraksjoner i byen. Dersom du er interessert i middelalderens kirkebygging i Norge kan du lese videre om både steinkirker og stavkirker.

Her ser du flere bilder fra kirken. Klikk og bla.

 

Kommenter